1 / 34

Vurdering for læring i Kunnkapsløftet en motbølge til testkulturen?

Vurdering for læring i Kunnkapsløftet en motbølge til testkulturen?. Inger Langseth Program for Lærerutdanning. Vurdering i Kunnskapsløftet. 2-5 år. Politikk - Forskning. UK, US, Canada, Australia: Teaching to the test Accountability. US: No child left behing standards&tests.

kordell
Download Presentation

Vurdering for læring i Kunnkapsløftet en motbølge til testkulturen?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Vurdering for læringiKunnkapsløfteten motbølge til testkulturen? Inger Langseth Program for Lærerutdanning

  2. Vurdering i Kunnskapsløftet 2-5 år

  3. Politikk-Forskning UK, US, Canada, Australia: Teaching to the test Accountability US: No child left behing standards&tests Norge: Nasjonale prøver UK: Assessment Reform Group. Black US: Assessment for LearningStiggins Australia: Selfassessment. Sadler Norge: Kari Smith, E. L. Dale. R. Engh, S. Dobson, K. Klette osv.

  4. Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008 Utvikling • Tradisjon: Vurderinger erfaringsbasert, taus kunnskap som læres over tid. Ikke innsyn. • Eksplisitt tradisjon: Det utarbeides kriterier for vurdering som deles ut til elevene/studentene med en enkel forklaring. Innsyn • Sosial-konstruktivisme: Elevene aktiviseres for å skape en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå. Mål og vurderingskriterier diskuteres. • Lærende nettverk: Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap

  5. Lærere Lærerens forståelse for vurdering må utvides Hvordan ser god vurdering ut? Hvilket språk ( begrep) brukes? Hvordan kan vurdering brukes til å planlegge bedre undervisning? Hvordan kan vurdering hjelpe eleven? Lærerens vurderingskompetanse utvikles ved at læreren selv bruker det han eller hun mener er god vurdering Kommunikasjonene mellom lærer og elev er viktigst! Assessment Reform Group (Kari Smith)

  6. Bakgrunn for Kunnskapsløftet Læreplanen L06 Nasjonale prøver Språkpermene Forskrift vurdering NY Opplæringsloven Forskriften Rundskriv Læreplanen Oppdragsbrev til UDIR – mapper++ til eksamen og standpunkt Europarådet/OECD Bologna/Lisboa prosessene Language Educational Policy Profile for Norway 2004 Internasjonal forskning

  7. Sentrale begrep Sluttvurdering Med karakter Underveisvurdering med kommentar/karakter Vurdering for undervisning Vurdering som læring Vurdering av læring – tilbakemelding Vurdering for læring - fremovermelding Vurderingsgrunnlag Forutsetninger Mål Tiltak Evaluering

  8. Individuell vurdering Kompetansemål i læreplanen • Lokale delmål (tolking og tilpasning) • Vurderingskriterier ( sjekkliste) • Kjennetegn på måloppnåelse (rubrikker) Vurdering • Vurdering gjøres av lærer • Medelevvurdering • Egenvurdering • Digital vurdering eksempel Med kommentar Med karakter 1-6 Ikke vurdering 8

  9. Praksisendring • Vaner basert på erfaring er fantastiske stillas for vurdering, men de er også kilder til fossilisering, og kan føre til endringsvegring dersom de ikke utsette for kritisk analyse. • But habits are both marvelous scaffolds for complex behavior as well as dangerous sources of rigidity and perseveration ... They persist even when they begin to lose their utility, precisely because they are habits with few countervailing forces.” • (Shulman, 2004, p. 56

  10. Affektive filtre - motivasjon Mestring +6 5 -4 - -3 - - -2 - - - -1 6++++++ 5+++++ 4++++ 3+++ 2++ 1+ 100 år

  11. Kommunikasjon –bruk av språket Eleven lærer ved å lese, lytte, skrive, muntlig og aktiviteter På et visst språklig nivå vil språkproduksjonen preges av språklig eksperimentering og dermed oppstår feil som må betraktes som tegn på fremgang. (Europarådet: Brian North 2007) B1 – eleven (YF engelsk, Nivå 2 fremmedspråk)

  12. Metakognisjon –faglig refleksjon Innsats Skal ikke vurderes med karakter Ingen innsats - ingen karakter Innsats - karakter bestått Slapp innsats - trekk i karakter Kompetanse I can do-kompetansemål Accountability- nasjonale prøver etc. Employability - hva etterspøres 40 år Hvor mye vil du? - Hva kan jeg?

  13. Metakognisjon - egenvurdering At the end of the day, all that matters educationally is self-assessment. (…) In terms of a specific agenda for assessment and learning, nothing has a higher place than ensuring the development of students' abilities to self assess. (David Boud 1998) 3 Forskriften §3.12 egenvurdering ( §2.3, 3.4) -eget arbeid, kompetanse, faglig utvikling

  14. Endring av tradisjoner • Tilpasset opplæring • Synliggjøre planlegging • Utvikle mål og vurderingskriterier sammen med elevene • Forskriften § 3.1 ret til vurdering • Målene for undervisningen • Hva som blir vektlagt i vurderingen • Ansvarliggjøre eleven i arbeidet • Vurderingsmønster sjekke dag for dag, måned, termin, kurs Sette deg mål - vite hvordan du kan nå målene - vurdere din egen måloppnåelse

  15. Motivasjon en pris man betaler? ”Lærere som inviterer elever inn i en interessant og utfordrende prosess, har større sjanse for å vekke indre motivasjon (dybdelæring). Vurderingsformer som fokuserer på fremtidig læring er et motivasjonsfremmende redskap.” Alle må oppleve: • Å ha reelle mål • Mestring • Suksess • Å komme videre • Bli satt krav til • Bli trodd på “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2

  16. I Å planlegge baklengs Hvordan tolke kompetansemålene i læreplanen i konkrete og forståelige delmål (kunnskap) sammen med elevene? Begrep som strukturerer innholdet

  17. A Kompetanse definert som relasjoner Tradisjon • Hva • Hvordan • Hvorfor Bjørndal og Lieberg, 1978

  18. B DELMÅL Kompetanse definert som kompetanserEuroparådet - Rammeverket: • Savoir Knowledge, Kunnskap: • Resulting from experience (empirical) or formal learning (academic) • Fakta, begrep, prosedyrer, fremgangsmåter,puggestoff, sjangerkunnskap • Savoir-faire Skills and know how, ferdigheter: • Ability to carry out procedures, facilitated by the acquisition of knowledge • Lese og forstå en tekst, skrive en tekst, presentere, produsere etc. • Savoir-êtreExistential competence, holdninger: • The sum of individual characteristics, personality traits, attitudes, view of others, willingness to engage with others in social interaction • Diskutere, utfordre, filosofere, stille spørsmål ved etc. • Savoir-apprendre Ability to learn: • Mobilises competences, being disposed to discover ”otherness” (language learners) • Selvregulert læring; motivasjon, læringsstrategier, læringsstiler

  19. C DELMÅL kompetanse definert som domener Europarådet – Rammeverket: Domener x: personal, public, occupational, educational Domener y: location, Institutions, Persons, Objects, Events, Operations, texts

  20. D DELMÅLkompetanse definert som taksonomiBloom: nyttige verb

  21. E DELMÅLholdning og verdier definert som taksonomi Receiving is being aware of or sensitive to the existence of certain ideas, material, or phenomena and being willing to tolerate them. Responding is committed in some small measure to the ideas, materials, or phenomena involved by actively responding to them Valuing is willing to be perceived by others as valuing certain ideas, materials, or phenomena. Organization is to relate the value to those already held and bring it into a harmonious and internally consistent philosophy. Characterization by value or value set is to act consistently in accordance with the values he or she has internalized. Krathwohl, D.R., Bloom, B.S., and Masia, B.B. (1964)

  22. Å utvikle vurderingsgrunnlag Hvordan kan eleven vise sine ferdigheter og gjøre den synlig for vurdering for læring? Trenger alle gjøre det samme hver gang? Begrep som strukturerer innhold, struktur, språk 22

  23. Grunnleggende ferdigheter • Lese ( leseferdighet) • Lytte ( lytteferdighet) • Skrive ( asynkron tekst) • Muntlig presentasjon (asynkron tekst) • Muntlig samtale ( synkron dialog) • Praktisk • Digitalt Sjanger

  24. Å utvikle vurderingskriterier Hvordan kan eleven arbeide for å nå målene? Kriterier for måloppnåelse Arbeidssjangere Begrep som strukturerer –innhold, struktur, språk 24

  25. Å utvikle vurderingskriterier 1 Sjekkliste 2 Rubrikk Begrep som strukturerer –innhold, struktur, språk 25

  26. Academic writing frames Rapportskriving Preliminaries • Title page • Abstract • Contents Main text • Introduction • Methodology • Findings/Results • Discussion • Conclusion End matter • References • Appendices Slideshare.com University of Hartfordshire. http://www.uefap.com/writing/intro/intfram.htm University of Manchester http://www.phrasebank.manchester.ac.uk/

  27. Vurderingsrubrikk generell Success criteria (nivå 3) – benchmarks (nivå1,2,3)

  28. Mål relatert til læringsteori /IKT Dysthe: elevene er eiere av sin egen læring! Gruppearbeid - Teamarbeid - Samproduksjon – hvordan vurderes det?

  29. Hva lærte du nå? Kan vi gjøre noe artig lærer?

  30. Vi syntes at det å uttrykke seg om hvor man har vondt er viktig. Hvis man har skadet seg så kan det jo være en fordel med å si hvor man har vondt; om det er i arma eller beinet. Kunne uttrykke deg om hvor du har vondt • Kunne si hvor du har vondt • Uttrykke seg ved smerte • Kunne si ulike kroppsdeler Vedlegg: • Eksempler på kroppsdeler • Ord man bruker for å forsterke setninger når man har vondt. • http://envolee.com/envoleriee/jeux/corps/corps.html • Uttrykk Vurdering: muntlig fremføring

  31. Endring av tradisjoner • Vurdering • Forskriften §3.1 rett til vurdering • Halvårsvurdering u/karakter, m/karakter • Fagsamtaler (kontaktlærer?) • Vurdering fra faglærer ( notat) • Vurdering fra elev ( notat)? • Dialog om anna utvikling ( Kontaktlærer) • Skolens ordensreglement • Læringsmiljø (systemvurdering) • Løpende systematisk tilbakemelding • Læreplanen for fag (faglærer) • -underveisvurdering • Sluttvurdering • - Dokumentasjon av opplæringa

  32. Active student engagement 3. Sosial- konstruktivistiskt Modell Elevene aktiviseres I arbeidet med å få frem en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå Over tid • 4. Lærende Nettverk Modell • Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap • Over tid The Future Formal activities and inputs Informal activities and inputs The Past 2. Eksplisitt Trad. Modelen Det utarbeides standarder/ kriterier for vurdering og de deles med elevene med en enkel forklaring. Eksplisitt kunnskap • Tradisjonell Modell • Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid • Praksisteori / taus kunnskap Passive student engagement Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008

More Related