Internasjonal mediepolitikk

1. Internasjonal mediepolitikk Medie- og informasjonskunnskap 2 Numedal videregående skole Ola Grøvdal 2012

2. Nasjonal og internasjonal medielovgivning • Media er regulert av nasjonale lovverk. • Det finnes ikke noe overbyggende internasjonalt lovverk, men EU har laga retningslinjer som skal sikre fri tilgang på medier mellom medlemslanda og et felles regelverk for TV-reklame. • FN-organisasjonen UNESCO arbeider med å sikre ytringsfrihet i media og tilgang på informasjon og kunnskap for alle. Ola Grøvdal 2012

3. Markedstilpasning • De fleste mediene i verden får inntektene sine gjennom omsetning og markedsandel. • Dette fører til kommersialisering av mediene og de tilpasser seg til markedet, det vil i hovedsak si de gruppene som har størst kjøpekraft og de interessegruppene som kan bidra økonomisk. • Medieeierskapslova regulerer hvem som kan eie hvor mye av mediene, men ikke påvirkninga fra eierne. Ola Grøvdal 2012

4. Media og utvikling av demokrati • UNESCO si målsetting for medieutviklinga er at den bidra til demokratisering. • Mediene er avhengige av og derfor viktige agenter for ytringsfriheta. Bl.a. tester de ut hvor grensene for ytringsfrihet bør gå. • Mediemangfold, sosiale og personlig medierte medier bidrar til å skape og sikre demokratisk utvikling. Ola Grøvdal 2012

5. Uavhengige medier • Uavhengige medier innebærer at de ikke blir styrt av myndigheter eller særinteresser. • Likevel vil alle land ha regler som i større eller mindre grad gjør mediene avhengige av myndigheter eller marked. • I mange land er det risikabelt å jobbe som journalist. I land som Russland blir journalister drept hvert år pga. forhold som de avdekker. Ola Grøvdal 2012

6. «Murens fall» & «den arabiske våren» • Da Berlinmuren falt i 1989, førte det til at mediene i øst-Europa fikk ei friere stilling og bidro aktivt til demokratiseringa. • Som en del av perestrojkaen i Sovjetunionen, tillot president Gorbatsjov større grad av pressefrihet og glasnost (åpenhet) • Seinere har Vladimir Putin fått vedtatt flere lover som innskrenker ytringsfriheta til den russiske pressa. • Revolusjonene som har funnet sted i arabiske land som Tunis, Egypt og Libya blei muliggjort ved bruk av nye medier som mobiltelefon, internett og de sosiale mediene Facebook og Twitter. • Ettersom nye, valgte regjeringer har tatt over, viser de tendenser til å prøve å innskrenke ytringsfriheta, bl.a. ved å straffeforfølge ytringer i media. Ola Grøvdal 2012

7. Mediene i sør • Journalistikken i tidligere kolonier er prega av at de har arva tradisjonene til kolonimaktene. • Mediene blir i ulik grad sensurert. • Utstrakt grad av korrupsjon gjelder også i media. Ola Grøvdal 2012

8. Medienes forhold til urfolk og minoriteter • Den fjerde verden: betegnelse på urfolk som ofte er bosatt i flere nasjonalstater. I Norge gjelder dette for samene. • Nasjonale minoriteter: grupper med opphav i andre geografiske områder som har bodd lenge i andre nasjoner. I Norge gjelder dette bl.a. kvener, romanifolk (ofte kalla tatere) og jøder. • Urfolk har særlige rettigheter knytta til å bevare eget språk, kultur og økonomi jf. FN sin konvensjon om urfolk. Norge har vært en internasjonal pådriver i dette arbeidet og har etablert ei egen samisk journalistutdanning. • Nasjonale minoriteter har ikke tilsvarende rettigheter, men de nye, digitale mediene har gjort det mulig å skape egne mediekanaler. Ola Grøvdal 2012

9. Hvordan framstiller mediene «de andre»? • Elendighetsperspektivet • Fokuserer på sult, fattigdom og elendighet i land i sør og hos minoriteter • Fugleperspektivet • Journalisten har ikke tid til å sette seg inn i forholda og etterspør saker som underbygger fordommer og forhåndsinntatte standpunkt • I hodet på reporteren-perspektivet • Journalisten opptrer som en «turist» som vinkler stoffet ut fra sine egne interesser og behandler de menneskene som faktisk bor der som fremmede, og forholda som eksotiske. To ulike stereotype framstillinger av tutsiene i vestlige medier Ola Grøvdal 2012

10. Krigsjournalistikk • «Krigens første offer er sannheta» – krigsjournalistene hadde egentlig som oppgave å styrke krigsviljen i sitt eget folk. • Under den spanske borgerkrigen og Vietnamkrigen på 1960/70-tallet oppstod det en uavhengig krigsjournalistikk der de rapporterte om det som faktisk hendte. Journalistene blei beskyldt for å undergrave tilliten til myndighetene og egne styrker. • Under krigene mot Irak dekka CNN operasjonene til de amerikanske styrkene sett fra et amerikansk synspunkt, styrt av CIA. Dette medvirka til opprettelsen av Al Jazeera, en arabiskbasert mediekanal, som har en ikke-vestlig vinkling. • Journalisten KenjiNagai blei skutt og drept av burmesiske sikkerhetsstyrker da han dekka demonstrasjonene mot regimet i 2007 Ola Grøvdal 2012

11. Walraffing • Den tyske journalisten og forfatteren Günther Walraff har benytta seg av en egen metode kritisk journalistikk for å avdekke diskriminering og andre negative sider ved samfunnet ved å gå «under cover» som tyrkisk fremmedarbeider, somalisk asylsøker, industriarbeider og butikkansatt. • Metoden har fått betegnelsen «walraffing» og har både tilhengere og motstandere. Ola Grøvdal 2012

12. Kilder: Asbjørnsen m.fl: Mediemøter 2, Aschehoug, Oslo, 2007 (s. 106 -121) Skogerbø: Konflikt eller kuriosa? (http://www.nordicom.gu.se/common/publ_pdf/15_065-076.pdf) nedlasta 08.11.12 Synstnes: Presse og krig (http://brage.bibsys.no/fhs/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_24914/1/IFSInfo0105.pdf) nedlasta 08.11.12 Tørdal: Walraffing (http://ndla.no/nb/node/82349) nedlasta 08.11.12 Ola Grøvdal 2012