250 likes | 499 Views
Hvordan bruke denne presentasjonen. Presentasjonen skal v?re til hjelp for den som vi g? gjennom viktige milj?utfordringer med sine medarbeidereOpplysningene skal s? langt det har latt seg gj?re v?re oppdaterte pr 2004 Vil foresl? ? bruke denne presentasjonen som utgangspunkt for diskusjon, du t
E N D
1. Miljøutfordringer og miljøledelse En introduksjon Utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk AS
2005
2. Hvordan bruke denne presentasjonen
Presentasjonen skal være til hjelp for den som vi gå gjennom viktige miljøutfordringer med sine medarbeidere
Opplysningene skal så langt det har latt seg gjøre være oppdaterte pr 2004
Vil foreslå å bruke denne presentasjonen som utgangspunkt for diskusjon, du trenger ikke bruke hele på en gang
Den kan også brukes som utgangspunkt for å finne mer informasjon om hvordan situasjonen er på din bedrift eller på den lokaliteten du har ansvaret for
Hele eller deler av denne presentasjonen kan limes inn i din bedrifts egen PowerPoint-mal
Dere vil finne mer informasjon om temaene som tas opp i denne presentasjonen på internettsidene
3. Om havbruk og miljøet Det er mange gode grunner til å ta miljøarbeidet alvorlig i havbruksnæringen:
Opinionen, med løssalgsavisene i spissen, blir mer og mer bevisst på hva som skjer i norsk havbruksnæring
Lokalsamfunnene der produksjonen skjer er mer bevisst enn noen gang på at produksjonen skal skje forsvarlig
Enkelte markeder for oppdrettsfisk legger mer og mer vekt på at oppdrett skal skje uten negativ miljøpåvirkning
Ansatte i havbruksnæringen ønsker å arbeide i firmaer og i en næring som blir oppfattet som miljøvennlig
Havbruk er en biologisk produksjon som er avhengig av at miljøforholdene er gode og ikke får redusert kvalitet av egen drift
For å få gode rammebetingelser fra sentrale og lokale myndigheter må næringen vise at den kan etterleve lover og forskrifter
NYTEK: Bedrifter som er sertifisert etter ISO 14001 eller EMAS kan få utsettelse med dugelighetsbevis til 1.1.2008
Og enkelte miljøutfordringer koster mye penger for oppdretter!
Dere finner mer om dette temaet i kapittel 1 i miljøveilederen som dere finner på nettsidene
4. Drivkrefter – et nytt konkurransebilde
5. Miljømål fra kunder
Særlig større kunder, som for eksempel supermarkedkjeder innen EU, begynner å stille krav til oppdrettsbedriftene
hvilket miljø fisken vokser opp i
om fisken er behandlet med kjemikalier
om fisken er behandlet med antibiotika
Eksportutvalget for Fisk gir uttrykk for at norske oppdrettere bør sørge for å kunne dokumentere alle forhold rundt produksjon av laks, blant annet at laksen er lytefri og blir produsert i henhold til de beste metoder
Kundene etterspør mer og mer dokumentasjon og sertifisering
6. Fiskeri- og kystdepartementets miljømål Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet en miljøhandlingsplan for 2000 – 2004 der det er satt opp miljøpolitiske mål for havbruksnæringen og miljøvernpolitiske resultatområder som i stor grad berører havbruksnæringen. Handlingsplanen kan lastes ned fra:
http://odin.dep.no/fid/norsk/publ/handlingsplaner/008001-990084/dok-bn.html
Noen av de viktigste miljømålene som gjelder havbruk er:
Redusere problemene forårsaket av lakselus
Treffe tiltak for reduksjon av antallet rømt oppdrettsfisk
Videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid
Legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider resipientens tåleevne
Videreutvikle produksjonsformer for å sikre trygg og sunn sjømat fra havbruk
Begrenset bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsnæringen
7. Miljøutfordringer matfisk
På de neste sidene ser vi nærmere på disse miljøutfordringene:
Rømming
Lakselus
Fiskehelse og antibiotika
Kjemikalier
Påvirkning på lokalitet / resipient
Avfall
Kobber
8. Rømming av oppdrettsfisk
Rømming av oppdrettsfisk får mye oppmerksomhet i presse og opinion
Rømmingsomfanget er avgjørende for omdømmet til norsk havbruksnæring
Norsk havbruksnæring har som målsetting å redusere rømming til et absolutt minimum
Antallet rømt oppdrettsfisk har ligget i over- og underkant av 500.000 stk de senere årene
9. Rømming av laks og ørret
10. Lakselus Det har vært sterkt fokus på virkningen av lakselus på ville laksestammer, spesielt virkningen på utvandrende smolt
Næringen har fått strengere vilkår fra myndighetene og bedre behandlingsmåter er tilgjengelig
Næringen selv har som mål at skadevirkningene av lus på oppdretts- og villfisk skal reduseres til et minimum
Bruk av leppefisk er et miljøvennlig alternativ som mange har god erfaring med, men bruken har variert
Felles regionale avlusninger har vist seg å være et viktig redskap i arbeidet med lakselus
Forbruket av lakselusmidler har gått ned, både de som brukes til fôr og de som brukes til bad
11. Forekomst av lakselus og bruk av leppefisk
Oversikt over forekomst av lakselus i norske oppdrettsanlegg finner dere på lusedata: http://prosjekt.eterra.no/lusedata/v2/
Der finner dere oppdatert oversikt over behandling av lus og bruk av leppefisk fordelt på fylke og for hele Norge
I tillegg er det en oversikt over prosjekter som gjelder lakselus som det kan være nyttig å se på
Forbruk av lakselusmidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: www.fhi.no eller folkehelseinstituttet@fhi.no
12. Fiskehelse og antibiotika Forbruket av antibiotika i norsk oppdrettsnæring har holdt seg lavt i mange år og ligger i 2004 på 1.159 kg
Utvikling av gode vaksiner er en av de viktigste grunnene til den gunstige situasjonen
Fortsatt fører virussykdommer som IPN og ILA til problemer i norsk oppdrettsnæring og det er viktig med fortsatt fokus på sykdomsforebyggende tiltak
Sett i forholdet til forbruket av legemidler er oppdrettsfisk det friskeste husdyret i Norge
Du finner en oppdatert oversikt over sykdomsutbrudd på www.fiskehelse.no
13. Forbruk av antibiotika
14. Forbruk av antibiotika
15. Bruk av andre legemidler
Det brukes en rekke bedøvelsesmidler og midler mot parasitter utenom lakselus
Bruken av midler mot parasitter har gått ned, mens bruken av bedøvelsesmidler har økt
Økningen i bruk av bedøvelsesmidler følger produksjonsøkningen og skyldes bruk i forbindelse med håndtering av fisken, blant annet vaksinering
Forbruk av andre legemidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: www.fhi.no eller folkehelseinstituttet@fhi.no
16. Påvirkning på lokalitet og resipient
Bruk av gode lokaliteter er et av de viktigste suksesskriteriene i havbruk
Oppdrettsnæringen bruker dypere lokaliteter med bedre strømforhold, noe som generelt sett har bedret påvirkningen på lokalitetene som benyttes til oppdrett
I tillegg bidrar bedre utfôringssystemer og kontroll med fôringen til mer effektiv utnyttelse av fôret
Overvåking av lokaliteter og resipient ved hjelp av MOM er et viktig redskap som gir god oversikt over situasjonen
17. Avfall
Avfallshåndteringen i oppdrettsnæringen er stort sett godt ivaretatt
Ensilasje fra død fisk kan ikke egentlig sies å være avfall, men kan likevel være en utfordring når det oppstår større mengder død fisk for eksempel i forbindelse med algeoppblomstringer
Returordningen for fôrsekker har ført til ordnede forhold i forhold til innsamling og gjenvinning
Brenning av småavfall er ikke lov, noe som i dag blir godt fulgt opp
18. Kobber
I følge internasjonale konvensjoner har Norge forpliktet seg til å redusere utslippet av kobber
Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan for reduksjon i bruk av kobber i oppdrettsnæringen, denne finner du her: www.???.no
Nye metoder for impregnering og rengjøring av nøter sparer antall impregneringer og dermed kobberforbruket
Det blir også mer og mer vanlig å ikke impregnere nøtene i det hele tatt
19. Settefisk
Flere av miljøutfordringene som er nevnt i det foregående er også aktuelle i settefiskproduksjonen
For eksempel forekommer rømming fra settefiskanlegg og det benyttes en del legemidler
Andre aktuelle miljøforhold som bør vurderes for settefiskproduksjonen kan være
Uttak av vann fra vannkilden
Forholdet til anadrom fisk i vannkilden
20. Hva er miljøledelse?
Et miljøledelsessystem er et redskap som kan hjelpe bedriften til å systematisere arbeidet med kontinuerlig miljøforbedring
Kontinuerlig forbedring er et nøkkelbegrep, akkurat som i andre kvalitetssystemer
21. Kontinuerlig forbedring Kontinuerlig forbedring er et av nøkkelbegrepene i ISO 14001-standarden
Finner sted gjennom kontinuerlig vurdering av hvordan systemet fungerer og valg av nye målsettinger
Forbedringssyklusen, som også er vanlig i andre ledelsessystemer, spiller viktig rolle:
Planlegg
Sett i verk
Gjennomgå
Forandre, dvs forbedre
Miljørevisjoner er nøkkelen til å finne ut hvordan systemet virker
22. Kontinuerlig forbedring: Bør tegnes om!
23. Miljøledelsesstandarder
To standarder er aktuelle for bruk i norske bedrifter, ISO 14001 og EMAS.
Begge standardene er internasjonale og har for en stor grad sammenfallende krav
24. ISO 14001 ISO 14001 kom i revidert utgave i 2004
Kravene i ISO 14001 finnes i kapittel 4
Det er mange ”skal” i kapittel 4, det er en god idé å understreke dem i teksten: Det er krav dere må innfri!
Kravene presenteres i seks underparagrafer:
4.1 Generelle krav
4.2 Miljøpolitikk
4.3 Planlegging
4.4 Iverksetting og drift
4.5 Kontroll
4.6 Ledelsens gjennomgåelse
25. EMAS (Eco-Management and Audit Scheme)
EMAS ble revidert i 2000
Enda mer lik ISO 14001 enn den var før
Fortsatt noen forskjeller:
Miljørapport er obligatorisk
Miljørapporten skal godkjennes
Rapporten må offentliggjøres
Blir registrert i nasjonalt og internasjonalt register
Er ikke så godt kjent utenfor Europa
26. Trinn i ISO 14001 og EMAS