NERVESYSTEMET

1. NERVESYSTEMET • Hovedfunksjon: • Korttidsregulering av kroppsfunksjonene • Homeostase • Intellektuelle funksjoner: Tenking / læring / hukommelse • Arbeidsform: • Sanseorganer reagerer på spesifikke stimuli i eller utenfor kroppen • Sensoriske nervebaner leder informasjonen til hjernen • Sensoriske data bearbeides bevisst / ubevisst og integreres • Motoriske nervebaner medierer en bevisst/ubevisst respons • Effektor-organer aktiveres (muskler / kjertler)

2. Inndeling av nervesystemet I ANATOMISK INNDELING CNS (Central Nervous System) PNS (Perifert Nerve System) Medulla Spinalis 31 par spinalnerver (ryggmargen) 12 par hjernenerver Encefalon (hjernen)

3. Inndeling av nervesystemet II • Cerebrum (storehjernen) • Bevisste opplevelser av sanseinntrykk • Bevisst styring av kroppsbevegelser • Ulike intellektuelle aktiviteter • Cerebellum (lillehjernen) • Diencephalon (mellomhjernen) • Thalamus • Hypothalamus • Homeostase via det autonome nervesystem og endokrine system • Hjernestammen med reticulærsubstansen • Mesencephalon (midthjernen) • Substantia nigra • Pons (hjernebroen) • Medulla oblongata (den forlengede marg) • Vasomotorisk senter • Respirasjonssenter

4. Oversikt CNS

5. Fysiologisk inndeling av PNS

6. Nervecellen • Karakteristisk for nervecellen • uregelmessige / mange utløpere • stor irritabilitetsevne • leder elektriske impulser • mangler evne til å dele seg

7. Nervesystemets støtteceller 10 ganger så mange gliaceller som nerveceller • Astrocyttene • Spiller rolle ved transport av næringsstoffer / avfallsstoffer mellom kapillærer og nevroner. • Mikroglia • Fagocytterende celler. Fungerer som makrofager. • Oligodendrocytter • Danner myelinskjede rundt nevronene i CNS

8. Synapsen • Koblingspunktet mellom to nerveceller eller nervecelle og muskecelle. Den elektriske impulsen overføres kjemisk. • 1+2) Aksjonspotensialet får det til å gå hull på vesiklene i enden av axonet. • 3) Neurotransmittoren frigjøres i synapsespalten og diffunderer over synapsespalten • 4) Neurotransmittoren bindes til receptorer på dendritten (post synaptisk). Na+ strømmer inn, cellemembranen depolariseres og nytt aksjonspotensial oppstår. • 5) Nevrotransmittoren fjernes. Acetylcholin brytes ned av acetylcholinesterase. Noradrenalin, dopamin og serotonin tas opp i egne vesikler.

9. Structure Sympathetic Stimulation Parasympathetic Stimulation Iris (eye muscle) Pupil Dilation Pupil Constriction Salivary Glands Saliva production reduced Saliva production increased Oral/Nasal Mucosa Mucus production reduced Mucus production increased Heart Heart rate and force increased Heart rate and force decreased Lung Bronchial muscle relaxed Bronchial muscle contracted Stomach Peristalsis reduced Gastric juice secreted; motility increased Small Intestine Motility reduced Digestion increased Large Intestine Motility reduced Secretions and motility increased Liver Increased conversion ofglycogen to glucose Kidney Decreased urine secretion Increased urine secretion Adrenal medulla Norepinephrine andepinephrine secreted Bladder Wall relaxedSphincter closed Wall contractedSphincter relaxed The Autonomic Nervous System

10. Parasympaticus – hovedfunksjon med å bidra til oppbygging av kroppens ressurser. Stimulerer fordøyelse og opptak av næringsstoffer. Andre funksjoner reduseres. Neurotransmittor er acetylcholin (Ach). Kalles cholinerge nerver. Når medikamenter blokkerer virkningen av Ach – får anti-cholinerge effekter Parasympaticus

11. Sympaticus – brukes når kroppen skal gjøre et arbeid og yteevnen økes. Ved Fright, Flight or Fight reaksjonen forsterkes sympaticuseffekten av hormonet adrenalin. Neurotransmittor er noradrenalin (NA). Kalles adrenerge nerver. NA receptoren kan farmakologisk deles i 1 og 2, 1 og 2 Eksempelvis kalles medikamenter som hindrer NA i å binde seg til 1–receptoren for 1-blokkere. Sympaticus

12. Hjernenervene • I n. olfactorius (luktenerven) • II n. opticus (synsnerven • Chiasma opticum ligger rett over hypofysen. • III n. oculomotoris • IV n. troclearis Øyets bevegelsesnerver • VI n. abducens • V n. trigeminus (trillingnerven) • Ansiktets sensoriske nerve • VII n. facialis • Ansiktets motoriske (bevegelses-) nerve • VIII n. stato-acusticus (likevkts- og hørselsnerven) • IX n. glossofaryngeus (tunge- og svelgnerven) • X n. vagus (”den videvankende nerve”) • Parasympatisk nerve til indre organer i bryst (thorax) og buk (abdomen) • XI n. acessorius (vagus`hjelpenerve) • XII n. hypoglossus (tungens bevegelsesnerve)

13. Hjernens blodforsyning • Foran på halsen kommer a. carotis interna opp. Langs de cervicale vertebrae kommer a. vertebralis opp gjennom foramen magnum. Vertebralisarteriene går sammen i a. basilaris. • A. carotis interna (dext. / sin.) går sammen med a. basilaris i circulus arteriosus (Willis ring) som ligger rundt hypofysestilken. • Fra Willis ring går det to arterier til de fremre deler av hjernen (a. cerebri anterior), to opp til midterste del av hjernen (a. cerebri media) og to til den bakre del av hjernen (a. cerebri posterior). • Venedrenasjen: Fra villi arachnoidalis til de venøse sinusene i dura, videre til v. jugularis interna.

14. Hjerne- og ryggmargshinnene (meningene) • Meningene omgir hele CNS • Ytterst ligger senehinnen (dura mater). Kraftig. Følger knokkelstrukturene. • Spindelvevshinnen (arachnoidea) er tynn og ligger opp mot senehinnen. Rommet mellom arachnoidea og pia er fylt med cerebrospinalvæske. • Årehinnen (pia mater) følger hjernens overflate og er rik på blodkar

16. Hjerneventriklene • 2 sideventrikler med plexus choroideus som produserer cerebrospinalvæske. • 2 foramen interventriculare (Monro) • tredje ventrikkel • Aquaducten Medial åpning (Magendies foramen) • Fjerde ventrikkel 2 laterale åpninger (Luschkas foramina) Subarachnoidalrommet Dreneres til venesinusene via villi arachnoidalis

17. Hjerneventriklene

18. Hjerneventriklene

19. Hjernens overflate / Hovedstrukturer

20. Hjernens overflate / Projeksjonsområder • Gyrus pre-centralis Motorisk barkområde • Gyrus post-centralis Sensorisk barkområde • Motoriske nervebaner (pyramidebanene) og sensoriske baner krysser midtlinjen slik at venstre hemisfære styrer høyre kropphalvdel og omvendt. • Hvert kroppsområde har sitt spesifikke område i somato-sensorisk cortex. • I lobus occipitalis – synsbark • I lobus temporalis - hørselbark

21. Språk • I lobus frontalis (foran motorisk cortex som styrer ansikts- og tungemuskulaturen) – Brocas område – talesenteret. • I lobus temporalis (mellom hørsels- og synsbark) – Wernickes område – senteret for språkforståelse • Venstre hemisfære ansvar for språkbehandling. • Høyre hemisfære ansvar for å løse oppgaver som krever romsans.

22. Sensoriske / motoriske nervebanerLegg spesielt merke til kryssing i medulla oblongata

23. Refleksbue 1 • Sensoriske signaler kobles i medulla spinalis over på motoriske baner som fører til beskyttende responser. Responsen kommer uten at hjernen er orientert - hjernen får informasjon etter responsen • Receptor • Afferent fiber • Ett eller flere CNS neuroner • Efferent fiber • Efektor

24. Refleksbue 2

25. Internettadresser sanser og nervesystem • http://faculty.washington.edu/chudler/chmodel.html • http://faculty.washington.edu/chudler/introb.html • http://www.tedmontgomery.com/the_eye/index.html