400 likes | 651 Views
Aktuelle sp?rsm?l i dag:. Skal vi kartlegge? Skal alle barn kartlegges? Skal bare de barna "som er i faresonen" kartlegges?Sp?rsm?lene hviler p? et underliggende syn p? kartlegging ? er de dekkende for alle typer kartlegging?. De fleste tester og vurderingsverkt?y. avdekker hva barnet ikke kan
E N D
1. Kartlegging- hvorfor og hvordan? Margareth Sandvik
Høgskolen i Oslo
2. Aktuelle spørsmål i dag: Skal vi kartlegge?
Skal alle barn kartlegges?
Skal bare de barna ”som er i faresonen” kartlegges?
Spørsmålene hviler på et underliggende syn på kartlegging – er de dekkende for alle typer kartlegging?
3. De fleste tester og vurderingsverktøy avdekker hva barnet ikke kan
ser utvikling og ferdigheter opp mot en norm
ser på utvalgte ferdigheter
fanger opp hva individet klarer uten hjelp
4. Tenke alternativt når vi skal svare på hvorfor vi skal kartlegge språkferdigheter.
Vi skal kartlegge språkferdigheter fordi …..
5. 1. Pedagogisk dokumentasjon krav til barnehagen om å planlegge, dokumentere og vurdere den pedagogiske virksomheten
Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling (RP 2006:27).
6. Pedagogisk dokumentasjon som verktøy
Hvis pedagogen tar i bruk pedagogisk dokumentasjon som verktøy, blir de ”… bättre på att möta barnen, bättre på att lyssna på barnen och bättre på att förstå dem (Hillevi Lenz Taguchi 2003:77).
7. Krav til refleksjon Ulike bidrag som dokumenterer barnehagens pedagogiske virksomhet og barnas aktiviteter, har ikke status som pedagogisk dokumentasjon før den inneholder et element av refleksjon (Lenz Taguchi 2000).
8. Kartlegging og dokumentasjon En teoretisk gjennomtenkt kartleggingsprosedyre kan gi den nødvendige refleksjonen over barnets språklige ferdigheter og trekk ved språkmiljøet i barnehagen.
9. …. ved å …. oppfordre pedagogen til refleksjon rundt de områdene av barnets språkferdigheter som inngår i begrepet kommunikativ kompetanse, dvs. en helhetlig språklig vurdering – for deretter å si noe om hvor barnet står språklig.
Dette gir grunnlag for å reflektere over hva barnehagen kan arbeide videre med.
Barnehagen kan også gi en samlet refleksjon etter endt barnehageår.
10. 2. Synliggjør barnets læring Barnets hverdagslige aktiviteter og faktiske språkbruk i en rekke situasjoner dokumenteres og kartlegges for at pedagoger, foreldre og barnet selv skal kunne se framgang og utvikling hos hvert enkelt barn.
Slik kan en kartlegging støtte opp om barnets læreprosess og skape bevissthet om barnets utvikling og framgang.
11. 3. Refleksjon over språkmiljøet Hvis en under kartleggingen ser på barnets samhandling med barn og voksne i barnehagen, vil en få et inntrykk av hvordan språkmiljøet er.
Personalet vil trolig oppleve glede ved å utforske og reflektere over eget arbeidsmiljø selv om det skulle vise seg at endring kan være nødvendig.
12. 4. Pedagogisk virkemiddel Dokumentasjon og kartlegging kan brukes for å bedre språkmiljøet i barnehagen og for å legge til rette for barnas språkutvikling.
Dokumentasjon og kartlegging må ikke oppleves som en byrde – det er viktig for personalet å forstå at det kan lette den pedagogiske planleggingen og gi struktur til språklige aktiviteter.
13. Tester og prøver har ikke noen effekt på barnas språkferdigheter. Barna blir ikke bedre i å lese og skrive av å bli testet.
Bare hvis prøveresultatene brukes for å stimulere og forbedre pedagogisk praksis, kan vi si at de kan ha betydning for det enkelte barnet og for språkmiljøet.
14. 5. Informasjon og tilbakemelding til personalet Kartleggingen gir tilbakemelding både om det enkelte barns språkutvikling og om hvordan det samhandler med andre barn og voksne i barnehagen.
Viktig at personalet er i stand til å gjøre nytte av den informasjonen kartleggingen gir dem og å bruke den inn i det pedagogiske arbeidet
Styrker den enkelte pedagog og profesjonen
15. 6. Utjevner ferdighetskløften Å skaffe seg oversikt over barnas språklige kompetanse kan være starten på et arbeid med å utjevne de store språklige forskjellene blant barnehagebarn.
Noen barn kommer til barnehagen med språklige erfaringer som gir dem fordeler i mange sammenhenger i barnehagen og særlig når de begynner på skolen, men dette gjelder ikke alle barn.
16. 7. Informasjon og tilbakemelding til foreldre og foresatte Dokumentasjon av barnets språk og barnehagens pedagogiske arbeid er et verktøy som gjør foreldre og foresatte delaktige i barnets hverdag i barnehagen.
Kilde til samtale og refleksjon med barnet om hendelser i barnehagen
Relevant stoff for utviklingssamtaler og foreldremøter
17. 8. Informasjon til skolen Verdifull informasjon som kan følge barnet inn i skolen
Den mottagende lærer vil raskt kunne skaffe seg oversikt over barnets språkferdigheter og kulturelle referanserammer på norsk og på morsmål.
Kan lette arbeidet for lærerne som kanskje mottar mange flerspråklige barn de skal bli kjent med på kort tid
18. 9. Forebygger lese- og skrivevansker Å kartlegge et bredt spekter av barnets språkferdigheter inklusive hvor langt barnet er kommet i utforskingen av skriftspråket, kan virke forebyggende overfor senere lese- og skrivevansker.
Tidlig lese- og skrivekyndighet begynner for de fleste barn i førskolealder.
Hjemmet og barnehagen spiller en stor rolle for utviklingen på dette området.
19. Hvordan kartlegge språkferdigheter? Et gjennomtenkt teoretisk grunnlag:
Legger vekt på den sosiale og kollektive siden ved læring og utviking
Barn lærer i samspill og aktiviteter med andre – de lærer ved å gjøre (Dewey og McLellan 1989).
20. Et sosiokulturelt læringssyn ”Det er gjennom deltakelse i språklig formidlet samhandling med andre at vi høster erfaringer og tilegner oss kunnskaper” (Østerud 2004:135).
21. Barnets kognitive kapasitet
kan defineres som hva barnet kan oppnå i en oppgave uten hjelp og støtte fra andre.
22. De fleste tester og vurderingsverktøy
fanger opp hva individet klarer uten hjelp.
Men det er individuelle forskjeller også i hva barn klarer med hjelp.
23. Nærmeste utviklingssone Det som det er mulig for barnet å oppnå når de får en bestemt mengde støtte og veiledning, ligger innenfor barnets nærmeste utviklingssone.
Dette er oppnåelser som er mulige for barnet uten hjelp en gang i den nære framtid.
24. Utviklingssonen Barnets nærmeste utviklingssone kan ikke ses uavhengig av den felles aktiviteten partene inngår i.
Den voksne bør hele tiden være seg bevisst hvor mye hjelp hun gir, når hun trapper ned på denne hjelpen og hvordan.
Dette må inn i kartleggingsverktøyene.
25. Støttende aktiviteter og oppgaver å få barnet interessert i oppgaven
forenkle vanskegraden på en samtale eller en oppgave
gi barn forståelsen av når en del av en oppgave er løst
motivere og styre barnet i retning av målet for den aktiviteten en jobber med
merke seg eventuelle avvik mellom barnets utførelse og den ideelle utførelsen
hjelpe barnet med å takle frustrasjon
å demonstrere hvordan oppgaven kan løses
26. Fra tilskuer til deltaker Dessuten og ikke minst kan den voksne forenkle språket og handlingene som rettes mot barnet, strategier som går under betegnelsen stillas eller støttende strukturer (Bruner 1981a, b).
Bruners motto: "Where before there was a spectator, let there now be a participant" (Bruner, 1983:60).
27. Eks: Samtaleferdigheter Det er viktig at den voksne er seg bevisst i hvilken grad og på hvilken måte hun gir samtalestøtte – hvor mye støtte gir jeg nå, er det slik i alle situasjoner og når kan jeg trappe ned på støtten?
Dette punktet bør være sentralt i kartlegginger av samtaleferdigheter.
28. Barnehagen som læringsfellesskap Barnet lærer av de mer erfarne og sentrale medlemmene.
Viktig perspektiv for læring av språk (både S1 og S2)
Personalet bør tenke nøye gjennom hvordan de kan skape sosiale situasjoner der språket brukes på en variert måte – både for læring og for kartlegging.
29. Språket bør kartlegges i sosiale og kjente situasjoner i barnehagen
av personale som kjenner barnet
i meningsfulle og naturlige aktiviteter som i barnehagen kan være lesestunder, garderobesituasjoner, måltid og ulike typer lek, for eksempel rollelek
Det viktigste er at det ikke blir tatt i bruk et dekontekstualisert og standardisert materiale.
30. Bruke dokumentasjonen for å legge planer for hvordan en kan arbeide videre med barnets språk og språkmiljø
Slik blir kartleggingen ikke bare et snevert kartleggingsverktøy, men også et verktøy for utvikling og læring.
31. Hvordan kartlegge i praksis Dvs: Hvordan skaffe seg kunnskap om barnets språk?
Framgangsmåter: notater eller logg, lyd- og videopptak, samtaler og observasjoner – gjerne i kombinasjon med hverandre
32. Krav til kunnskap og refleksjon i en god kartlegging: Vite hva språkbeherskelse er og hva andrespråksutvikling innebærer
Vite hvorfor det er viktig med språkobservasjoner allerede i barnehagen
Vite om ulike måter å observere barns språk
Vite når og hvordan observasjonene kan gjøres
Vite hva man kan iaktta i barns samtaler, fortellinger og skriftlige tekster
Vite hva man skal bruke dem til
33. Mappevurdering Portfolio är en form av pedagogisk dokumentation som är lärarledd och elevaktiv, positiv och meningsfull. Den syftar till att beskriva, tydliggöra och ge ett utvecklingsperspektiv på vad och hur eleven lär sig, hur målen uppnås, vilket stöd som behövs samt hur eleven tänker kring sitt eget lärande och sin utveckling (Ellmin 1999).
34. Viktige stikkord Dokumentasjon av språklæring og språkutvikling over tid
Ledet av pedagogen i samhandling med barnet. Pedagogen observerer og dokumenterer også barnets språklige samhandling(er) med andre barn og voksne.
Dokumentasjonen gir både et bilde av hva barnehagen arbeider med, hvordan den arbeider med dette, og hva den vil oppnå med det.
Barnet bør selv uttale seg om egne erfaringer og videre ønsker (barns medbestemmelse).
35. Fordelene med mappevurdering Barnet sikres en helhetlig (holistisk) vurdering og en kvalitativ dokumentasjon. Barnets språklige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen få ferdigheter som lar seg måle, men ut fra et bredt utvalg språklige ferdigheter – og dermed blir barnet vurdert på et mer faglig og mer ansvarlig grunnlag.
36. Utfordringer ved å lage kartleggingsverktøy Hva vil det si å kunne et språk. Hva gjør vi når vi bruker språket? Hvilke ferdigheter er involvert i språkbruk?
Svaret vi gir, bestemmer hva kartleggingen skal inneholde.
Måten vi svarer, mao. hvilke ferdigheter vi innlemmer, danner grunnlag for prøven eller kartleggingen. Ut fra disse ferdighetene må vi konstruere en prøve, en test, en kartlegging eller en vurdering.
37. Prøven/testen Fanger bare opp noen få sider ved det å kunne et språk, og veldig ofte er det ordforrådet, grammatikken og kanskje også evnen til å produsere en tekst som vurderes.
Vil vi ha et bilde av barnets helhetlige språklige kompetanse, må vi i tillegg se på hva barnet bruker språket til i virkelige situasjoner og la disse danne grunnlag for dokumentasjonen.
38. Mappevurdering best egnet til å dokumentere språkbruk
Pedagogen og barnet kan i fellesskap velge ut barnets språklige uttrykk i vid forstand: Hvordan barnet deltar i en samtale, hvordan hun forteller eller forstår historier, vitser, rim og regler, hvordan hun argumenterer og deltar i lek og andre aktiviteter, hvordan hun utforsker og utvikler skriftspråket og hvordan hun selv synes det går med språkutviklingen på norsk og på morsmål.
39. Tidsaspektet God og grundig dokumentasjon er tidkrevende.
Dreier seg om å bygge en kultur der det pedagogiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen gjensidig beriker hverandre
Dokumentasjon og kartlegging dreier seg om å synliggjøre læreprosesser.
40. Irrelevant eller relevant? Når det gjelder kartlegging av språkferdigheter, er det viktig å unngå å kartlegge det som er lett, men irrelevant og heller kartlegge det som er relevant, men vanskelig (Tingbjörn 1995).