Kvalitativ metode i medisinsk forskning

1. Kvalitativ metode i medisinsk forskning Studerer meningsfylte helse fenomener

2. Hva slags data gir forskningsmetoden? • Gir kunnskap om personers eller gruppers erfaringer, opplevelser, oppfatninger, tanker, begreper, verdier, normer, handlinger eller følelser.

3. Hva er poenget? • Finne ut hvordan folk erfarer, forstår og fortolker sin egen tilværelse i samsvar med de relasjoner de lever i. • Gi føringer for hvordan vi planlegger helsepolitiske tiltak. Iverksetter tiltak slik at de fremstår som erfaringsnære for de vi ønsker å nå.

4. Hva slags kunnskap? • Avgjørende for å forstå hvordan samfunn fungerer og få forståelse av hvorfor mennesker handler som de gjør i konkrete situasjoner. • For å forstå må vi undersøke hvordan folk erfarer og fortolker verden. • Vi ønsker å forstå hvorfor mennesker handler som de gjør, da blir verden slik de tror den er viktig. • En slik type kunnskap blir spesielt viktig å innse i helsefaglige og helsepolitiske sammenhenger.

5. Kvalitativ forskningsopplegg • Data som ikke kan kvantifiseres, hvor det ikke er et poeng å kvantifisere. • Data kan ordfestes ,men ikke tallfestes. • Data fremkommer gjennom bestemte former for kommunikasjon med og observasjon av dem forskeren studerer.

6. Hva kan kvalitativ forskning brukes til? • Få tak i folks levde erfaringer • Studere sammenhengene i komplekse og sosiale helheter, og til å studere hvordan disse faktisk fungerer i praksis. • Beskrive det som er særegent • Generere hypoteser som senere kan testes ut • Pilotstudier i kvantitative studier • Teste hypoteser

7. Hva kan en ikke bruke kvalitative studier til: • Generalisering i statistisk forstand • Utvalget av enheter er normalt lite (15 - 30 personer) • Utvalget blir ikke trukket tilfeldig, men strategisk. • Har ikke standardiserte spørsmål, benytter intervjuguide som består av stikkord for temaer som ønskes belyst. • Intervjuet utvikler seg som en samtale, som kan gå i ulik retning, alt etter hvem som samtaler. • Stille forskjellig spørsmål for å få frem ulik informasjon og ulike oppfatinger som kan være hensiktmessig å få frem.

8. Reliabilitet og validitet • Reliabilitet gjelder i bunn hvor nøyaktig forskningens arbeidsoperasjon er utført. • Validitet gjelder spørsmålet om forskeren ved hjelp av de instrumenter hun har valgt virkelig belyser det som vil belyses

9. Etiske utfordringer • Informert samtykke • Forskning må oppleves som meningsfylt av informantene • Ansvar for informantene: data beskyttelse, pseudonymer og kamuflasje når nødvendig • Ansvar for assistentene • Ansvar overfor sponsorer og ”døråpnere” • Ansvar overfor kolleger • Egen oppførsel

10. Data innsamlingsteknikker • Deltagende observasjon • Kvalitative intervjuer • Livsløpsintervjuer og narrativer • Fler-lokalisert etnografi • Livsformsintervjuer • ”Grounded theory” • Rapid Rural Assessment og Participatory Assessment.

11. Supplerende innfalsvinkler: • Historiske metoder • Lingvistiske metoder • Fotografiske metoder • Innsamlinger av gjenstander

12. Analyse av kvalitativ data • Dagbøker – personlige • Dagbøker – systematiske • Retrospektivt nedskrevne intervjuer • Båndopptak av intervjuer eller fokusgrupper • Fortellinger nedskrevet av informantene selv • Dokumenter, litterære kilder og avisutklipp • Video/film, foto, tegninger • Gjenstander

13. Anbefalt litteratur • Malterrud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En innføring. Oslo; Tano Aschehoug 1996. • Kvale S. Interviewes. An Introduction to Qualitative Reseach Interviewing. London SAG Publications 1996. • Morgan DE (red). Sucessful focus groups. Advancing the State of the Art. London. SAGE Publications 1993. • Hilden PK., Middelthon AL. Kvalitative metoder i medisinsk forskning – et etnografisk perspektiv. Tidskrift Norges Legeforening 2002; 25: 2473-6.