Hovudtariffavtalen Kurs for nye tillitsvalde Ulvik 24.09.08

1. Hovudtariffavtalen Kurs for nye tillitsvalde Ulvik 24.09.08

2. Lov- og avtalesystemet Hovudavtalen Stortinget Partar Del A Forhandlingsordningar Del B Medråderett, rettar og plikter m.m. Tariffavtalar Lover • Barnehagelova • Opplæringslova • Arbeidsmiljølova • Ferielova • Likestillingslova • Aldersgrenselova • Pensjonslova • Folketrygdlova • Kommunelova • Arbeidstvistlova • Tenestetvistlova • Hovudtariffavtalen • Lønns- og stillings-bestemmelsar • Forhandlings- bestemmelsar • Fellesbestemmingar • Pensjonsvilkår • Særavtalar • Sentrale SGS/SFS • Lokale særavtalar

3. Hovudtariffavtalen • Fellesbestemmingar • Pensjonsforhold • Generelle lønns- og stillingsbestemmingar (kap. 3) • Sentrale lønns- og stillingsbestemmingar (kap 4) • Lokale lønns- og stillingsnemningar (kap 5) • Lærlingar • Varighet

4. Vedlegg • Stillingskodar med hovudnemningar og rapporteringsnemningar • Lokale retningsliner for redusert bruk av uønskt deltid • Retningsliner for lokale forhandlingar – God forhandlingsskikk • Vedtekter for avtalefesta pensjon - AFP • Vedtekter for tenestepensjonsordning – TPO • Undervisningspersonalets lønnsfastsetting og innplassering i stillingskode – kompetanselønns-systemet

5. Fellesbestemmingane • Innleiande bestemmingar • Tilsetjing • Oppseiing omplassering • Arbeidstid • Godtgjering for særskilt arbeidstid m.m. • Overtid – forskyvd arbeidstid • Ferie • Lønn under sjukdom, svanger-skap, fødsel og adopsjon • Lønn under avtening av verneplikt • Ytingar etter dødsfall/ gruppelivsforsikringar • Erstatning ved yrkesskade/yrkessjukdom • Ansiennitet og andre lønnsbestemmingar • Stadfortredarteneste/ konstituering • Permisjon

6. Nokre kjenneteikn ved lønnssystemet • Minstelønnssystem • Sentral lønnsfastsetjing er berre opplysning om minimumsavlønninga i stillinga • Ulike system for ulike stillingar • Nokre stillingsgrupper: både sentrale og lokale forhandlingar • Nokre stillingsgrupper: heile lønna avtalt lokalt

7. Forhandlingskapitla • Kapittel 3: Generelle lønns- og stillingsbestemmingar • Til dette høyrer forhandlingsbestemmingar for nokre leiarar (for eksempel rektorar og styrarar) • Kapittel 4: Sentralt lønns- og stillingsregulativ • Til dette hører lærarar, førskulelærarar og nokre leiarar • Kapittel 5: Lokalt lønns- og stillingsregulativ • Til dette hører legar, advokatar, arkitektar, rådgjevarar osv.

8. Sentralt lønns- og stillingsregulativ Kap 4 B: Kommunale stillingar Kap 4 C: Undervisnings-personalet • Innplassering etter kompetanse (jf. vedlegg 6) • Ansiennitetsstige til 16 år • Innplassering etter krav til utdanning for stillinga • Ansiennitetsstige til 10 år

9. Minstelønnsplasseringane pr 1.5.2008

10. Ny minstelønnsplassering pr 1.5.2009

11. Minstelønn (sentralt eller lokalt) + Lokale tillegg + Sikringar = Grunnlønn + Funksjonsgodtgjering (og andre tillegg som er avtalte skal ”flyte oppå”) = Årslønn Kva er med i årslønna ?

12. Sikring av lønn • ”Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn”. • Gjeld i høve til minstelønnsnivået for førskulelærar – ikkje lønna til den einskilde førskulelærar • ”Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn”. • ”Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntaket er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning p.g.a. spesiell kompetanse o.a.”. Kor mykje vert bestemt lokalt: ▪1.000?, ▪ 5.000?, ▪ 10.000?, ▪ 20.000?

13. Funksjonsgodtgjering (berre skuleverket SGS 2213) • Sentralt oppretta funksjonar • - Kontaktlærar, rådgjevar/sosiallærar • Lokalt oppretta funksjonar • - t.d. samlingsstyrar, teamleiar • Arbeidsgivar opprettar og legg ned funksjonar • - Når funksjoner leggast ned går funksjonslønnen inn i funksjonsinnehaverens grunnlønn • Kjem alltid på toppen av grunnlønna • Funksjonsgodtgjeringa følgjer funksjonen

14. Lokale tillegg • Lokale tillegg som flyt oppå • Administrative vedtak • Særavtale • Praksis • Er ikkje ein del av grunnlønna • Kjem i tillegg til grunnlønna

15. Døme: adjunkt som er kontaktlærar 1. aug. nytilsett Minstelønn: 334.400 Ekstra ved Tilsetjing 15.000 Grunnlønn: 349.400 Kontaktlærar: 10.000 (funksjonsgodtgjering) Årslønn: 359.400 1. mai året etter Ny minstelønn: 349.000 Tidl. grunnlønn: 349.400 Kontaktlærar: 10.000 (funksjonsgodtgjering) Årslønn: 359.400

16. Døme: adjunkt som er kontaktlærar 1. mai året etter Ny minstelønn: 349.000 Tidl. grunnlønn: 349.400 Generelt tillegg 7.500 Ny grunnlønn 356.900 Kontaktlærar: 10.000 Årslønn: 366.900 1. august same år Minstelønn: 349.000 Tidl. grunnlønn: 356.900 Slutta som kontaktlærar Årslønn: 356.900

17. Døme: adjunkt 1. oktober same år Minstelønn: 349.000 Tidl. grunnlønn: 356.900 Lokalt tillegg 6.000 Ny grunnlønn 362.900 Årslønn: 362.900

18. Innplassering av leiarar • Kan plasserast i to forhandlingskapittel: • Kapittel 4 Sentralt lønns- og stillingsregulativ • Kapittel 3.4 Leiarar • Plasseringa avgjerast lokalt etter drøftingar, og baseres på: • Den lokale leiarstrukturen • Kriterium som sjølvstende, delegert budsjett-, økonomi- og personalansvarer avgjerande

19. Lokalt lønns- og stillingsregulativ (kap. 5) • Partane sentralt bestemmer kva stillingar som skal innplasserast • Forhandlingar om lønn skjer i sin heilskap lokalt • Døme på stillingar: • Advokat, lege, arkitekt, rådgjevar

20. Lokale lønnsforhandlingar • Partane: • Utdanningsforbundet på kommune/fylkesnivå • - Vanlegvis vil hovudtillitsvald vere forhandlingsleiar • Arbeidsgivarrepresentantar frå kommunen/ fylkeskommunen • Avsett pott til forhandlingar (kap. 4) • Dei sentrale partane har framforhandla i oppgjeret pr. 1. mai om det skal vere lokale forhandlingar i kap 4 og kor mykje ein skal forhandle om (i år 1,6 %)

21. Lokal lønnspolitikk • Utviklast mellom partane på verksemdsnivå • Arbeidsgjevar tar initiativ til regelmessig revidering • Utformast slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement • Bygge på Utdanningsforbundet sin politikk • Rolla til arbeidsplasstillitsvald: • Vidareformidle medlemmene sine synspunkt på kva innhaldet i lønnspolitikken bør vere og typar kriterium som skal nyttast i lokale forhandlingar • Gjere den lokale lønnspolitikken kjent og skape legitimitet • Særleg viktig å gå gjennom kriteria som vert lagde til grunn for lønnsendringar i lokale forhandlingar

22. Lokale drøftingar om lokale forhandlingar • Det skal på arbeidsgjevars initiativ haldast eit eller fleire lønnspolitiske drøftingsmøte minst ein gong pr år - på verksemdsnivå - 3.2-møte • Tema: opplegget for forhandlingane, prosessar, prosedyrar, framdrift, lønnspolitikk, kriterium for lønnsendringar • Rolla til arbeidsplasstillitsvald • Gje innspel til HT før drøftingane • Vidareformidle til medlemmene kva som skal skje

23. Kravsprosessen i lokale forhandlingar • Vert ulikt praktisert: • Alt går føre seg på kommune/fylkeskommunenivå • At det går føre seg noko, t.d., samtalar mellom leiar og tillitsvald om prioriteringar - gjeld store arbeidsplassar, t.d. vidaregåande skular • Rolla til arbeidsplasstillitsvald: • Delta i samtalar med leiar dersom partane har vedteke at det skal vere slik • Hjelpe HT i prosessen – t.d. vurdere om medlemmer fell inn under eit kriterium

24. Forhandlings resultat – eventuell anke • Det er arbeidsgjevars plikt å informere de ansatte om resultatet av lokale forhandlinger. Dette kan gjøres skriftlig eller i samtale med den enkelte. • Dette er ikke til hinder for at tillitsvalgte informerer sine medlemmer om resultatet • Anke (bare kap. 4): Dersom partene ikke blir enig i det lokale oppgjøret kan hver av dem bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller ubundet definere den endelige løsningen på tvisten.