640 likes | 1k Views
BM2 Miljøteknikk. VANNRESSURSER OG VANNFORURENSNING. Foreleser : Prof. Hallvard Ødegaard Institutt for vassbygging. Forelesning 3: TEKNOLOGIER FOR RENSING AV DRIKKEVANN OG AVLØPSVANN SAMT GJENBRUK AV RESSURSER I AVLØPSVANN. Rensing - hvordan og til hvilket formål?.
E N D
BM2 Miljøteknikk VANNRESSURSER OG VANNFORURENSNING Foreleser : Prof. Hallvard Ødegaard Institutt for vassbygging Forelesning 3: TEKNOLOGIER FOR RENSING AV DRIKKEVANN OG AVLØPSVANN SAMT GJENBRUK AV RESSURSER I AVLØPSVANN Prof. Hallvard Ødegaard
Rensing - hvordan og til hvilket formål? • Det er i utgangspunktet • de samme teknologiene som • benyttes til : • Behandling av drikkevann • Rensing av avløpsvann • Gjenbruk av ressurser i • vann • men de uønskede stoffene • befinner seg på ulike • konsentrasjonsnivå i de tre • tilfellene og hovedvekten på • hva som fjernes er forskjellig Prof. Hallvard Ødegaard
VANNKILDEKARAKTERISTIKA I NORGE KARAKTERISTIKK OVERFLATEVANN Part. Humus Hyg. O2 Fe/Mn Mulig annet * Store, dype innsjøer ++ +/- + +/- + Kaldt vann * Små tjern og vann + --/+ - + +/- Alger, L/S * Eutrofe innsjøer - +/- - + + Alger, L/S * Elver - -/+ - ++ +/- Lukt,smak * Bekker -- +/- -- ++ +/- Lukt, smak GRUNNVANN * Grunnvann i løsmasser ++ ++ ++ -- - Ca/Mg, NO3 * Grunnvann i fjell +/- + - + +/- Radon, fluor * Kunstig infiltrert vann ++ + + -/+ -/+ Overfl.vann karaktér Prof. Hallvard Ødegaard
KVALITETEN I NORSKE DRIKKEVANNSKILDER Svært mange norske vannkilder har for høyt fargetall og TOC-innhold pga vannets humusinnhold. Ca-innholdet er lavt. Prof. Hallvard Ødegaard
BAKTERIOLOGISK KVALITET %-andel av vannverk med registrert E-Coli i råvann i perioden 1980-1992 Prof. Hallvard Ødegaard
OPPSUMMERING NORSK RÅVANNSKVALITET • Det er meget stor variasjon i råvannskvaliteten • Norsk overflatevann er surt, bløtt, lite saltholdig, • svært ofte humusholdig og ikke bakteriologisk • tilfredstillende • Norsk grunnvann er mer likt norsk overflatevann • (f.eks. bløtere) enn grunnvann i mange andre land • Grunnvannet i Norge har overveiende bedre • kvalitet enn overflatevannet og særlig er den • bakteriologiske kvalitet bedre • Dårlig råvannskvalitet skyldes i Norge i liten grad • forurensning – primært den naturlige tilstand Prof. Hallvard Ødegaard
DRIKKEVANNSBEHANDLING Vannet må behandles slik at det tilfredstiller drikkevannsnormene Problemstilling Tiltak Mulig behandlingsteknologi Høy turbiditet Partikkelfjerning Koagulering/separering Høyt fargetall Humusfjerning Koagulering, ionebytting membranfiltrering, Høyt bakterieinnhold Desinfeksjon Klorering, UV-bestråling, ozonering Lukt og smak Lukt og smak fjern. Aktivkulladsorpsjon Jern og mangan Utfelling Oksydasjon/separasjon Nitrat Nitratfjerning Ionebytting, denitrifikasjon Organiske mikroforur. Reduksjon Adsopsjon på aktivt kull Korrosivt vann Korrosjonskontroll pH- og alkalitets justering, Ca-tilsetting Prof. Hallvard Ødegaard
VANLIG OPPBYGGING AV ANLEGG MED HØYT PARTIKKELINNHOLD (Typisk: elv som vannkilde) • Siling ved inntak og ved behandlingsanlegget • Koagulering og flokkulering • Sedimentering og filtrering • Desinfisering • (Alkalisering / kondisjonering for korrosjonskontroll) • Behandling av slam Prof. Hallvard Ødegaard
KOAGULERING/FLOKKULERING/SEPARERING • Fjerning av partikler foregår normalt i tre trinn: • Koagulering: først må de helt små partiklerne (kolloidalt stoff 0,001-1 m) destabiliseres (en kjemisk reaksjon) ved tilsetning av metallsalter (kort tid og stor turbulens) • Flokkulering: deretter må disse bygges opp til større partikler, som senere kan separeres, ved en langsom omrøring/turbulens i vannet ca 1/2 time (en fysisk reaksjon) • Separering: til sist kan de store eller tunge partiklene separeres fra vannet (ved sedimentering, flotasjon, filtrering) Prof. Hallvard Ødegaard
KJEMIKALIER VED KOAGULERING • Aluminiumsulfat: Al2(SO4)318H20 • Jernsulfat: FeSO4 og jernklorid: FeCl3 • Metallsaltene spaltes, men har lav løselighet i vann ved den rette pH (6,0-6,5), og derfor felles det ut metallhydroksyd som binder seg til partikler og får dem til å sedimentere. • Eks.på reaksjon for aluminiumsulfat: • Al2(SO4)318H2O + 6HCO3- = 2Al(OH)3 + 6CO2 + 18H2O+3SO42- • Aluminiumhydroksydet feller ut ved pH over 6, binder seg til kolloider og småpartikler i vannet, og sedimenterer • dersom for lite bikarbonat (alkalitet) er tilstede i vannet må dette tilsettes for at ikke pH skal bli for lav, for eksempel ved ekstra tilsetting av kalk Ca(OH)2 eller natriumkarbonat Na2CO3 • for å få sterke fnokker kan det tilsettes små mengder polymer Prof. Hallvard Ødegaard
KOMPAKTANLEGG FOR KOAGULERING/ FLOKKULERING/LAMELLSEDIMENTERING Prof. Hallvard Ødegaard
FJERNING AV HUMUS • Humus: langkjedede organiske molekyler. Problemstillinger: • gir vannet farge (myrvann) • gir vannet høyt innhold av organisk stoff (TOC) • danner kreftfremkallende stoffer ved klorering • adsorberer tungmetaller og organiske miljøgifter ”Det viktigste vi vet om humus, er hvordan vi kan fjerne det” • Flere metoder er aktuelle. • Mest brukt i Norge: • Koagulering/direktefiltrering • Membranfiltrering • Ionebytting • Ozonering/biofiltrering Prof. Hallvard Ødegaard
KOAGULERING/DIREKTEFILTRERING MED KORROSJONSKONTROLL Prof. Hallvard Ødegaard
MEMBRAN FILTRERING Typisk flyteskjema Forbehandling : 50 µmmikrosil Modul : spiral modul Membraner : celluloseacetat Poreåpning : 1 - 5 nm Prof. Hallvard Ødegaard
IONEBYTTING FOR HUMUSFJERNING Prinsipp : Normal drift : R+-X- + Humus- R+Humus- + X- Regenerering : R+Humus + X- R+-X- + Humus- Prof. Hallvard Ødegaard
FJERNING AV HUMUS VED OZONERING/BIOFILTRERING • Tilsetting av ozon som fremstilles på stedet • Ozoneringen fjerner farge, men gjør vannet biologisk ustabilt • Omsetning i biologisk filter stabiliserer vannet biologisk Prof. Hallvard Ødegaard
PREFABRIKERT ANLEGG FOR O3-BIOFILTRERING Prof. Hallvard Ødegaard
DESINFEKSJON Prof. Hallvard Ødegaard
BEHANDLING AV GRUNNVANN • Normalt i Norge: • Fjerning av jern (og evt mangan) (utfelling/filtrering) • Oksygenering (lufting) • Desinfeksjon (klorering, UV-deinfeksjon) • Korrosjonskontroll (tilsetting av Ca, CO2 ) • Normalt i sterkt belastede områder i utlandet: • Fjerning av lukt og smak (H2S) • Fjerning av nitrat (pga intensivt jorbruk) • Fjerning av pesticider (pga intensivt jorbruk) • Fra tid til annen: • Fjerning av fluor (tannhelse) • Fjerning av arsen (giftig) Prof. Hallvard Ødegaard
HARDHETSSKALAEN (BLØTT OG HARDT VANN) • Hardt vann har altså et totalt innhold av Ca2+ og Mg2+ tilsvarende > 150 mg/l CaCO3 • Kan alternativt angis som meq/l CaCO3 • (der 1 meq/l CaCO3 = 50 mg/l CaCO3) Prof. Hallvard Ødegaard
HARDHET I VANN • Hardhet er et buttrykk for vannets innhold av Ca2+ og Mg2+ • Hardt vann kan gi kalkavsetninger som belegg i rør og varmtvannsanlegg, og gir dårligere vask av tøy: • Ca2+ + 2HCO3- => CaCO3 + CO2 + H2O • som gir beleggdannelse dersom innholdet av Ca2+ og HCO3- er høyt, for eksempel som i grunnvann • Alternativt vil bløtt vann kunne gi korrosjon på ledn.nettet: • CaCO3 + CO2 + H2O => Ca2+ + 2HCO3- • gir korrosjon i sementrør fordi CaCO3 i røret løses opp og • utvaskes til vannet • denne utvaskingen kan hindres ved å holde en moderat høy konsentrasjon av HCO3- og Ca2+ Prof. Hallvard Ødegaard
HARDHET OG EKVIVALENTVEKTER • Ekvivalentvekt (EW) = (atom eller molekylvekt)/n • For ioner (eks. Ca2+, Al3+) : n = valens/ioneladning (dvs hhv 2, 3) • For ikke-ioniske forbindelser (eks. CaCO3): n = antall H+-ioner som trengs for å erstatte kationet (dvs 2 må erstatte Ca2+) • EW for CaCO3 = (40+12+3*16)/2 = 100/2 = 50g/eq. (mg/meq.) • EW for Ca2+ = (40,1)/2 = 20 mg/meq • EW for HCO3- = (1+12+3*16)/1 = 61 mg/meq • Når vi måler hardhet omregnes alt til mg/l målt som CaCO3: • mg/l av X målt som CaCO3 = X [mg/l] * 50,0 / x • X er konsentrasjonen av det aktuelle hardhetsstoffet (eks. Ca2+) • 50,0 er ekvivalentvekten (mg/meq) av CaCO3 • og x er ekvivalentvekten (mg/meq) av hardhetsstoffet • Total hardhet målt som CaCO3 blir da summen av hver individuell hardhet for Ca2+, Mg2+, og evt. andre stoffer i vannet Prof. Hallvard Ødegaard
FJERNING AV HARDHET (lite aktuelt i Norge) • Hardt vann må bløtgjøres ved fjerning av hardhetsionene, med kalk-soda prosessen eller med ionebytting • Kalk-soda prosessen: • Ca2+ + 2HCO3- + Ca(OH)2 => 2CaCO3 + 2H2O • Mg2+ + 2HCO3- + 2Ca(OH)2 => 2CaCO3 + Mg(OH)2 + 2H2O • men dersom det er for lite bikarbonat tilstede i vannet må det tilsettes soda (Na2CO3) og reaksjonen kan da bli slik: • MgSO4 + Ca(OH)2 + Na2CO3 => 2CaCO3 + Mg(OH)2 + Na2SO4 • Bruk av ”ionebytting”: • Ca2+ + 2HCO3- + NaR => CaR + 2Na+ + 2 HCO3- • der R er et fastsittende ionebytter-resin (zeolitter eller syntetiske) • reaksjonen er 100% effektiv så lenge det er Na+ igjen i ionebytteren • når all Na+ er oppbrukt kan ionebytteren vaskes med NaCl • CaR + 2NaCl => Na2R + CaCl2 (feller ut kalsiumklorid) Prof. Hallvard Ødegaard
KORROSJONSKONTROLL • Fordi mye av vannet i Norge er bløtt, surt og med lav alkalitet • må man ofte behandle det med sikte på å redusere korrosivitet • Det oppnås gjennom ulike metoder: • tilsetting av kalk (Ca), kullsyre (CO2) og evt lut (NaOH) • filtrering gjennom kalsiumkarbonat (marmor) • tilsetting av mikronisert marmor • I alle tilfellene er målet : • å øke pH til 7,5-8,5 • å øke kalsium-innholdet til 15-25 mg Ca/l • å øke alkaliteten til 0,6 – 1,0 mekv/l Prof. Hallvard Ødegaard
AVSALTING AV HAVVANN • Internasjonalt (Midt-Østen, Sør-Øst Asia etc) er det et stort marked for avsalting av havvann • De dominerende prosessene er omvendt osmose og elektrodialyse (særlig ved små og mellomstore anlegg) eller flertrinns destillasjon (spesielt ved store anlegg) Prof. Hallvard Ødegaard
DESTILLASJON OG OMVENDT OSMOSE • Destillasjon oppkonsentrerer saltene ved fordampning og utslipp av et konsentrat • Omvendt osmose gjør det samme ved trykk over en semipermeabel osmosemembran Prof. Hallvard Ødegaard
SAMMENSETNING AV AVLØPSVANN Middelverdi for 87 renseanlegg i 1990 Prof. Hallvard Ødegaard
ULIKE METODER FOR FJERNING AV AVLØPSVANN Forbehandling Siling av avløpssøppel Primærrensing Slamavskilling (bunnfelling av slampartikler) Sekundærrensing Kjemisk rensing (utfelling + slamavskilling) Biologisk rensing (mikrobiell omsetn.+slamavsk) Tertiærrensing Biologisk/kjemisk u/N-fjerning Kjemisk/biologisk m/N-fjerning Prof. Hallvard Ødegaard
% SS BOF P N <20 <15 <10 <10 50 30 25 15 90 80 90 25 90 90 30 25 90 90 95 30 90 90 95 80 Primærrensing (mekanisk) Siling(1,5mm) Sediment. Sekundærensing Kjemisk Biologisk Tertiærrensing Biol/kjem u/N-fjern. Kjem/biol. m/N-fjern. Prof. Hallvard Ødegaard
TYPISKE RENSEEFFEKTER VED ULIKE METODER Prof. Hallvard Ødegaard
SFT’s minstekrav til rensing Gode marine resipienter < 10.000 pe Primærrensing > 10.000 pe Sekundærrensing Gode ferskvannsresipienter (og elvemunninger) Alle anlegg Sekundærrensing P-følsomme marine resipienter > 2.000 pe Tertiærresning m/P-fjerning N og P-følsomme marine resipienter > 10.000 pe Tertiærresning m/P- og N-fjerning P-følsomme ferskvannsresipienter > 2.000 pe Tertiærresning m/P-fjerning N og P-følsomme ferskvannsresipienter > 10.000 pe Tertiærresning m/P- og N-fjerning Prof. Hallvard Ødegaard
FORBEHANDLING- SANDFANG OG FETTFANG Hensikten med et sand- fang ved renseanlegget er å fjerne sand, grus, kaffegrus og lignende slik at man reduserer slitasjen på pumper og utstyr i anlegget. Hensikten med fettfang er å fjerne fettstoffer som ellers vil danne mye flyteslam rundt om i renseanlegget. I praksis bygges sand- og fettfang ofte som et felles basseng. Prof. Hallvard Ødegaard
PRIMÆRRENSING (MEKANISK RENSING) VED SEDIMENTERING • Sedimentering den vanligste metoden for fraseparering av slam – primærrensingsanlegg er normalt sedimenteringsanlegg • Etter sedimenteringen skrapes bunnslammet inn mot midten av tanken og pumpes vekk • Renset vann trekkes av i overkant i tankperiferien Prof. Hallvard Ødegaard
PRINSIPPER FOR KJEMISKE RENSEANLEGG • FELLINGSMIDDEL (Al, Fe, Ca) • FLOKKULERING (20-30 min, 2-4 kammer) • FNOKKSEPARERING (Sedimentering, Flotasjon, Filtrering Prof. Hallvard Ødegaard
MIDLERE RENSERESULTAT VED NORSKE PRIMÆRFELLINGSANLEGG Prof. Hallvard Ødegaard
PRINSIPPER FOR BIOLOGISK RENSING AV AVLØPSVANN • I anlegg med suspendert • bakteriekultur er mikro- • organismer flokkulert • sammen i fnokker som er • suspenderte i vannet • Resirkulering av biomasse • I anlegg med fastsittende • bakteriekultur (biofilm) • vokser bakteriene på • en fast flate • Ingen resirkulering Prof. Hallvard Ødegaard
FLYTESKJEMA FOR BIOLOGISK RENSEANLEGG BASERT PÅ AKTIVSLAM Figuren viser et konvensjonelt mek-biol. renseanlegg, slik vi ser de fleste anlegg på kontinentet Forbehandling, forsedimentering, aktivslam, utråtninG av slam Prof. Hallvard Ødegaard
STOFFREDUKSJONER VED AKTIVSLAM • Vanligvis er utløpet nede i 30 mg/l for BOD og SS • Innholdet av fosfor og nitrogen er fortsatt høyt Prof. Hallvard Ødegaard
KLASSISK OPPBYGGET AKTIVSLAMANLEGG Prof. Hallvard Ødegaard
AKTIVSLAM MED RENT OKSYGEN Bruk av ren O2 i aktivslamanlegg muligjør høyere slamkonsentrasjon og dermed mindre luftetank, dvs lavere investeringskostnad men høyere driftskostnad Prof. Hallvard Ødegaard
EKSEMPEL PÅ TRADISJONELLE BIOFILANLEGG • I rislefilteret sprayes vannet over filterflaten, og risler ned gjennom filteret som består av plastmedium (evt stein – gamle anlegg) • Mikroorganismer vokser på plastmediets flater og danner en biofilm I biorotoranlegg vokser biofilmen på delvis neddykkede roterende skiver eller tromler som skaper stor kontaktflate Prof. Hallvard Ødegaard
EKSEMPEL PÅ BIOFILMANLEGG – PRINSIPPSKISSE DEN NTNU/SINTEF UTVIKLEDE KALDNESPROSESSEN Anaerob/anoxisk reaktor Aerob reaktor Prof. Hallvard Ødegaard
KALDNES PROSESSEN THE MOVING BED BIOFILM PROCESS Biomassen vokser på små plastikkelementer som holder seg suspenderte i vann- massen og produsert biomasse eroderes av elementene i samme takt som den dannes Prof. Hallvard Ødegaard
KARAKTERISTIKA AV BÆREELEMENTENE Biofilmbærer : Materiale : Polyethylene (tetthet 0,95 g/cm3) Størrelse : K1 - Diam./Lengde = 10mm/7mm K2 - Diam./Lengde = 15mm/15mm Prof. Hallvard Ødegaard
BÆREELEMENT MED BIOFILM Prof. Hallvard Ødegaard
PRINSIPP BIOLOGISK/KJEMISKE RENSEANLEGG Prof. Hallvard Ødegaard
MOVING BED BIOFILMPROSESS FOR N-FJERNING MBBR POST DENITRIFICATION (Chem.) MBBR COMBINED DENITRIFICATION Prof. Hallvard Ødegaard
FLYTESKJEMA FOR RENSEANLEGG BASERT PÅ N-FJERNING I MOVING BED PROSESS (Type Lillehammer, Nordre Follo, Gardermoen Prof. Hallvard Ødegaard
GARDERMOEN RENSEANLEGG Prof. Hallvard Ødegaard
DET ER TO RESSURSTRØMMER UT AV ET AVLØPSRENSEANLEGG 1. Avløpsvann 2. Slam • Ressurser i avløpet: • Avløpsvannet selv • Næringsstoffer • Varme • Ressurser i slammet • Næringsstoffer • Energipotensialet • Biogass and -brensel • Metaller (koagulanter) Prof. Hallvard Ødegaard