510 likes | 675 Views
Seksjon for kvalitetsutvikling. Hva gir meg som bruker kvalitetsstjerner i øynene FFFR Gardemoen 19.3.12. Michael de Vibe, mfd@kunnskapssenteret.no. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hovedpunkter:. Konklusjon Grunnlaget for jakten på kvalitet Verdigrunnlag
E N D
Seksjon for kvalitetsutvikling Hva gir meg som bruker kvalitetsstjerner i øyneneFFFR Gardemoen 19.3.12 Michael de Vibe, mfd@kunnskapssenteret.no
Hovedpunkter: • Konklusjon • Grunnlaget for jakten på kvalitet • Verdigrunnlag • Metode for å skape kvalitet • Første og Annen ordens endring • Vedvarende forbedring • Ledelse er avgjørende
Når kommer kvalitetsstjernene? • Når de som gir tjenester ønsker å skape den absolutt beste kvalitet i alle ledd sammen med meg!
Sannsynligheten for at bruker skal oppleve en feilfri behandlingsprosess Sannsynlighet for at hvert trinn i prosessen gjennomføres feilfritt 99 % 90 % 95 % 80 % % 100 80 60 40 20 0 Sann- synlig het for feilfritt forløp 5 10 15 20 25 30 40 50 Antall trinn i prosessen
Styrkeforbedrings-kunnskapensplass i utdanningene Styrkebrukeren Styrkeutøveren Forbedreledelse og organisasjon Følge med og evalueretjenestene
Batalden og Stolz (93) Alle har vi to jobber: ’Å utføre mitt arbeid på beste måte, og å forbedre den måten arbeidet utføres!’
Regler, kontroll, styring Kreativitet, endringsvilje Fremtid Utløse potensialet Redusere feil Handling Det beste/potensialet Feil Kunnskap Spørsmål Suksess, ideer Problemer Verdigrunnlag : – Ressursfokusert (AI)
Verdigrunnlag: Medvirkningsbasert ”Brukermedvirkning er en realitet når brukeren får delta sammen med og på lik linje med fagkompetansen i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. Gjennom respekt for hverandres ståsted og kunnskap kan de utfylle hverandre og sammen utvikle gode tjenester”
Brukermedvirkning er et avgjørende element for kvaliteten på tjenestene!
EPOC: Om 7 vanlige tiltak for endring av praksis Læringsmateriell:Ingen effekt på pasientutfall 4,3 prosent absolutt endring Praksisbesøk: Gir i snitt 4,8 % endring for forskrivningspraksis Varierende effekt for øvrig Opinionsledere: Gir i snitt 10 prosent praksisendring Revisjon/tilbakemelding: Små til moderate effekter Tiltak med pasienter som mellomledd: Gir i snitt 21 % endring Påminnelser: Gir i snitt 14,1 prosent endring Konferanser og workshops: Fra 0 til moderat effekt avhengig av interaktivitet EPOC - Cochrane Effective Practice and Organisation of Care Group
Outcome Rating Scale (ORS) - klientens vurdering av endring i terapi • Gis på begynnelsen av timen eller jevnlig (f.eks en gang i uken) • Legg sammen de 4 linjene for totalskåre
Økt aktivitet – antall behandlet 106 77 1990-94 2000-04 2005- 09 5 år 5 år 3år 4mnd 18
”Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel på medisiner og gode behandlingsformer. Opplæring er en forutsetning for mestring av livet som kronisk syk og for å hindre forverring av sykdommen og utviklingen av alvorlige komplikasjoner” (Ot.prp. Nr. 10 1998-99 Lov om spesialisthelsetjenesten)
Pasientopplæring Hjertesvikt: Opplæring før utreise • Reduserer dødlighet (Koelling TM 2005 ) • Bedrer funksjonsnivå (Mennick F 2006 ) • Bedrer livskvalitet og velvære (Kutzleb J 2006 ) • Bedre til å følge opp livsstilsendringer (Wong.J 1985) • Reduserer antall innleggelser (MennickF 2006 ) Operasjon:191 studier fra perioden 1963–89 (Devine92) • Redusert postoperativ smerte og pre- og postoperativ angst • Redusert postoperativ kvalme og brekninger • Færre komplikasjoner • Mindre behov for fysioterapi • Redusert liggetid, Økt pasienttilfredshet
Opplæring av pasienter med astma – Gallefoss 2002 • 2x2timer i gruppe + 1-2gg individuelt • 12mndrs oppfølging viste: • Betydelig bedret livskvalitet • Dobling av antall symptomfrie dager • 70% nedgang i fastlegebesøk • 70% nedgang i sykemeldinger • 34% økonomisk besparelse Gallefoss F et al, Tidsk Nor Legeforen 2002
100 Pasient /Familie Systemet 0 Lav Alvorlighetsgrad Høy Hvem tar egentlig avgjørelsene? Kontroll Southcentral Foundation
Pasientinformasjon med båndspiller (RCT) • 50 pas med førstegangs hjerteinfarkt • 26 lånte hjem båndopptak av utskrivningssamtalen. 24 pasienter var kontroller. • Oppfølging: 1 uke, 8 uker og 1 år. • Færre langtidssykmeldte, reinnleggelser og akutte legekontakter • Økt trygghet i familien Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:1402-4. Rønning EJ et al
Hva kan vi lære av SCF? • Sterk visjon • Ny brukerrolle • Fra brikke til aktør • Ansvar for egen helse • Ny medarbeiderrolle • Fra kontroll til dialog • Fra anklager til forståelse • Fra pålegg til muligheter • Se brukerens ressurser • Bygger relasjon gjennom klare verdier • Fokus på helse, velvære og forebygging
… og bedre har det blitt! • Både brukere og ansatte er tilfredse • Det forebyggende arbeidet har økt • Over 40 % reduksjon i legevakt og ø. hjelp • 30% reduksjon i innleggelser på sykehus • 50 % reduksjon i forbruk av enkelte spesialisthelsetjenester • 20% reduksjon i bruk av primærhelsetjeneste http://www.southcentralfoundation.com/
Kommunebaserte oppfølgingsprogrammer for personer med schizofreni (RCT over 2 år) Brukertilfredshet Sosial funksjon GAF-F, p=0.032 UKU-ConSat,p= 0.026 Malm, Ivarsson, Allebeck, Falloon, Acta Psychiatr Scand 2003;107:415-423
Elementer in delte beslutninger • Kunnskap om sykdom og behandling • Påvirkning og makt til å ta beslutninger gjennom strukturert trening i problemløsning og kommunikasjon • En rolle i å planlegge og evaluere resultater • Sosial nettverksgruppe • Enighet om individuell utviklingsplan
Helsefremmende faktorer Forståelighet Jeg forstår Sammenheng Jeg kan Jeg vil - mening, tro, tillit Antonowski: Helbredets mysterium
Salutogenese:gjensidig endring av fokus, roller, relasjoner, identitet Hele personen: Jeg-styrt – Mine talenter, muligheter, motivasjon, håp, drømmer: vennskap, relasjoner, ansvar, likeverd Diagnoser, svikt, begrensninger – terapi, behandling: andre/ekspertstyrt…
Medvirkning – vårt sikkerhetsbelte for kvalitet i helsetjenesten
”Den andre samhandlingsreformen” • De ressursene som må bygges på finnes i mellomrommene mellom offentlige ordninger, organisasjoner, lokalsamfunn og familie, og i samarbeidet mellom det offentlige og sivilsamfunnet • Stikkord: • Næromsorg • Medborgerskap • Samskaping
Verdigrunnlag- personlig kvalitet og systemkvalitet • Personlig kvalitet • Det jeg bidrar med i verdiskapingen • System kvalitet • Utstyr og bygninger • Personell (kompetanse) • Arbeidsprosesser • Kultur • Ressurser
Mindfulness - Oppmerksomt nærvær • Fem faktorer • 1)Observere, 2)beskrive, og 3)handle med oppmerksomhet • Holdning av 4)ikke-dømming og 5)ikke-reaktivitet • Positivt forbundet med (p<0.001): • Psykisk helse og livskvalitet, Åpenhet for erfaringer, Emosjonell intelligens, empati og selvomsorg • Negativt forbundet med (p<0.001): • Psykologiske plager, Nevrotisisme, tankesurr, dårlig emosjonell styring og fortrengning Baer RA et al. Assessment. 2006 og 2008
Effekt av trening i ON for medarbeidere • Personale i 3 boliger for psykisk utv.hemmede • Mindre aggressiv atferd, økt oppnåelse av læringsmål, økt fornøydhet hos pårørende og medarbeidere • Mekanismer: • Jeg-du møter • Ikke-dømmende holdning fremmet likeverd • Stille væren reduserte aggresjon • Uten faste meninger om den andre, kunne uventede ting skje • Spontantitet fremmet positiv samhandling Singh et al 2006
Egenskaper som fremmes av Oppmerksomt Nærvær • Er helt til stede • Mot til å se virkeligheten slik den er • Tåler egne og andres følelser • Nysgjerrighet overfor det man ikke vet • Ydmykhet og toleranse for egne og andres svakheter • Empati og medfølelse basert på innsikt Epstein RM. Mindful Practice. JAMA 1999; 282: 833-9.
Det kreves motivasjon og trening for å oppnå nye resultater Studie from MIT viser at Autonomi Mestring Mening Motiverer mer enn penger
Metode for kvalitetsutviklingved å involvere brukerne og gi dem innflytelse • Metoden • 4 eksempler på bruk av metoden • 25 korte eksempler som illustrerer arbeid for å styrke brukerne http://www.helsebiblioteket.no/Kvalitetsforbedring/Brukermedvirkning
Involvere ledere, ansatte og brukere i hele prosessen • Informasjon + aktiv involvering • Personalmøter • Utvikle en felles forståelse og kultur • Refleksjonsgrupper
Kvaliteten skapes i mikrosystemene • er den minste, funksjonelle byggesteinen i helsetjenesten • Er der pasientene møter helsepersonellet • inkludererbådepasienter, pårørende og en tverrfagligpersonellgruppe Lederes viktigste oppgave: Støtte mikrosystemene
KS FoU – 2010. Strategisk kompetanseutvikling i kommunene • Analysemodell Side 15
Målarbeid For-forståelse Intensjoner Handlinger Hvordan ser vi på hverandre?? Hva vil vi oppnå? Hva skal vi gjøre…?
Målformuleringer SMARTE mål I: • Spesifikt • Klar, konkret, entydig angivelse av forventet resultat, - tallfestet. • Målbart • Man skal kunne vite når målet er oppnådd. • Ansporende • Være utfordrende, gi mulighet for egenutvikling, inspirere til nytenkning.
Målformuleringer SMARTE mål II: • Realistisk • Oppnåelig i forhold til andre oppgaver og ressurser. • Tidsbestemt • Angi når resultatet skal være nådd. • Enighet • Enighet om målet, forankring i gruppen og hos ledelsen. Gjennombruddsprosjektene
Hvis vi fortsetter å tenke slik vi alltid har tenkt, vil vi få tilnærmet de samme resultatene som vi alltid har fått. Edward de Bono.
Eksempel 2: Aggregerte data 1998 1999 Ny prosedyre innført fra januar 1999 Bjørnar Nyen, 26.11.09 .
Samme data satt inn i en tidsserie Bjørnar Nyen, 26.11.09
Vedvarende forbedring? 70 % av alle forsøk på å skape forbedringer i organisasjoner ikke er holdbare over tid. Organizational Behavior. Daft RL, Noe RA, 2000.
Involvering og opplæring Måle utvikling Holdning til endring Tilpasningsevne Ansatte og ledere Troverdige resultater Prosess Fagledelsens engasjement Organisasjon Fordeler - i tillegg til fordelene for pasientene Endringer er tilpasset mål og kultur Infrastruktur støtter endringer Faktorer for vedvarende forbedring! Toppledelsens engasjement http://www.institute.nhs.uk/sustainability_model/introduction/substainability_videos.htmlwww.Centerforkvalitetsudvikling.rm.dk http://www.ogbedreskaldetbli.no/metoder_verktoy/Verktoykasse/Forankre_og_organisere_forbedringsarbeidet/Sustainability
Helsetjenesten Ledelse av forbedring av helsetjenesten Ledelse Forbedring http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Allsidig+lederkompetanse.4740.cms