Nervesystemet

1. Nervesystemet Pensum: Menneskekroppen: Kap.2, s. 56-97, kap.3. s. 100-108 Patologi: s. 243-256

2. Nervesystemets to deler • Sentralnervesystemet (CNS) • Det perifere nervesystemet

3. Sentralnervesystemet (CNS) • Storhjernen, diencefalon, hjernestammen, lillehjernen, ryggmargen • Grå substans – nervecellekroppene, hvit substans – nervefibrene (utløperne), gliaceller (støtteceller)

4. Det perifere nervesystemet Spinalnerver – 31 par, hjernenerver – 12 par og perifere nerver Nerver er bunter med nervefibre omgitt av gliaceller og fibret bindevev. Deles i sensoriske og motoriske nerver Hjernenervene

5. Det perifere nervesystemet • Det sensoriske systemet: Fører informasjon fra kroppens sanseceller til CNS • Det motoriske systemet. Formidler kommandoer fra CNS til effektororganer. Har to deler • Det somatiske: Viljestyrte kommandoer via motoriske nervefibre til skjelettmuskulatur • Det autonome: Iverksetter reflekser. Involverer i hovedsak ryggmargen og hjernestammen. Ubevisste impulser via motoriske nervefibre til kjertler, hjertet og glatt muskulatur.

6. Sensoriske og motoriske baner

7. Nervevev • Nerveceller og gliaceller (støtteceller) • Nervecellen har cellekropp og akson, dvs. nervefiber. • Nerver er bunter med nervefibre omgitt av gliaceller og fibret bindevev

8. Nervevev • Nervefibre er av to typer: • Myeliniserte – dvs. har en skjede av spesielle gliaceller. Har svært rask ledningshastighet • Umyeliniserte (nakne) – lav ledningshastighet

9. Synapser • Synapser er kontaktområder der det overføres informasjon til eller fra en nervecelle. Dvs. at det er synapser mellom nerveceller og mellom disse og andre typer celler. • Transmitterstoffer - Signalmolekyler som frigjøres i synapsen når en nerveimpuls når denne. De diffunderer frem til målcellen og bindes til reseptorer slik at elektrisk aktivitet i målcellen hemmes eller fremmes. Det finnes en rekke transmittere.

10. Hvordan påvirke signaloverføringen i synapsene? • Agonister: Stoff som binder seg til transmitterreseptorer og som har samme virkning som denne. • Antagonister: Stoff som binder seg til transmitterreseptorer uten å aktivere denne. • Påvirke frigjøring av transmittere eller nedbrytningen/omsetningen av dem.

11. Hjernen og ryggmargen • Kledd med hinner: Dura mater, arachnoidea, pia mater • Cerebrospinalvæsken (CSF) – ligger i subaracnoidalrommet. Ca. 150 ml. Ernærer nerveceller, volumbuffer og støtabsorberende. Dannes i hjernens ventrikler, sirkulerer, tømmes i venesinuser. Blodhjernebarrieren: Kapillærene i hjernen er spesielle. De regulerer hva som kommer ut i vevsvæsken rundt cellene.

12. Ryggsøylen og ryggmargen • Ryggmargen er lillefingertykk. Ender på nivå med L2 • Qauda equina – nerverøttene i spinalkanalen nedenfor ryggmargen. • Det avgår nerverøtter gjennom mellomvirvelhullene – blir spinalnerver – som har både sensoriske og motoriske fibre. • Nivåer i ryggsøylen og ryggmargen • Cervicalt 7, 8, thoracalt 12, 12, lumbalt 5, 5, sacralt (5), 5, coccygealt 1, 1.

13. Ryggmargen og ryggsøylen

14. Ryggmargen og spinalnerver

15. Reflekser og refleksbuer • Aktiviteter som skjer ubevisst • Iverksettes av refleksbuer: sansecelle, sensorisk nervefiber, samordnende senter i ryggmarg eller hjerne, motorisk nervefiber, aktivitet i muskel/ kjertel. • Autonome reflekser (aktiverer glatt muskulatur og kjertler) • Det av homeostasemekanismene i kroppen (se senere) • Somatiske reflekser (aktiverer tverrstripet skjelettmuskulatur) • Strekkereflekser – balanse, kroppsstilling. • Tilbaketrekningsreflekser

16. Sensoriske nerveendingerMotorisk endeplate

17. Cerebrum: Storhjernen. To hemisfærer med hver sin sideventrikkel. Diencefalon: Sideveggene rundt 3. ventrikkel er talamus. I taket er epifysen, i bunnen er hypotalamus og under denne hypofysen. Hjernestammen – forbinder ryggmarg og hjerne. Har kjerner som styrer livsviktige kroppsfunksjoner. Sammen med hypotalamus svært viktig for regulering av kroppens indre miljø. Ti av tolv hjernenerver kommer herfra. Mesencefalon (akvedukten), Pons – bindeledd til cerebellum Medulla oblongata og 4. ventrikkel Cerebellum (lillehjernen) – er med i kontroll av bevegelser og balanse. Hjernen

18. Hjernen

19. Cerebrum • Ansvarlig for bevisste opplevelser, bevisst styring av kroppsbevegelser og intellektuelle aktiviteter. • Primære barkområder: synsbark, hørselsbark, somatosensorisk bark og motorisk bark. Disse er topografisk organisert. • Assosiasjonsbark – utgjør størstedelen • De to hemisfærene forbindes gjennom corpus callosum (hjernebjelken) – som gjør det mulig for de to halvdelene å samarbeide. • Venstre hjernehalvdel dominerer hos >90% når det gjelder finmotorikk og språk. Høyre hjernehalvdel viktigere når det gjelder romsans og musikk. • Nesten alle symmetriske nervebaner mellom storhjernebarken og kroppen krysser midtlinjen. Derfor styrer venstre hjernehalvdel høyre kroppshalvdel og motsatt.

20. Diencefalon • Talamus: Koblingsstasjon for sanseinformasjon til cerebrum. • Hypotalamus: Bindeledd mellom nervesystemet og det endokrine systemet. • Hypofysen: Kroppens overordnede endokrine kjertel. Forlapp og baklapp. Regulerer aktiviteten til en rekke endokrine kjertler i kroppen.

21. Det autonome (selvstendige) nervesystemet • Vi har normalt ingen viljemessig kontroll over glatte muskeceller, hjertemuskelen eller kjertler, som i stor grad styres av reflekser. • Viktige for å sikre et konstant indre miljø i kroppen – homeostase. Styrer for eksempel kroppstemp., blodtrykket, blodets sammensetning. Dette skjer ved en samordning av aktiviteten til en rekke organer. Dette deles inn i to deler: • Det sympatiske – stor aktivitet i stressituasjoner • Det parasympatiske – stor aktivitet i hvile

22. Det autonome nervesystemet

23. Symptomer ved sykdom/ skade i CNS • Trykksymptomer • Hodepine (verst om morgenen), svimmelhet, kvalme • Epileptisk anfall • Mentale forandringer • Nevrologiske utfall (sensoriske, motoriske), herunder forandringer i syn og hørsel

24. Konsekvenser av skader i ulike deler av hjernen • Skader av hjernestammen mer alvorlig enn skader i cerebrum • Selv store skader i storhjernen er ofte ikke livstruende • Symptomer: Endret bevissthet, endret personlighet, lammelser (pareser eller paralyser), afasi.

25. Hodepine • Tensjonshodepine • Vanligste form for hodepine • Ledsaget av økt perikraniell muskelspenning • Oftest bilaterale smerter, som er verst om kvelden. Oftest lette eller moderate plager over lengre perioder. • Migrene • 5-6% av befolkningen, oftest kvinner • Oftest anfallsvise (4-72t), halvsidige, pulserende, sterke smerter. Evt. aura, kvalme, lysskyhet. • Skyldes spasme i arterier til hjernen etterfulgt av dilatasjon (denne fasen smerten kommer). Men man vet ikke hva denne skyldes!

26. Apopleksia cerebri • = hjerneslag • Plutselig forstyrrelse i blodtilførselen til hjernen pga.: • Infarkt • Intracerebral blødning • Subarachnoidal blødning

27. Hjerneinfarkt og TIA • 80% av alle apopleksier er infarkter • Skyldes enten trombose (vanligst) eller emboli • Emboliene gir hemoragiske infarkter • TIA: Transitorisk ischemisk attakk. Symptomer på slag som forsvinner helt i løpet av minutter til timer. Skyldes små embolier som løses opp før varig skade er inntrådt. • Symptomer: Pareser, paralyser, endret bevissthet

28. Intracerebrale blødninger • Ca. 15% av apopleksiene • Opptrer gjerne hos personer med hypertensjon pga. trykket svekker blodkarene. Evt. angiomatøse malformasjoner. • Oftest alvorligere symptomer enn infarktene. Mange dør i akuttfasen. (Dette gjelder ikke de angiomatøse malformasjoner).

29. Subarachnoidalblødninger • Blødning ut i subarachnoidalrommet pga. en brist i et aneurisme på hjernens underside. Disse skyldes medfødte svaktheter i blodkarene • 5% av apopleksiene • Kan ramme unge mennesker. Oftest debuterer de med raskt innsettende, kraftig hodepine og nakkestivhet som kommer i forbindelse med fysiske anstrengelser. • Aneurismene kan fjernes operativt

30. Hodeskader • Commotio cerebri (hjernerystelse) • Bevissthetstap av kort varighet. • Hukommelsestap, kvalme, brekninger, svimmelhet. • Ingen patologiske forandringer i hjernevevet • Innlegges til observasjon. Skal vekkes/sjekkes regelmessig. • Epiduralblødning • Hematom mellom dura mater og kraniet pga. overrivning av arterier i dura, ofte pga. kraniefraktur. • Åpent intervall. Bevisstløs – våken – blir så bevisstløs igjen. • Behandling: Treponering • Subduralblødning • Venøs blødning mellom dura og arachnoidea • Akutte–kommer raskt, kroniske–særlig eldre og alkoholikere

31. Meningitt (hjernehinnebetennelse) • Purulent meningitt • Bakteriell: meningokokker, pneumokokker, Hemofilus influensa. • Kan gi blødningstendens og sepsis • Obs: Høy feber, hodepine, nakkestivhet og hudblødninger • Serøs meningitt • Virus (enterovirus). • Gir hodepine, men er sjelden alvorlig.

32. Epilepsi • Skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet med elektriske utladninger av grupper med nerveceller i hjernen. • Årsaker: Hos > 50% finner man ingen. Arrvev etter tidligere skader/ betennelser. Svulster. • Anfallene kan ha forskjellig form • Behandling: Anfallsforebyggende tiltak, medikamenter (antiepileptika)

33. Svulster • Primære: • Kan utgå fra hjernehinnene, nerveceller og støttevev. (Meningeomer, gliomer, nevrolemmomer etc). • Finnes i alle grader, fra benigne til aggressive maligne. • Et problem med disse svulstene er at (selv de godartede) ofte ikke kan fjernes fullstendig. • Metastaser: • En del kreftformer metastaserer til hjernen. Temporal lobe glioblastoma multiforme

34. Multippel sclerose • Årsak: Ukjent/ autoimmun. Trolig genetisk disposisjon og en utløsende miljøfaktor. • Man finner ved mikroskopi av hjerne og ryggmarg at myelinet (isolasjonen rundt nervefibrene) er erstattet av arrvev. • Symptomer: Debuterer oftest mellom 20-40 år. Synsforstyrrelser, lammelser, vannlatningsplager. • Symptomene går i bølger, men oftest gradvis progresjon. Medulla oblongata

35. Parkinsons sykdom • Årsak: Ukjent. Sykdommen fører til tap av nerveceller i et område i hjernestammen og tap av transmitteren dopamin. • Symptomer: Starter oftest ved 50-års alder. Tremor (skjelving i hender, særlig i hvile), rigiditet (stivhet i muskulatur), hypokinesi (langsomme bevegelser) som gir vansker med automatiske bevegelser og balansen, lite ansiktsmimikk, monoton stemme. Noen har også affeksjon av det autonome nervesystemet, noe som gir ortostatisk hypotensjon, økt spytt- og svetteproduksjon, dysfagi og obstipasjon. Psykiske og emosjonelle symptomer: depresjon, kognitiv svikt.

36. Skyldes svekkelse av mellomvirvelskiver i lumbalnivå. Fører til nucleusprolaps med trykk eller drag på nerverøttene til en eller flere av spinalnervene som inngår i n. ischiadicus. Dette fører til irritasjon av sensoriske nervefibre som gir (utstrålende) smerter fra hudområder (dermatomer) som forsynes av n. ischiadicus eller dens to grener n. tibialis eller n. fibularis. I verste tilfelle kan det oppstå lammelser pga. klem på motoriske nervefibre. Behandling: Avlastning/ sengeleie 2-3 d., deretter mobilisering. Operasjon hvis lammelser, uutholdelige smerter mer enn 1 uke eller funksjonshemmet og arbeidsufør etter 2 mndr. Ischias

37. Hjernedød • Hjerneskade som har ført til at det intrakranielle trykket overgår arterietrykket. Dermed opphører blodtilførselen til hjernen. • Konstateres ved cerebral angiografi. • Dersom pårørende gir sitt samtykke, kan hjernedøde personer gi organer til transplantasjon. NB: Dette er lovregulert.

38. Smerte • Akutte smerter beskytter oss ved å være et varselsignal om faren for vevsskade. • Aktiverer det sympatiske nervesystemet - aktiverer tilbaketrekningsrefleksen • Smertereseptorene sitter i frie nerveender på sensoriske nervefibre. • Nociseptiv smerte: Stimulering av smertereseptorer • Somatisk smerte: Overfladisk/hud, dyp. • Innvollsmerte • Nevrogen smerte: Flere årsaker. Lokaliseres til huden. • Referred pain: Lokaliserer smerte i innvoller til hud.

39. Modulering av smerteopplevelsen • Opplevelsen av smerte kan påvirkes av tidligere erfaringer. Vedvarende smertestimuli • kan gi forandringer i sentralnervøse synapser i smertebanene og forårsake en forsterket smerteopplevelse. • kan også endre smerten ved å påvirke nerveendene slik at nerveimpulser lettere utløses =Sensitivisering • Portceller/ kontrollceller – kroppens eget smertestillende system. Transmitterstoffet her er opioidene enkefalin og endorfin. • Sinnstilstander og forventninger kan både øke og dempe smerteopplevelsen.

40. Smertebehandling (analgesi) • Noen anestesiologer spesialiserer seg i dette. Er viktig for alle leger, spesielt de som jobber med pasientgrupper med kroniske smerter. • Smerteklinikker • Smertebehandlingen må tilpasses pasientgruppen. • Typer analgetika/ anestetica: • Hemmer aktiveringen av smertereseptorene - NSAID • Blokkerer impulsledningen i smertefibrene Lokalanestetica • Blokkerer signaloverføringen i smertebanene i CNS (sentraltvirkende) - Opiater • Aktiverer kroppens eget smertekontrollerende system – akupunktur, transkutan nervestimulering • Ikke-opioide analgetica: Paracetamol, ASA og NSAID + • Opioidanalgetica: Svakere og sterke. NB: Dette er vanedannende medikamenter med mange bivirkninger. Skal forbeholdes akutte smerter og pasienter med kroniske smerter og kort livsprognose (kreftpasienter)