Forelesning om entreprenørpolitikk i byer og bærekraftig byutvikling

1. Forelesning om entreprenørpolitikk i byer og bærekraftig byutvikling SGO3100 høsten 2004 Per Gunnar Røe

2. Makt og meningsdannelse i byutviklingen (Skogheim og Røe) • Feltet preges av konkurrerende diskurser snarere enn én dominerende diskurs • Det engasjerer aktører fra fagmiljøer, politiske miljøer, næringsliv og sivilsamfunnet • Ulike diskurser om arkitektur og byutvikling konstituerer ulike virkelighetsoppfatninger og gir premisser for hvordan virkeligheten forstås • Diskursene som preger byutviklingsdebatter både underbygges og holdes oppe av maktrelasjoner • Arkitekter, som er opptatt av de fysiske og formale aspektene ved byen, har ingen sterk maktposisjon, men • arkitektur er en viktig del av maktens symbolikk • arkitekter vil inngå i maktallianser med andre interesser

3. Endret kontekst for bypolitikken (Leitner og Sheppard 1998) • Endringer mht hvilke økonomiske sektorer som fremmer vekst (framveksten av det postindustrielle samfunnet) • Den kommunikasjonsteknologiske revolusjonen (reduserte kommunikasjonskostnader og økt fleksibilitet i produksjonslivet) • Den institusjonelle og geografiske integrasjonen i finansmarkedene (finanskapitalens økte mobilitet) • Endrede politiske styringsformer (”political governance”)

4. ”Den nye bypolitikken” i en globalisert kontekst • Offentlige myndigheter legger mindre vekt på å forsyne lokalbefolkningen med velferds- og servicetilbud • Bypolitikken er mer preget av utadrettede strategier for å fremme lokal utvikling og vekst • Man er opptatt av byens velstand og dens evne til å tiltrekke seg arbeidsplasser og investeringer • Det legges større vekt på stedsmarkedsføring og en proaktiv entreprenørpolitikk • Næringslivet får en viktigere rolle i byfornyelses- og transformasjonsprosesser (offentlig-private partnerskap/næringslivsledete prosesser)

5. Planleggingen reformuleres (Hall) • Økonomisk tilbakegang på slutten av 1970- og begynnelsen av 80-tallet førte til tilbakegang for tradisjonell planlegging • Planlegging skulle redefineres fra å regulere byvekst til å fremme vekst • Byene skulle være vekstmaskiner, og planleggingen skulle olje dette maskineriet • Planleggingen ble beskyldt for å hemme markedskreftene og føre til underoptimal lokalisering, samtidig som den skulle fremme den ”nye” veksten

6. Leitner og Sheppards kritikk av byenes entreprenørpolitikk • De offentlig-private partnerskap mellom lokalpolitiker- og næringslivseliten kan inkludere fagforeninger, men ekskluderer nærmiljøinteressene • Byer handler i en egeninteresse for å fremme økonomisk vekst og konkurrerer med hverandre som bedrifter i et marked • Offentlige ressurser og makt brukes til å promotere privatøkonomisk vekst på bekostning av tradisjonelle styrings- og velferdsfunksjoner • Forsøkene på å skape vekst fokuserer på de samme ledende sektorene: høyteknologi, teknologisk og naturvitenskapelig FoU, produsentrettede tjenester og turisme

7. Amerikansk trylleformular • Kilden til denne reformuleringen lå i USA, • der planlegging aldri hadde fått fotfeste og • der privatforetaksomhet alltid hadde vært det ypperste • Mens bykjernene i de gamle britiske industribyene var preget av forfall og avmakt, blomstret bykjernene i Boston og Baltimore • Den magiske resepten for revitalisering av bykjernen var kreative partnerskap mellom bymyndigheter og privat sektor

8. Oppskriften • Innsprøyting av offentlige (føderale) midler • En aksept for at den byindustrielle økonomiens dager var talte • Utvikling av en ny tjenesteproduserende rolle for bykjernen • Tiltrekke seg kjøpesterke forstadsbeboere ved å tilby noe de ikke kunne finne i kjøpesentrene • Utvikle et revitalisert bysentrum som kunne tiltrekke seg turister og dermed skape et nytt økonomisk fundament for byene • Effekten ble forsterket av ”Yuppies’” gentrifisering av den victorianske byen (”boutiques”, barer og restauranter)

9. London Docklands • Utgangspunktet: • Utflytting av havnefunksjoner og konkurranse fra containerhavner førte til en skrittvis nedlegging • Arbeidsledigheten ble 18,6% i 1981, etter at de siste dokkene stengte • Stengningen etterlot seg et enorm areal som fremstod som Londons største utbyggingsmulighet siden bybrannen i 1666 • Utviklingsprosjektet: • Revitaliseringen ved hjelp av offentlige investeringer som skulle trekke til seg private midler • Utviklingsselskapet, LDDC, skulle omgå planlegging og trekke opp et rammeverk av fleksible og markedsstyrte retningslinjer • LDDC kjøpte opp arealer (i 1991 40% av Docklands), solgte det til private og profitterte på verdistigningen

10. Hvordan gikk det? • LDDC ble beskrevet som en suksess fordi de offentlige investeringene tiltrakk seg private midler • Mye av LDDCs inntekter kom fra salg av eiendommer, noe som tørket ut da eiendomsmarkedet sprakk i 1989 • Det ble bygget mange boliger, men mest selveierleiligheter og få rimelige boliger • Hva kan man lære i følge Hall? • Dette feilslåtte prosjektet viser yttergrensen for når man kan gå til privat sektor for å nå offentlige mål • Docklands som helhet var en moderat suksess; det leverte boliger og jobber, og det ble et symbol på en type utbygging • Men det viser samtidig svakhetene ved å være for avhengig av eiendomsutvikling for å stimulere regenerering

11. Entreprenørpolitikkens bylandskap: Birmingham (Hubbard 1998) • Kultiveringen av en ny by-estetikk ble et ideologisk instrument for å overbevise befolkningen om entreprenørpolitikkens velvilje • Den fysiske transformasjonen av bysentrum ble en form for representasjon som fremmet særskilte stedsmyter • Birminghams entreprenørlandskap kan betraktes som en elitistisk kreasjon, påført befolkningen av den sosiale og politiske elite • Byplanleggere har i økende grad samarbeidet med både lokale myndigheter og private interesser, og dermed legitimert forvandlingen av bymiljøet i tråd med byens entreprenørpolitikk

12. Hubbards konklusjoner om Birmingham-caset • Bymyndighetene har i partnerskap med næringslivet ikke bare markedsført byen, men gitt den et nytt landskap • Planleggernes oppmerksomhet er flyttet fra velferds- og miljøspørsmål til ”re-estetiseringen” av bykjernen • Det nye landskapet gir ikke bare et nytt ”byimage”, men skaper en kulturpolitikk som støtter byens entreprenørpolitikk • Befolkningen tar imidlertid ikke uten videre til seg de ”landskapsmeninger” politikere og utbyggerne fremmer, men omsetter og internaliserer dem ut fra egen posisjon • Produksjonen av nye bylandskap kan styrke områdets politiske koherens, men kan bli kilde til politisk strid og konflikt • Studien vektlegger betydningen av å studere byutvikling i lys av teori om sosial representasjon

13. Manchesters OL-søknad • Forsøkte å lage velferd ved å skape jobber gjennom det olympiske programmet • Lekene skulle trekke penger til byen og skyve byen oppover i byhierarkiet (”place marketing”) • OL-søknaden virket disiplinerende på aktørene i bypolitikken (det var bred oppslutning): • Byen skulle gjøres attraktiv for mobile investeringer • I konkurransen skjules byens bakside • Men i praksis søkte man mer etter offentlige penger enn privat kapital

14. Nordiske byers handlingsrom (Löfgren 2000) • Konkurranse-alternativet: Å utvikle stedsmarkedsføring og imagebygging • Klient-alternativet: Å sette sin lit til statlige myndigheters evne til å balansere ujevnheter i utviklingen • Isolasjons-alternativet: Å motvirke eller fornekte globaliseringen, bli mer introvert og selvopptatt • 0-alternativet: Å ikke gjøre noe som helst

15. Britisk planleggings tilbakegang • Thatcher bygget ned det britiske planleggingssystemet på 1980-tallet • De regionale planleggingsmyndighetene ble lagt ned • Planleggingsmyndigheten ble desentralisert slik at ”county”-nivået fikk mindre betydning til fordel for distrikter • Det var ikke behov for strategisk planlegging, men en ”residual” arealbruksplanlegging i enkeltstående case • Etterspørselen etter planleggere ble redusert, arbeidsmarkedet ble tøffere og planleggingsskoler ble nedlagt

16. Er det behov for planlegging (Hall)? • Planlegging vil ikke dø ut fordi den har stor støtte i befolkningen i alle utviklede land • Gode omgivelser blir stadig mer etterspurt etter hvert som folk blir rikere, og utenfor ”gated communities” kan dette bare sikres gjennom offentlige tiltak • Men planleggingen ble utsatt for sterk kritikk på 1990-tallet • Planleggingen ble reaktiv og anti-intellektuell, samtidig som den mistet kontakten med planleggingsakademikerne • Samtidig står planleggerne overfor nye byproblemer de ikke er utdannet til å løse (f.eks strukturell økonomisk nedgang for hele byregioner)

17. Bærekraftig utvikling ”En utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov” Tre dimensjoner: • En utviklingsdimensjon (med eller uten vekst) • En miljødimensjon (økologisk bærekraft) • En sosial dimensjon (likhet innefor og mellom generasjoner)

18. Sammenhengene mellom byers arealbruk og transport • Newman & Kenworthy (støttet av annen forskning): • Forskjellene i energibruk mellom byer kan ikke bare forklares med pris, inntekt og kjøretøyteknologi • Forskjellene skyldes mest ulikheter i arealbruksmønstre og transportsystemer • Gordon & Richardson: Sammenhengen mellom pendling og bystruktur er ikke så viktig: • Pendling foregår mest mellom forsteder • Fritidsreiser er viktigere • Andre sosiale fenomener er viktige (aldrende befolkning, mindre husholdninger og økt forbruk av tjenester)

19. Konklusjoner fra en sammenligning av britiske og nederlandske data • Dataene støtter det syn at høyere tetthet reduserer reiseaktiviteten • Det er likevel vanskelig å avlede direkte hva som bør gjøres • Vet ikke om det er årsakssammenheng eller kun samvariasjon • Det kan være både sammenfallende og motstridende effekter • Vi må forstå bedre hvordan endringer i lokalisering og i omgivelsene begrenser eller frigjør folk • Videre forskning må fokusere på hvordan husholdninger takler nye fysiske omgivelser

20. Effektene av fortetting (i følge en britisk undersøkelse) Faktorer som er viktige for utfallet: • Hvor fortettingen skjer • Hvilken form den har • Hva slags planleggingspolitikk og styring som ligger til grunn

21. Konklusjoner og implikasjoner • Folk er mer negative jo mer de har å tape • De er positive til fortetting på ”ledige” eller ”ubrukte” arealer • De er positive når de miljømessige kvalitetene til området ikke er høyt verdsatt • De er positive til visse typer effekter; flere butikker, bedre kollektivtransport og miljømessig oppgradering • Folk aksepterer lettere fortetting når de er involvert i beslutningsprosessen • Folk vi sjelden velge å flytte fra sitt nabolag på grunn av fortetting Implikasjoner: Fortettingspolitikkens suksess avhenger ikke bare av hvordan og hvor det fortettes, men også av den lokale konteksten (ulike aksept for ulike typer fortetting)

22. Endring av den nederlandske politikken • Rigide og generelle statlige miljøstandarder er ikke alltid det beste virkemidlet til å løse miljøkonflikter i byer • Man må ta de lokale forholdene i betraktning • De lokalemyndighetene bør gis mer ansvar: • Må finne fram til lokale kvalitetsmål som eventuelt kan erstatte miljømålene • Bør satse på strategisk planlegging for en romlig orientert og miljøvennlig politikk på lokalt nivå