1 / 20

Internett , del 2

Internett , del 2. Kirsti E. Berntsen, IDI, NTNU keb@idi.ntnu.no. Kollokvium ti 24.2 kl 10-1245. Tema : Teknologi determinisme  Sted : H2 – Hovedbygget – nordøstre hjørne Forberedelse:

effie
Download Presentation

Internett , del 2

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Internett , del 2 Kirsti E. Berntsen, IDI, NTNU keb@idi.ntnu.no

  2. Kollokvium ti 24.2 kl 10-1245 Tema : Teknologi determinisme  Sted : H2 – Hovedbygget – nordøstre hjørne Forberedelse: Følg med i media. Finn 2 eksempler på utsagn som kan tolkes i retning av en tro på / argumentasjon for teknologi determinisme. ( - evt. det motsatte ). Eksemplene vil inngå i grunnlaget for diskusjonen i gruppene.

  3. Hva ER Internet ?? • Det fysiske nettet • Protokollene (ca. 200 for tida) • Organisasjonen • “The Internet is... • •... A technology • •... A society • •... A dream “

  4. Om metaforer • Å forstå og beskrive noe ukjent med noe kjent • Valg av metaforer spiller en rolle i forhandlinger og konflikter • Fremmer visse forståelser, skjuler andre

  5. Utbredelsen Teknologien Funksjonalitet Økonomien Organiseringen Aktørene Verdensoppfatning Holdninger Visjon Rolle Metaforene Forskjellige historier / ulikt fokus Farges av:

  6. Postsystem Kyberrom Motorvei Massemedium Handelsplass Bibliotek/ klasserom Hjem Internettmetaforer

  7. Utbredelsen:Hvordan spredde Internet seg ? • Piggy-back på Unix som åpen kildekode (open source) • Nettverk mellom universitetenes informatikk-miljø • Etter hvert : resten av akademia • Private FoU-miljø: Nettverkseksternalitet a la Grindley • Så kommersielt (fra 1992) • Så World Wide Web = http:/www. ..

  8. Internet statistikk Norge,okt 2003 (nov. 2002) • (2.673.000) 2.849.000 > 13 år har tilgang (75,7%; 79%♂/ 73% ♀) • (2.228.000) 2.502.000 brukt nettet siste 30 døgn (72%♂/ 61% ♀) • (1.465.000) 1.675.000 bruker nettet daglig (59%) • (1.223.000) 1.265.000 husstander har tilgang • ( - ) 1.558.000 har tilgang på jobb • ( - ) 23% av de over 60 år (www.gallup.no)

  9. Teknologi / økonomi / funksjonalitet4 faser i internetts historie • Den militære fasen (70-tallet): pakkesvitsjing/ IP/ desentralisert kontroll / pragmatisk • Informatikerfasen – akademiske IT-miljø (1978-1987): TCP/IP; ftp; epost • Den akademiske fasen – akademia generelt (1987-1993): news, chat, frittstående PC m/egen CPU kapasitet, ulike nett • Den kommersielle fasen (1993 - ): www, hypertext (html), browser, url …..

  10. kilde_:Harald Alvestrand Cisco Fellow, IETF chair

  11. ARPA (US Defence Advanced Research Projects Agency) NSF (National Science Foundation) CSNET (Computer Science Network) Split til : MILNET & ARPANET 1970 ICCB : (Internet Configuration Control Board ) 1983 IAB Internet Activities Board 1989 IETF Internet Engineering Task Force IRTF Internet Research Task Force 1992 Internet Society (non-profit)oppsyn med IAB, IETF Organiseringen

  12. Organisering.. • Kjernemiljø av teknologer • Åpen kildekode • Desentrale prioriteringer / mangfold • Dugnadsånd … • Request for comment, forslag, testmiljø, • Konservative vedtak – ivareta alle behov og teknologier • Demokrati – Anarki? – konferanse + et styre som gjør vedtak

  13. Organisering påvirker • Viktige politiske beslutninger (kommersielle fase) • The Internet Society • Domenepolitikken : offentlig anliggende • Privatisering og kommersialisering • Internasjonalisering • Viktige teknologiske nyvinninger: • HTML • WWW • Mosaic, Netscape ... • PC’en utfordres

  14. Funksjonalitet – Brukerdrevet Utvikling • “poor mans arpanet”= USENET (1979) • UUCP (Unix to UNIX COPY) – Freeware fra AT&T, oppringt samband : filhenting + newsmail • Bitnet ( Because it’s there) (1981) • IBM RJE (remote Job entry) : mail • CERN : www og hypertext

  15. Internetts bemerkelsesverdige suksess: Mangfold • Internett som “sosialistisk” triumf • Alternative systemer fantes • Internett som “kollektiv” triumf • Nytt paradigme for teknologiutvikling? • Internett som “subkulturell” triumf • Brukerdrevne innovasjoner • Internett som “underdog’ens” triumf • De unge “slo” de gamle

  16. Komplekst aktørbilde i dag • Det “gamle” akademiske og tekniske internettsamfunnet • IT-bransjen: Hardware- og softwareprodusenter, adgangs- og infrastrukturtilbydere, IT-konsulentselskaper • Telekompanier • “Tradisjonelle” mediakonsern • Den kommersielle sektoren generelt • Offentlige myndigheter • Individuelle brukere

  17. “Som å endre Jumbojet´en i lufta” Holde stabilt • imøtekomme nye • behov og brukere • forsvare investeringer • ikke forvirre brukere DILEMMA Forandre • I motsetning til: Televerkets overgang fra 6- til 8-sifret tlf.nr.

  18. De mange standardene • Utfordringer : organisering og opprettholde idealene; • sikkerhet, spam, identitet, • involvering av den fattige verden

  19. Take-aways • Internetts historie er full av overraskelser • Teknologiene kan ikke alene forklare utviklingen • Et artifakt (telefon, PC, mobil) forstås på vidt forskjellig måte • 35 år og amerikansk ingeniør på 70-tallet, • 25årig norsk student på 80-tallet • 14år og skoleelev i Finland på 90-tallet • Det holder imidlertid ikke å kun snakke i generelle termer – vi må studere enkelte case for å vite hvorfor en teknologi overlevde og hva den betydde på forskjellige tidspunkt

More Related