Frivilligheten en ressurs i folkehelsearbeidet, men til hva og hvordan?

1. Frivilligheten en ressurs i folkehelsearbeidet, men til hva og hvordan? • Det offentlige og frivilligheten i et mangeårig og skiftende fellesskap • Veksten i velferdsstaten har endret frivillighetens innhold • Statlig politikk i forhold til frivilligheten fra 1970-tallet • Frivilligheten organiserer seg 1995 - 2005 • Intensjonsavtale mellom KS og Frivillighet Norge i 2011

2. Styrket vekt på frivillighetens deltagelse i folkehelsearbeidet • Stortingsmelding 29 – Morgendagens omsorg «Ta i bruk samfunnets totale omsorgsressurser» • Stortingsmelding 34 - Folkehelsemeldingen «styrket frivillighet og deltagelse i folkehelsearbeidet» • En helhetlig frivillighetspolitikk • Frivillighet som en folkehelseressurs • Lov om Folkehelse – 2011. § 4 slår fast kommunenes ansvar i folkehelsearbeidet «Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor».

3. Frivillighetspolitikk i norske kommuner ? Spørreundersøkelse (KS) i norsk kommuner viser: • Ca. 70 % har ingen slik politikk • Ca. 20 % har en slik politikk/plan • Ca . 10 % vet ikke • Hvis nei, vil en slik politikk bli iverksatt? - 43% nei - 26% ja • Fravær av politikk betyr ikke nødvendigvis at det ikke foregår ulike former for samarbeid

4. Hvorfor er frivilligheten viktig i folkehelsearbeidet • Deltagelse i organisasjoner viktig for den enkelte – NYTTE, TRIVSEL, IDENTITET • Et levende org.liv viktig for samfunnets sosiale kapital - tillit • Frivilligheten fyller oppgaver i lokalsamfunnet der det offentlige ikke strekker til • Frivilligheten gir innspill til utforming av politikken i et lokalsamfunn – demokratiperspektivet • Frivilligheten gir rom for å utløse ressurser som ellers ikke benyttes – ressurssterke pensjonister

5. Hva bidrar til å hindre utvikling av samarbeid mellom kommunen og frivilligheten i folkehelsearbeidet • Manglende bevissthet i kommunene om den betydning deltagelse i lag og foreninger innebærer for den enkelte og for samfunnet • Manglende oversikt/karlegging av de lag og foreninger som er aktive i kommunen • Presset kommuneøkonomi, betyr nedprioritering av disse temaene • Svak evne i mange lag og foreninger til å fortelle om sin aktivitet • «Forgubbing» - liten vekt på medlemsrekruttering – nye medier • Manglende vilje til samarbeid over grenser – fravær av innovasjon

6. Vår oppgave som folkehelsekoordinatorer kan være å: • Skape bevissthet politisk og administrativt om de ressurser som frivilligheten representerer • Skape oversikt over frivilligheten • Synliggjøre de oppgaver i kommunen der folkehelsearbeidet kan «nyttiggjøre» seg frivilligheten • Legge til rette for fysiske møteplasser • Bygge samarbeidsavtaler • Bevisstgjøre frivilligheten på viktigheten av informasjon • Dialogfora / koordineringspunkter • Bistand i form av ulike typer kompetanse • Økonomisk støtte