1 / 29

Pensjonskostnader av aktuar Linda Elisabeth Johansen 12. oktober 2012 Kristiansand

Pensjonskostnader av aktuar Linda Elisabeth Johansen 12. oktober 2012 Kristiansand. Pensjonsløftet. Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn) Ektefellepensjon: Nettosystem (9 %) for noen Bruttosystem (39,6 %) for andre.

jiro
Download Presentation

Pensjonskostnader av aktuar Linda Elisabeth Johansen 12. oktober 2012 Kristiansand

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Pensjonskostnaderav aktuar Linda Elisabeth Johansen12. oktober 2012 Kristiansand

  2. Pensjonsløftet Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn) Ektefellepensjon: Nettosystem (9 %) for noen Bruttosystem (39,6 %) for andre Barnepensjon Nettosystem (15 %) For bruttoytelsene benyttes i oppsettelsestiden en antatt folketrygd. Denne beregnes etter en bransjestandard (FNO).

  3. Pensjonsløftet til de ansatte Hvordan skal dette vises i regnskapet til kommune/bedrift? • Finne riktig regnskapsregime • Pensjonsløftet må klassifiseres • Pensjonsløftet må verdivurderes • Kostnaden ved pensjonsløftet må periodiseres

  4. Regnskapsregimer KLP Forsikringsservice forholder seg til fire regnskapsregimer

  5. Pensjonsløftet må klassifiseres Kirkelige fellesråd - kostnadsføre betalt premie (og løpende utbetalinger). Pensjonsforpliktelsen opplyses om i note.

  6. Pensjonsløftet må verdivurderes Den viktigste forskjell mellom de forskjellige regnskapsregimene er hvordan pensjonsløftet verdivurderes. Påløpt pensjonsforpliktelse (PBO) er en verdivurdering av opptjent del av pensjonsløftet per beregningstidspunktet . Total pensjonsforpliktelse (TBO) er en verdivurdering av hele pensjonsløftet per beregningstidspunktet (som om det er ferdig opptjent).

  7. Verdisetting av pensjonsløfte Det som kjennetegner et pensjonsløfte er at utbetalingen av ytelsen skal skje i framtiden. Dette er betalingsstrømmer med usikker start, størrelser og slutt. Hvordan regne på slike? Pensjon har veldig lang tidshorisont. Dette gjør at små endringer i diskonteringsrenten gir store utslag

  8. To forskjellige regelverk Et regelverk for regnskapsføring Et regelverk for innbetalinger Forskjellige regler gir forskjellige resultater; kostnad er ikke lik premie

  9. Pensjonsløftet må verdivurderes forts. Slik er tradisjonell premieberegning:

  10. Pensjonsløftet må verdivurderes forts. Slik er det for GKRS, NRS og IFRS. I tradisjonell premieberegning er det ikke lov til å ta hensyn til flere av disse forholdene.

  11. Forutsetninger (aktuarielle) Hvor mye må settes av i dag for å ha 100 kr om 30 år? - uten rente: 100 kr - med flytende rente: uvisst - med rente på 3,0 %: 41,20 kr - med rente på 2,5 %: 47,67 kr • Grunnlagsrente Fram til 01.01.2012: 3,0% - Ny opptjening etter 01.01.2012: 2,5% • Dødelighet og sivilstandselementer - Bransjegrunnlaget K2005 med Finanstilsynets påslag - Benyttes av de aller fleste aktører - Sannsynlig endring fra 1.1.14 etter fellesundersøkelser i bransjen • Uførhet- Eget grunnlag basert på KLPs data

  12. Aktuarielle og økonomiske forutsetninger Aktuarielle forutsetninger: Økonomiske forutsetninger: Aktuarielle forutsetninger endres sjelden. De økonomiske forutsetningene vurderes hvert år. Antagelser om bestanden som AFP-uttak, frivillig avgang, giftesannsynlighet, uførhet og dødelighet. Antagelser om økonomien som diskonteringsrente, forventet avkastning, lønnsvekst, G-regulering og pensjonsregulering.

  13. Økonomiske forutsetninger NRS og IFRS: Ved hvert balansetidspunkt (31.12) skal de økonomiske forutsetningene revurderes. Dette detaljreguleres i en egen veiledning som oppdateres to ganger i året. Skal være realistiske langsiktige vurderinger per balansedato. Ved hvert balansetidspunkt beregnes forpliktelsen per denne dato og neste års kostnad.

  14. Diskonteringsrenten Utgangspunktet for fastsettelsen: • 10 års stat per balansetidspunkt • ”30 års perspektivet” • Sikre bedriftsobligasjoner Per 31.12.2011: Per 31.8.2012:

  15. Økonomiske forutsetninger 2006 - 2012 • Diskonteringsrenten skal ta utgangspunkt i den risikofrie renten (i praksis 10 års stat) – ekstrapolere seg til ”30 års perspektivet” og etter NRS6 kan man gjøre ett påslag for risiko (til sikre bedriftsobligasjoner) • Viktig at utgangspunktet er DAGSNOTERINGEN av 10 års stat

  16. Betydningen av økonomiske forutsetninger • ”Nettorenten” er forholdet mellom diskonteringsrenten og reguleringsrentene. Denne bestemmer størrelsen på forpliktelsen. Jo lavere nettorente - desto høyere forpliktelse Endres nettorenten med 0,5% Forpliktelsen øker 10–15%. Vil variere fra foretak til foretak etter medlemsmasse.

  17. GKRS -økonomiske forutsetninger KRD fastsetter forholdstallet for det kommende året i et rundskriv. Forholdstallet er forholdet mellom diskonteringsrenten og forventet lønnsvekst. Forventet G-regulering og forventet pensjonsregulering skal settes lik forventet lønnsvekst. Forventet avkastning skal være et prosentpoeng høyere enn diskonteringsrenten.* * Statens Pensjonskasse + 0,35

  18. Økonomiske forutsetninger 2002 - 2012

  19. Kostnaden må periodiseres Kirkelige fellesråd – Periodisering er lik med betalte beløp hvert år GKRS/NRS/IFRS - Periodiseres med en lineær andel av total forpliktelse (TBO) • Opptjeningsperioden er n år: Årets opptjening (SC) + Rentekostnad - Forventet avkastning + Omkostninger +/- Amortisering av avvik = Pensjonskostnad  

  20. Vi foretar beregninger

  21. Vi måler pensjonsmidlene inngående i året Pensjonsmidlene måles 1.1. og brukes til å estimere pensjonsmidlene 31.12.

  22. GKRS kostnad er etter regnskapsprinsippet GKRS, NRS og IFRS er basert på mye av det samme inkludert regnskapsprinsippet. Hvordan er dette mulig når kommuneregnskap følger anordningsprinsippet? GKRS introduserer begrepet premieavvik: Gjennom året utgiftføres innbetalinger. Ved årets slutt inntektføres (positivt) eller utgiftføres (negativt) årets premieavvik. Dette gir GKRS-kostnad i driftsregnskapet. Påfølgende 15 (eller 1) år utgifts- eller inntekstføres 1/15 (eller hele) av premieavviket fra årene før. Igjen er det innbetalingene som er utgiftsført.

  23. To typer avvik Premieavvik • Årets premieavvik beregnes • Positivt premieavvik inntekt-føres og balanseføres mot kortsiktig fordring • Negativt premieavvik utgiftføres og balanseføres kortsiktig gjeld • Nettoeffekten blir utgiftsført netto pensjonskostnad Estimatavvik • Forskjellen mellom estimert UB og faktisk UB pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse • Føres mot balansen

  24. Et eksempel – 1 års amortisering

  25. Et eksempel – 15 års amortisering

  26. Regnskapsloven og NRS 6 Regnskapsloven krever at man følger regnskapsstandardene. NRS 6 er en regnskapsstandard om pensjonskostnader. NRS (V) Pensjonsforutsetninger Behandling av estimatavvik Arbeidsgiveravgift

  27. Pensjonskostnad - NRS

  28. Balanse -NRS

  29. Leveransene våre

More Related