EUs politi- og justissamarbeid: Schengen Av Kjell Arnestad, basert på VETT nr. 2 2009

1. EUs politi- og justissamarbeid: SchengenAv Kjell Arnestad, basert på VETT nr. 2 2009 EUs politi- og justissamarbeid

2. Utanforlandet innanfor • Noreg er gjennom Schengen-avtala og andre bilaterale avtaler i varierande grad knytt til EUs politi-, justis- og asylpolitikk • Likevel kan vi føra ein eigen politikk på viktige område. • Vi har ingen røysterett: Er det eit argument for eller mot norsk medlemsskap, eller er det mest av alt eit argument for å seia opp Schengen-avtala? EUs politi- og justissamarbeid

3. Utanforlandet innanfor II • Som Europakommisjonens norske nettsider så presist uttrykker det: • «Vedtak som gjelder for Schengen-området vedtas av EU-medlemmene i Rådet. Norge godtar vedtaket i etterkant.» • Eit fellesorgan mellom EU og Island og Noreg. Vi har talerett, men ingen røysterett. • Med Lisboa-traktaten vil hovudregelen vera at avgjerder vert gjort med fleirtalsvedtak i Rådet. EUs politi- og justissamarbeid

4. Kor står Schengen i EU? • Schengen-avtala vart innlemma i EUs avtaleverk med Amsterdam-traktaten i 1997. • Ei sentral rolle i utviklinga mot ein føderal stat: felles grensekontroll, politi- og justispolitikk. Òg Lisboa-traktaten styrker denne rolla. • Schengen-området er no (2009): Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Spania, Portugal, Noreg, Austerrike, Italia, Hellas, Danmark, Finland, Sverige, Island, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia og Sveits. Dei som kjem med dei neste åra er: Liechtenstein, Kypros, Romania, Bulgaria og Vatikanet. EUs politi- og justissamarbeid

5. Politisamarbeidet • Målet med politisamarbeidet er kamp mot grensekryssande kriminalitet som narkotikahandel, menneskesmugling, våpensmugling og økonomisk kriminalitet. • I Politidirektoratets «Organisert kriminalitet i Norge» frå mai 2009 heiter det: «Organisert vinningskriminalitet er blitt en stadig større utfordring for norsk politi. Inntreden av de utenlandske mobile kriminelle grupperinger endret trusselbildet fra slutten av 1990-tallet. (...) Økningen i registrerte lovbrudd med statsborgere fra enkelte land i Øst-Europa som gjerningspersoner, må sees i sammenheng med EU-utvidelsen og den geografiske nærheten til Norge.» EUs politi- og justissamarbeid

6. Politisamarbeidet II • Grensekryssande politi • Fri flyt av informasjon: Principle of Availability og Prüm-konvensjonen • Kva skjer med rettstryggleiken? EUs politi- og justissamarbeid

7. Europol • Oppretta i 1992 med Maastricht-traktaten • EUs politistyrke • Noreg vart med i 2001, utan rett til å vera med å utforma utviklinga av samarbeidet • Kripos er det norske kontaktpunktet for Europol EUs politi- og justissamarbeid

8. Sams reglar for innreise og visum • Når innergrensene forsvinn, må yttergrensene byggjast opp • Ryggraden i Festning Europa • Strenge reglar for kven som slepp inn • Noreg er underlagt EUs visumreglar. I slutten av 2009 er det berre 36 land i verda EU ikkje krev visum frå EUs politi- og justissamarbeid

9. Pass eller ikkje pass? • Sjølve kronargumentet for norsk Schengen-medlemskap var å ta vare på passfridomen • Men vi må likevel ha med pass for å legitimera oss for hotell, flyselskap eller rett og slett på opa gate i Schengen-området. • Felles ID-kort for Schengen på trappene • Og dei opne grensene vert stengd når det passar og når det gjeld å halda brysame demonstrantar ute. EUs politi- og justissamarbeid

10. Yttergrensekontrollen • Strengare kontroll av borgarar utanfrå Schengen • Frontex: EUs grensepoliti «Representantene i Brussel er ansvarlige for sulten i Afrika, samtidig som de behandler sultflyktningene som kriminelle.» Jean Ziegler, SNs spesialrapportør for retten til mat. Le Monde Diplomatique 04.04.08. EUs politi- og justissamarbeid

11. Yttergrensekontrollen II • Over 13 000 menneske har mellom 1993 og juli 2009 mista livet på veg til Europa i overfylte småbåtar, flåtar eller liknande, og det er berre dei tilfella organisasjonen United har dokumentert. • Det er avdekt at denne ulovlege praksisen òg skjer under Frontex-koordinerte oppdrag og kor Frontex veit kva som vert gjort. Direktøren for Frontex unnskylder seg med at einingane står under nasjonal kontroll, og at Frontex ikkje har ansvar for dette. • Ei oppskrift på rasisme EUs politi- og justissamarbeid

12. Asyllovgjevinga • Berre eitt land skal handsame asylsøknaden • EUs mål er eitt, felles system for registrering og handsaming av asylsøknader med felles standardar. Skulle vore på plass i 2010, men er forseinka. «Dublin II-forordningen styrker asylsøkernes stilling ved at systemet effektiviseres, slik at realitetsbehandlingen av søknadene kommer raskere i gang. Det gis større beskyttelse av familiens enhet og retten til familieliv ved at reglene søker å oppnå at familiemedlemmer får behandlet sine asylsøknader i samme stat. Samtidig styrkes beskyttelsen av enslige mindreårige asylsøkere.» St.prp. 57 (2002-2003) EUs politi- og justissamarbeid

13. Dublin II • Noreg er ikkje med i ein sams asylpolitikk, men knytt til Dublin II-forordninga • Dublin II regulerer kva land som er ansvarleg for asylhandsaminga og reglar for retur til fyrstelandet. • Skrekkdømet Hellas «– Det er praktisk talt umulig å få asyl i Hellas. Manglene i Hellas er godt dokumentert. Videre har landet en tilbakesendelsesavtale med Tyrkia. Disse forholdene gjør at Norge med sin praksis står i fare for å bryte FNs flyktningkonvensjon som skal sikre asylsøkere en reell behandling av sine søknader, sier Berit Lindeman i Den Norske Helsingforskomiteen.» Bergens Tidende 05.09.08 EUs politi- og justissamarbeid

14. Registersamarbeidet • SIS • SIS II • SIRENE • EIS • Eurodac EUs politi- og justissamarbeid

15. Schengen og Lisboa-traktaten • Med Lisboa-traktaten vert avgjerdene i hovudsak gjort ved reine fleirtalsvedtak • «Area of Freedom, Security and Justice» • EU knyter seg til Den europeiske menneskerettskonvensjonen EUs politi- og justissamarbeid

16. Schengen og Lisboa-traktaten II • Traktaten opnar for utvida «samarbeid» om: • Strafferetten (harmonisering av straffelovgjevinga, utveksling av bevis, rulleblad, eit felles domsregister m.m.) • Eurojust (EUs samarbeid mellom påtalemaktene), som kan utvidast til ei felles påtalemakt for EU • Felles innvandringspolitikk EUs politi- og justissamarbeid

17. Schengen og Noreg • Noreg er ikkje med i: • EUs reglar på asyl- og flyktningområdet, men er bunde av Dublin II-forordninga, den so langt viktigaste delen av området • Delar av EUs konsulære samarbeid (evakuering, krisevern osb.) • Sivilrett • Lovleg innvandring • EUs antiterrorarbeid. Noreg er mellom anna etter 2006 ikkje lenger knytt til EUs liste over terroristorganisasjonar • Det meste av strafferettssamarbeidet EUs politi- og justissamarbeid

18. Schengen og Noreg II • Noreg er med i: • Dublin II-forordninga • Europol og det aller meste av anna politisamarbeid og ei rekke avtaler om utveksling av informasjon • Eurojust (påtalesamarbeidet) + Noreg har avtaler om t.d. gjensidig hjelp i straffesaker og ei parallellavtale til den europeiske arrestordren • Frontex • Visumpolitikken EUs politi- og justissamarbeid

19. Schengen: eit humanitært og demokratisk problem • Jasida sitt argument om passfridom er avslørt • Noreg har avstått suverenitet på viktige område for både eigne borgarar og flyktningar • Auka kriminalitet er mellom følgjene • Noreg har ingen røysterett i utforminga av den felles politikken, berre talerett Er det verdt det? EUs politi- og justissamarbeid