Måling

1. Måling En vanlig aktivitet i barnehagen • Barna leker med dukker og skal finne et teppe som de kan legge over dukkesenga - teppet må være stort nok • Barna pakker inn en presang - de må finne et stykke innpakningspapir som er stort nok til å dekke hele pakken • Barna leker sykehus og lager saft til "pasientene" - saften må fordeles likt i de fire glassene • osv.

2. Barns hver dag er rik på situasjonerder benyttes måling • Gi noe eksempler på slik situasjoner.

3. Hensikt med å gjøre målinger Bli kjent med • Enheter • Tall – og ikke kun hele tall • Sammenlikningsord • Prinsipper for målinger Dessuten er målinger • En del av den virkelige verden og gir bl.a. utgangspunkt for samtale • GØY

4. Målinger • sammenlikner to eller flere objekter • er relative • Direkte sammenlikning • Indirekte sammenlikning

5. Enkleste form – direkte sammenligning • Rygg mot rygg • Vippehuske

6. Måleredskaper • Må være funksjonelt • Måltall • Størrelse måleredskap – størrelse måltall • Måleenheten kan variere (kopp, pinne, tau, menskeskropdel.) • Indirekte mål – sette merker

7. Måling - sammenligning • Måling krever en enhet

8. Alle måletall må ha enhet for å være meningsbærende.

9. Menneskekroppen • Er godt utgangspunkt som måleredskap • Det er konkret og ikke abstrakt for barn

10. Målingsaktiviteter dreier seg ofte om (direkte) sammenligning • Barna vil oppleve ovre tid at en slik sammenligning ofte er vanskelig. Hvorfor? • Barna vil oppleve behovet for: • Indirekte mål • Måleredskaper • Måleenheter (standardiserte)

11. Fra direkte måling til indirekte måling • Dette krever en god del forberedelser

12. Fra direkte måling til indirekte måling • Dette krever en god del forberedelser • Den kan være lurt å lære barn å måle riktig.- de to nedrest bilder viser feil måling.

13. Kan vi klare oss bare med en bestemt måleenhet? • Er det rimelig å måle omkretsen av en fotballbane med måleenheten millimeter? • Er det rimelig å bruke måleenheten kilometer for å måle en strykejern ? • Vi trenger flere måleenheter ettersom hva skal måles.

14. Enheter – noe vi er enige om Det metriske system (SI-systemet) har følgende grunnleggende enheter: • Kilogram def: kilogramslodd • Sekund def: 1 s= 9 192 631 770 perioder av 133Cs • Meter def: 1m er så langt lyset går i løpet av 1/299792458 s i tomt rom. • Kelvin (temperatur) • Ampere (strøm) • Candela (lys) • Mol (stoffmengde)

15. Lengdemål • Måleenheter – mening/innhold • Sammenheng • Historie( En svensk fot = 29,690cm, En norsk fot = 31,374cm, En fransk fot = 32,484cm ) • Standardisering – stadig viktigere • SI-systemet/det metriske systemet • Avstanden lyset tilbakelegger i absolutt vakum i løpet av 1/299 792 458 sekund

16. Flatemål • Hvordan måler vi flatemål? • Lengde ∙ bredde (men da regner vi det jo egentlig ut...) • Antall håndflater

17. Flatemål • Måleenheter • Kvadratmeter – m² • Kvadratcentimeter – cm² • Kvadratdesimeter – dm²

18. Hulmål

19. Hulmål • Barns erfaringer • Hvilken bøtte rommer mest? • Hvilket glass er størst (gir mest melk)? • Hvilken kopp får jeg mest kakao i? • Dagligtale • Liter melk/is • Kubikkmeter grus • Håndfull, dash, skvett, osv. • Kopp, spiseskje, barneskje, knivsodd,...

20. Hulmål • Standardisering – enheter • Kubikkcentimeter = terning 1cm ∙ 1cm ∙ 1cm • Kubikkmeter • Kubikkdesimeter • Utforsking (mange muligheter) • Liter (melk, juice) • Hvor mye er ½ liter? • Fylle bøtte med vann – tømme ut • Gamle måleenheter • Pott = 0,96 liter («åtte potte rømme...») • Kanne = 1,93 liter

21. Vekt • Barns erfaringer • Ulik tyngde • Bamse – stein • Full flaske – tom flaske • Vippehuske • Sammenheng vekt – volum

22. Vekt • Gamle måleinstrumenter • Skålvekt • Nye måleenheter • Kilogram • Hektogram (100 g) • Gram • Milligram

23. SI-systemet • Det internasjonale målesystemet (Systeme International d'Unités) • Mest utbredte målesystem i verden • Foreslått ved konferanse for mål og vekt i 1954 og 1960 • Innført i Norge 19. juni 1977 • Land som USA og Storbritannia bruker i stor grad annet system

24. Måling Tid

25. Tid • Hva er kort eller lang tid – avhenger det av hva vi gjør? Opplevd tid kan avvike fra målt tid (Den subjektive tiden og den objektive tiden er sjelden sammenfallende (?))litteraturforslag Michael Ende: Momo eller kampen om tiden

26. Objektiv tid • Årets, månedens og døgnets lengde • Kalender i barnehagen? • Klokker – og andre tidsmålere

27. Subjektiv • Bortkast tid • 10 år er ingen ting, du er bare en guttunge • Jeg har så litte tid til deg i dag.

28. Arbeide med tid Noen viktige momenter • Rekkefølger • Fortid, nåtid, og framtid • Tidsord

29. Rekkefølger • Hendelser følger hverandre i et bestemte mønster. • Frokost middag kveldsmat  1 dag • Vår sommer høst vinter  1 år Gi flere slike eksempler

30. Fortid, nåtid, og framtid • For de minste barna nåtida er viktigste, ”etter middag” kan være like lang som neste dag.- Dette henger med at de har så få erfaringer med tid, det har de rett og slett ikke rykket. • Tid er en vanskelig begrep for barn.- Minutter, timer, dager, uker, måneder …… - Det er ikke like lett å måle en time som en penn.

31. Tidsord • Rekkefølge: før, etter, først , sist, snart, senere, etterpå, neste, forrige, straks. • Relativ tid (avgrenset tidsrom): en stund, et øyeblikk, en dag, en natt, et døgn, en time,…. • Absolutt (bestemte tidspunkt): i dag, i natt, spisetid,…

32. Forslag for tilrettelegge

33. Forslag for tilrettelegge