Ny plandel av plan- og bygningsloven

1. Ny plandel av plan- og bygningsloven Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging

2. Program 24. februar

4. § 1-1 Formål Ny formålsparagraf framhever: • Bærekraftig utvikling • Samordning • Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning • Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger • Universell utforming • Barn og unges oppvekstvilkår • Estetisk utforming av omgivelsene

5. § 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen • Paragrafen er ny • Den angir en del viktige oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter loven • Paragrafen utfyller formålsparagrafen når gjelder lovens plansystem spesielt • Den gir veiledning for myndighetene, private aktører og allmennheten om viktige formål med, og grunntanker bak plansystemet • Paragrafen vil ha betydning ved tolkningen av lovens bestemmelser Planer skal: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

6. Oppgaver og hensyn i planleggingen § 3-12.-5 .ledd • Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. • Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. • Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. • Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.

7. § 1-2 Lovens virkeområde • Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet, herunder vassdrag. • I sjøområder gjelder loven ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. • Kongen kan bestemme at bestemmelsene om konsekvensutredninger skal gjelde for nærmere bestemte tiltak utenfor en nautisk mil utenfor grunnlinjene. • Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. • Unntak: • Rørledninger i sjø for transport av • petroleum omfattes ikke av loven. • For anlegg for overføring eller • omforming av elektrisk energi • gjelder bare bestemmelsene om • kart mv. og konsekvensutredninger. § 1-3

8. § 3-2 til § 3-5 Oppgaver og myndighet • I hovedsak en videreføring av bestemmelsene i loven av 1985. • Klargjøre planoppgaver og planleggingsmyndighet for kommunene, regionene og staten. • Fastslår bl.a. at: • kommunene har plikt til å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser, • fylkeskommunen er regional planmyndighet, • alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen og gi planmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen, og at • dette gjelder også for Sametinget

10. 2011 2012 Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging Kommune-/fylkesvalg. Utvikling, Eksempler, formidling Kommunal Planstrategi Regional planstrategi Komm. FK/ FM Dep. Opplærings- program. Utvikling, Eksempler, formidling Formidling 1.7. Ikrafttreden Veiledere, vedt., opplæring Temaveiledere, kompetansetiltak, oppfølgingstiltak 2010 2009 Stortingsvalg

11. Planstrategi som egen prosess. Aktuell der kommunen ikke alt har bestemt å utarbeide/ revidere kommuneplan KOMMU- NAL PLAN- STRATEGI NÅR: MINST ÉN GANG I HVER VALGPERIODE SENEST INNEN ETT ÅR ETTER KONSTITUERING AV KOMMUNESTYRET PROSESSKRAV: INNHENTE SYNSPUNKTER FRA STATLIGE OG REGIONALE ORGANER OG NABOKOMMUNER. (REGIONALT PLANFORUM?) BØR LEGGE OPP TIL BRED MEDVIRKNING, ALLMENN DEBATT. OFFENTLIGGJØRES MINST 30 DAGER FØR BEHANDLING I KOMMUNESTYRET

12. Oppstart av arbeid med kommuneplan. (samfunnsdel og arealdel, samlet eller hver for seg). KUNN- GJØRING + PLAN- PROGRAM EVT. SAMMEN MED PLAN- STRATEGI PROSESSKRAV: PLANPROGRAM: FORSLAG SKAL SENDES PÅ HØRING OG LEGGES TIL OFF. ETTERSYN MINST 6 UKER. ELEKTRONISKE MEDIER. KUNNGJØRING: BERØRTE OFFENTLIGE ORGANER OG ANDRE INTERESSERTE SKAL VARSLES OM FORMÅL OG VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER. KUNNGJØRING I MINST ÉN AVIS OG I ELEKTRONISKE MEDIER. NÅR: ENTEN FØR VARSEL OM PLANOPPSTART ELLER SENEST SAMTIDIG MED SLIKT VARSEL INNEN ETT ÅR ETTER K-STYRETS KONSTITUERING, DERSOM PLAN- STRATEGI INNGÅR

13. Vedtak av planprogram VEDTA PLAN- PROGRAM (evt. som del av plan- strategi) PROSESSKRAV: PLIKT FOR STATLIG/REGIONAL MYNDIGHET Å VARSLE OM EV. KONFLIKT MED NASJ./REG. INTERESSER. BØR DRØFTES I REGIONALT PLANFORUM. KAN GI GRUNNLAG FOR SEINERE INNSIGELSER. KOMMUNESTYRET FASTSETTER PLANPROGRAM, KAN DELEGERES. SKAL LEGGES TIL GRUNN FOR VIDERE PLANARBEID. NÅR: FASTSETTES FØR VIDERE PLANARBEID

14. Utarbeide plan, krav til medvirkning UTARBEIDE PLAN- FORSLAG KRAV TIL MED- VIRKNING, AVKLARING KONFLIKT- PUNKTER PROSESSKRAV: (§5-1) SIKRE AKTIV MEDVIRKNING FRA GRUPPER SOM KREVER SPESIELL TILRETTELEGGING, BL A BARN OG UNGE, GRUPPER OG INTERESSER SOM IKKE ER I STAND TIL Å DELTA DIREKTE. (§5-3) REGIONALT PLANFORUM ARENA FOR INFORMASJON, DRØFTING OG AVKLARING – GJERNE UNDERVEGS I PLANARBEIDET NÅR: UNDERVEGS I PLANPROSESSEN – TIDLIG MED- VIRKNING OG DRØFTING MEST EFFEKTIV.

15. Høring og offentlig ettersyn – kommuneplanens samfunnsdel, arealdel eller samlet. Innsigelse. HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN INN- SIGELSE PROSESSKRAV: (§11-14) KUNNGJØRES I MINST ÉN AVIS OG I ELEKTRONISKE MEDIER. MINIMUM 6 UKERS FRIST. (§5-5) RETTEN TIL Å FREMME INNSIGELSE BORTFALLER DERSOM KRAVET TIL DELTAKELSE I PLANPROSESSEN IKKE ER OPPFYLT, FORUTSATT AT KOMMUNEN HAR FULGT KRAVENE TIL VARSLING NÅR: (§5-4) INNSIGELSE SKAL FREMMES SÅ TIDLIG SOM MULIG OG SEINEST INNEN HØRINGSFRISTEN, DERSOM DET IKKE AVTALES LENGRE FRIST.

16. Vedtak, kunngjøring VEDTAK KUNN- GJØRING PROSESSKRAV: FATTES AV KOMMUNESTYRET SELV. ØNSKES ENDRINGER, MÅ DISSE DELENE TAS OPP TIL NY BEHANDLING (NY PLANPROSESS). PLAN KUNNGJØRES OG GJØRES TILGJENGELIG GJENNOM ELEKTRONISKE MEDIER. ET EKS. SENDES MD, FM, FK OG BERØRTE STATLIGE MYNDIGHETER. VEDTAK KAN IKKE PÅKLAGES. NÅR: ETTER KOMMUNE- STYRETS VEDTAK, EVT. ETTER DEPARTEMENTETS GODKJENNING.

17. Lovfestet at det normalt skal foretas mekling VEDTAK VED INNSIGELSE MEKLING PROSESSKRAV: (§5-6) OPPNÅS IKKE ENIGHET MELLOM KOMM. OG INNSIGELSESMYNDIGHET, SKAL DET NORMALT FORETAS MEKLING. DET LEGGES TIL GRUNN AT FM ER MEKLER. OPPNÅS IKKE ENIGHET SENDES PLANEN, MED MEKLERENS TILRÅDING, TIL MD. (§11-16) K-STYRET KAN, DERSOM INNS. KNYTTER SEG TIL KLART AVGRENSEDE DELER, VEDTA AT DE ØVRIGE DELER HAR RETTSVIRKNING. NÅR MEKLING FØR ENDELIG PLAN- VEDTAK

18. Departementets behandling. Evt. departementets oppheving av egengodkjent Kommuneplan. DEPARTE- MENTETS GOD- KJENNING PROSESSKRAV: PLANEN SENDES VIA FYLKESMANNEN SOM GIR SIN TILRÅDING TIL MD. MD KAN TA INN- SIGELSER TIL FØLGE OG GJØRE PÅKREVDE ENDRINGER. MD KAN, SELV OM DET IKKE ER REIST INNSIGELSE, OPPHEVE HELE ELLER DELER AV PLANEN ELLER ENDRE DEN, DERSOM DEN STRIR MOT NASJONALE INT. ELLER REGIONAL PLAN. KOMMUNEN SKAL FÅ MULIGHETER TIL Å UTTALE SEG. NÅR ETTER KOMMUNE- STYRETS VEDTAK OPPHEVING AV EGET TILTAK I MD: INNEN 3 MND ETTER MOTTAT PLAN.

19. PLANPROSESS FOR KOMMUNEPLAN KOMMU- NAL PLAN- STRATEGI KUNN- GØRING PLAN- PROGRAM HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- PROGRAM MIN. 6 UKER VEDTA PLAN- PROGRAM UTARBEIDE PLAN- UTKAST HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- UTKAST MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD KUNN- GJØRING

21. Hva er kommunal planstrategi? • Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. • Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen.

22. § 10-1 1.ledd Kommunal planstrategi - innhold • Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. • Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder • langsiktig arealbruk, • miljøutfordringer, • sektorenes virksomhet og • en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.

23. Forholdet til eksisterende planer § 10-1 3.ledd • Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. • Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.

24. Revisjon av planstrategien • Kommunen kan revidere planstrategien i løpet av perioden etter behov. • Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen og kan fravikes hvis det er gode grunner for det. • Dersom kommunen ønsker å avlyse eller utsette en større planoppgave som inngår i planstrategien, bør dette skje gjennom endring av planstrategien der de ordinære prosessregler følges. Det er imidlertid ingen plikt til å foreta slik endring. • Kommunen kan når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien.

26. §11-2 Første ledd Langsiktige utfordringer :- Miljømessige utfordringer- Utfordringer knyttet til universell utforming - Mål og strategier- Vurdering av ulike strategier og valg. Foto: Regionalt miljøsenter i Serbia

27. § 11-2 Annet ledd • Samordne sektorenes planer • Retningslinjer for gjennomføring av mål og strategier

28. § 11-2 Tredje ledd • Handlingsdel også til kommunedelplaner • Årlig rullering jf. § 11-4

29. §11-2 Fjerde ledd Foto: Statens forurensningstilsyn Slår fast at det er reglene i § 11-12 (oppstart i arbeidet med kommuneplan) til § 11-15 (vedtak av kommuneplan) som gjelder for behandling av kommeplanens samfunnsdel.

30. § 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet, for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen, og for privat virksomhet som berøres av planen.

31. § 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og rullering av handlingsdel System for å fange opp endringer slik at planene ikke blir uaktuelle som styringsdokumenter.

32. Hvorfor styrke arbeidet med samfunnsdelen? • Politisk retning på planleggingen • Økt forutsigbarhet • Sikre forankring

33. Samfunnsdelen - sammenfattet • Redegjørelse og diskusjon av lokale, regionale og nasjonale føringer/premisser • Problemer og utfordringer • Mål og prioriteringer

35. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til §§ 11-5 til 11-18 Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen.

36. Generelle planbestemmelser Erstatter kommunale vedtekter etter loven Krav om reguleringsplan i bestemte tilfeller Innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17–2 3. Krav til bl.a. det enkelte anlegg, jf. § 18–1 og bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5 4. Rekkefølgekrav 5. Krav til bl.a. universell utforming, oppholdsarealer, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28–7 og utnytting av boligmassen etter § 31–6, 6. Miljøkvalitet, estetikk, landskap mv., herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg Bevaringshensyn Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid § 11-9

38. Kommuneplanens arealdel § 11–5 • Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. • Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. • Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. • Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf. §§ 11–7 til 11–11.

39. Arealformål i kommuneplan Hovedformål: Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone § 11-7

40. Underformål Bebyggelse og anlegg boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. § 11-7

41. Underformål • Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur • veg, • bane, • lufthavn, • havn, • hovednett for sykkel, • kollektivnett, • kollektivknutepunkt, • parkeringsplasser, • traséer for teknisk infrastruktur.

42. Underformål • Grønnstruktur • naturområder, • turdrag, • friområder og • parker • Forsvaretulike typer militære formål

43. Underformål • Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift • areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. • b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf. § 11‑11 nr. 2. • Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone • ferdsel, • farleder, • fiske, • akvakultur, • drikkevann, • natur- og friluftsområder

44. Bestemmelser til arealformål- for bygg og anlegg, infrastruktur, grønnstruktur og forsvaret 1.At mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt 2. Om fysisk utforming av anlegg 3. Om hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal 4. Om lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg 5. I hvilke områder Forsvaret selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg § 11-10

45. Bestemmelser til arealformål- for LNFR-områder og bruk og vern av vassdrag 1. Omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift 2. At spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates på bestemte vilkår 3. Bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, 4. Å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100–metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs At det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. Ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen, 7. Hvilke type akvakultur som kan etableres. § 11-11

47. § 11-8 Hensynssoner • Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til e, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. • Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser.

48. Arealformål og hensynssoner Hensynssoner:Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område.

49. Hensynssone – bokstav a a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. § 1–6, innenfor sonen § 11-8

50. Hensynssone – bokstav b b) Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. • Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud med hjemmel i § 11–9 nr. 3 og nr. 4.