Året 1896 STATLIG EIERSKAP: 100% FORSVARSPRODUKTER: 100% OMSETNING: 0,2 MILL.NOK EKSPORT : 0

1. Konferanse om Norsk ingeniørutdanningPraksis og næringslivskontaktKlekken 19 oktober 2006Sverre NarvesenRaufoss Technology & Industrial Management AS

2. Raufossindustrien: Begynnelsen…… Året 1896 STATLIG EIERSKAP: 100% FORSVARSPRODUKTER: 100% OMSETNING: 0,2 MILL.NOK EKSPORT : 0 ANTALL ANSATTE: 75

3. H I S 1896: Etablert for å produsere ammunisjon 1920s: Starten på bil/ bildelproduksjon 1956: Etablert som leverandør innen bilindustri 1960s: Oppbygging av aluminium kompetanse 1968: Støtfangere til Volvo 1970s: SAAB, BMW, VW, MB og Audi 1980s: Messing, kompositt og plast kompetanse bygges opp. Koblinger til Volvo & Scania 1990: Børsnotert 1995- Raufoss Automotive solgt til Norsk Hydro 1997: Oppkjøp United Parts TS&C 1998: Nammo etablert 1999: Nammo aksjer solgt til Den norske Stat 1999: Nominert leverandør av aluminium hjulopphengs-komponenter til General Motors 2001 Restrukturering av Raufoss Industripark HISTORIEN

4. NCE – Raufoss, Industriklynga IKT, Regnskap, lønn Raufoss Water & Gas Raufoss Beredskap AS Raufoss Nett AS Raufoss Industri Service Raufoss ISS

5. Noen få av produktene fra Raufoss

6. TotAl-Gruppen Antall bedrifter: 35 Antall ansatte:2145 Omsetning: 3 200 mill TotAl Gruppen www.total-gruppen.no Raufoss Industripark www.raufossindustripark.no Raufoss Industripark Antall bedrifter: 36 Antall ansatte: 3 000 Omsetning: 4 500 mill Industri i regionen Industrien i området Toten – Hedmarken Antall ansatte:13 400 Industrien i området Toten - Hedmarken

7. De 24 NCE søkerne ● ● ● • Reiseliv Alta • Marin bioteknologi Tromsø • Nordlysovalen Andøya-Svalbard • Energi Narvik • Konstruksjoner Narvik • Havbruk Nordland • Skognæringa Trøndelag • Vindkraft Trøndelag ● ● • Kultur og opplev. Lillehammer • Bluelight Gjøvik • Bioteknologi Hamar • Østlandssamarbeidet • Innovasjon Gardermoregionen • CoE Lettvektsmaterialer (Forprosj) • Kunnskapsbyen Lillestrøm • IT Fornebu • Energi/miljø Østfold • CoE Mikrosystemer Horten (Forprosj) • Høyteknologi Kongsberg • Geomatikk Ringerike • CoE Møre (Pilot) • Undervannsteknologi Bergen • Industrinettverket • Sunnhordland • Teknologioverføring • Stavanger • Boreteknologi Krsand • IKT Agder ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

8. 27. April 2006 Raufoss får NCE status

9. De 6 utpekte NCE klyngene Lettvektsmaterialer og automatisert produksjon Raufoss Instrumentering Trøndelag NCE Maritim Møre Systems Engineering Kongsberg Undervannsteknologi Hordaland Microsystems Vestfold

10. RAUFOSSINDUSTRIENS GLOBALE NETTVERK

11. Hovedstrategier

12. Simulering beregninger Prototyper Pilotproduksjon SIVA (22,2%) • Industri (27,7%) • Nammo Raufoss • Kongsberg Automotive • Raufoss Technology • Hexagon Eierstruktur SINTEF (50,1%) Virksomhetsområder Material- engineering Testing og Verifikasjon Logistikk Produksjonstekn. Innovasjon Ny virksomhet

13. Kompetansehierarki NTNU/SINTEF/ BI RTIM Teoretisk kunnskap - Faglig dybde Industri Praktisk tilnærming - Nærhet til produkt/vareleveranse

14. Systematisk forskning med sikte på å felle beviselig sanne dommer om emner av generell art, slik at de kan gå inn som ledd i en større enhet Vitenskap Teknologi Teknikk Anvendelse av teknologi (inkludert utvikling, produksjon og leveranser) Forskningens verdikjede Industrialisering av vitenskap Sammenheng mellom nasjonale satsinger Læren om fremgangsmåtene ved bearbeiding av råstoffer til foredlede produkter NCE-Raufoss FoU program SFF (senter for fremragende forskning) NCE (norwegian center of expertise) SFI (senter for forskningsbasert innovasjon) Arena BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)

15. KOMPETANSE FOR INDUSTRIALISERING Produkter Modellering,simulering og karakterisering av produktytelse MaterialerProsesser Fabrikken: Logistikk, Personal og organisasjonsutvikling, Sikkerhet&Pålitelighet, Sårbarhet, Produksjonsteknikk RTIM treenigheter: Erfaring - Ferdighet - Teori

16. Det utvikles nye samarbeidsformer mellom industrien, forsknings- og utdanningsmiljøene.

17. Innlandets Vitensenter

18. Videregående opplæring og bedriftsamarbeid Status: • Raufoss Videregående skole og bedriftene i Raufoss Industripark har lange samarbeidstradisjoner • De siste 10 årene har bedriftene tatt inn over 300 lærlinger • Elever og lærere er utplassert i perioder både i grunnkurs og VK1 • I enkelte fag har bedriften overtatt hele undervisnings-ansvaret • Bedriftene har et eget opplæringskontor som koordinerer utplassering av elever og foretar inntak av lærlinger

19. Videregående opplæring og bedriftsamarbeid Utfordringer: • Skaffe nok kvalifiserte ungdommer til industrifagene • Stor grad av utplassering av elever og lærere krever ekstra ressurser i bedriftene • Den ny teknologien blir for lite synelig i de nye læreplanen • Få i gang utviklingsprosjekter mellom skoler og bedrifter med tanke på nye samarbeidsformer • Bedriftene må få bedre rammebetingelser for å ta på seg ”læring i bedrift”

20. Tekniske allmennfag TAF • De tre første årene er elevene tre dager på skolen og to dager i bedrift. • Siste året er de tre dager i bedrift og to dager på skolen. • Lærekontrakt blir skrevet etter 2 år. • Etter 4 år avslutter en opplæringen i bedrift med fagprøve og i skole med vanlige eksamen

21. KOMSAMKompetanseutvikling og FoU gjennom samarbeid mellom Raufoss-industrien og Høgskolen i Gjøvik Oppbygging av et integrert kompetanse- og FoU-miljø innen materialteknologi, produksjonsteknologi, innovasjon, design og produktutvikling mellom Raufoss Industripark og Høgskolen i Gjøvik

22. KOMSAMParadoks • Mjøsregionen er (et av) landets største m.h.t. vareproduserende industri • Gobal konkurranseutsatt industri kan kun overleve i Norge med avanserte produkter og produksjon • Behovet for kompetent arbeidskraft er stort og vil øke • Likevel lav interesse i å studere maskintekniske ingeniørfag i regionen (Bachelor i ingeniørfag, maskin, industriell design og teknologiledelse)

23. KOMSAMSamarbeidsmodell • Råd med industriledere der rekruttering, utdanning og forskning kan diskuteres • Hver av studentene ved seksjon for teknologidesign og ledelse på høgskolen skal knyttes til en industribedrift og ha en ”fadder” i denne bedriften. Kontinuitet er viktig. • Praksisknyttet til fag gjennom øvinger gjennomført i en industribedrift, semester og prosjektoppgaver • Vinn-Vinn situasjon må utvikles.

24. KOMSAMMålsetning • Bachelor i ingeniørfag med 20% industriell praksis gjennom hele studiet • Utdannelse skreddersydd til behovene i industrien • Styrke regionens totale faglige kapabilitet • Samarbeid NTNU – høgskolen – RTIM/NCE-Raufoss om utdanning på mastergrad nivå • Styrke nettverket med internasjonale utdannings- og FoU miljøer • Felles laboratorier – “living labs” • FoU -samarbeid

25. Muligheter og initiativ på universitetsnivå • Regional tilpassning av etter og videreutdanning • Enkeltkurs • Erfaringsbaserte mastergrader • Samarbeidsmodeller; lokale høgskoler - NTNU - industri • Mulige fremtidige mastergradstilbud (sivilingeniør) i tettere samarbeid med industri, utvalgte tema • Veileding og rådgiving av dr.grads stipendiater • Finansiering og insentiv ordninger må utvikles og tilpasses

26. Etter og videreutdanning innen Produktutvikling og produksjonsledelse • Tilbud fra fakultet Ingeniørvitenskap og Teknologi, NTNU • Modulbasert – fleksibelt kursopplegg • Nye gjennomføringsmodeller i industrimiljøene • Tilpasses industriens behov • Samarbeid med industriparkene i Raufoss (RTIM, Center of Expertise) og Kongsberg mfl. • Samarbeids modeller med regionale høgskoler • Del av ny erfaringsbasert mastergrad fra NTNU

27. Oppsummering • Grunnleggende F&U virksomhet i industrimiljøet for gjennomføring av det ”Praktiske akademia” • Bedrifter med kapabilitet, kompetanse og evne • Globale og internasjonale nettverk • Finansierings og insentiv ordninger fra myndigheter • Nasjonale samarbeidsmodeller mellom universiteter og regionale høgskoler • Gjennomførings roller for det ”Praktiske akademia” legges til nye NCE strukturer • Langsiktighet