220 likes | 398 Views
Sak 44-45 10 Utkast til kap 2 Et velfungerende forskningssystem og disposisjon. Geir Arnulf. Introduksjon. Kapittelet skal gi en analytisk ramme og omtale sentrale problemstillinger for utvalgets arbeid. Henger tett sammen med neste sak ( disposisjon ).
E N D
Sak 44-45 10 Utkast til kap 2 Et velfungerende forskningssystemog disposisjon Geir Arnulf
Introduksjon • Kapittelet skal gi en analytisk ramme og omtale sentrale problemstillinger for utvalgets arbeid. • Henger tett sammen med neste sak (disposisjon).
Et velfungerende forskningssystem I Det offentlige forskningssystemets funksjoner eller hovedoppgaver (’resultater og samfunnseffekter’) er å: • Levere kunnskap og kompetanse (KogK) om hvordan samfunnet kan utføre sine oppgaver best mulig • KogK: høy kvalitet og relevant • KogK: utvikles og formidles gjennom ulike former for samarbeid og kanaler
Et velfungerende forskningssystem II Egenskaper ved forskningssystemet vil påvirke hvordan det ivaretar sine funksjoner. Stor kompleksitet – ulike hensyn som står mot hverandre. Fem dikotomier som illustrerer sentrale dilemmaer: • Nasjonal vs internasjonal • Fornyelse vs status quo • Forskerinitiert vs strategisk • Mangfold vs konsentrasjon • Konkurranse vs samarbeid Hvilke balansepunkter er særlig viktige – og hvor er det behov for endringer?
Et velfungerende forskningssystem III Egenskaper ved hvordan ressursene fordeles og hvordan institusjonene på ulike nivåer virker (bl.a. ledelse) vil igjen påvirke balansepunktene: • Er virkemidlene utformet på en måte som understøtter balansepunktene og slik at de bidrar til god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning? Dessuten: Krav om effektiv ressursutnyttelse og dokumentasjon av resultater og effekter.
Et velfungerende forskningssystem IV • Et velfungerende forskningssystem er et system som på en effektiv måte fyller sine funksjoner: • produserer og formidler forskning av høy kvalitet og er godt knyttet opp mot forskningsfronten internasjonalt • bidrar til fornyelse og innovasjon i samfunn og næringsliv • bidrar til at spesifikke samfunnsmessige mål realiseres (helse, miljø etc) • reproduserer og fornyer seg selv bl.a. gjennom rekruttering.
Et velfungerende forskningssystem V • Fungerer det analytiske utgangspunktet – ’et velfungerende forskningssystem’? • Forslag til presiseringer – tydeliggjøring - endringer?
Sentrale problemstillinger I • Hva begrunner offentlig forskningsinnsats? • Hovedbudskap: Få fram at offentlig finansiert forskning har et bredt sett av begrunnelser – og at vurderinger av samfunnsøkonomisk avkastning må ha et tilsvarende bredt perspektiv. • På hvilket grunnlag vurdere (offentlig) ressurstilgang?
Sentrale problemstillinger II • Om måling av innsats, resultater og samfunnseffekter • Hovedproblemstilling: Hvordan kan vi identifisere resultater og effekter av offentlig finansiert forskning som tar hensyn til kompleksiteten i funksjonene forskningssystemet skal ivareta? • Tiltak: Etablering av et norsk forskningsbarometer – del II av utredningen.
Sentrale problemstillinger III • Neste hovedspørsmål: Gitt at resultatene (og sammenhengen mellom innsats og resultater) ikke er god nok, hva kan forklaringen være? • Hvordan balansere sentrale hensyn? • Hvordan kan ressursene fordeles og virkemidlene utformes med sikte på bedre måloppnåelse? • Analyseres i del III av utredningen
God nok måloppnåelse i UH-sektoren? • Momenter – (jf også sak 41-10): • Halvparten av offentlige FoU-midler • Ekstern og intern autonomi • Forsker- og institusjonsperspektiv • For svake resultater? • Variasjoner i publisering per ressurs • Internasjonale rangeringer • Internasjonale inntekter • Aktuelle tiltak? • Institusjonenes egne – fordeling av midler og forskningstid, ledelse • Forskningsrådet som alternativ (driftsmidler, rekruttering m.m.)
God nok måloppnåelse i andre sektorer? • Størstedelen av øvrige offentlige midler kanaliseres i form av støtte til instituttene, helseforetakene og næringslivet. • Omtalen primært basert på ’sektornotater til mai-møtet’. • Viktig spørsmål nå: Drøfte og ta stilling til om vi skal ha egne ’sektoranalyser’ eller om vi kun skal ta fram noen problemstillinger (avgrense oss) – for eksempel ’konkurranse’.
Fornyelse (vs status quo) • Foreslått belyst gjennom tre mekanismer: • Forskningsrådet (jf sak 46-10). • Rekruttering (jf sak 43-10). • Internasjonalisering (jf forrige møte og sak 47-10). • Noen spørsmål: • Er det fornuftig å plassere ’rekruttering’ og ’internasjonalisering’ under ’fornyelse’? • Skal vi får fram materiale om ’mobilitet’?
Forskerinitiert vs strategisk forskning • Analyseres med utgangspunkt i Forskningsrådets virkemiddelportefølje – både balanse mellom hovedvirkemidler og innen rammen av noen større satsinger. • Hovedvurdering: For lite rom for forskerinitiert forskning? • Mulige tiltak: styrke frie arenaer – ulike alternativer (bestemt prosentandel, Forskningsfond m.m.)
Mangfold vs konsentrasjon • Vurderinger: • På forskernivå: For lite konsentrasjon, jf fagevalueringene. • På institusjonsnivå: Mange institusjoner, men forholdsvis få institusjoner står for en stor andel av den offentlig finansierte forskningen • På forskningsrådsnivå: Ett Forskningsråd • Tiltak-anbefalinger?
Konkurranse vs. samarbeid • Trend – offentlige midler tildeles i økende grad gjennom konkurranse. • Noen områder der konkurransen kanskje er for svak: • Rekrutteringsstillinger • Helseforetakene • Instituttsektoren – de store statlige insituttene • Forskningsrådsnivået • Samarbeid – tekst lite utviklet
Myndighetenes roller og ansvar • Mål og prioriteringer • står sektorprinsippet for sterkt? • Mål og resultatstyring • for komplekst og for lite delegering (KD ift NFR og UH)? • Resultatbaserte finansieringssystemer • problematisere sider/foreslå endringer ved disse? • Forskningsfondet • Utvikle kunnskapsgrunnlaget • styrke kunnskapen om forskningens samfunnseffekter?
Diskusjonspunkter • Har vi identifisert de viktigste problemstillingene for utvalgets arbeid? • Er beskrivelsene treffende? • Sektor vs problemtilnærming? • Fungerer balanse-dikotomi-tilnærmingen? • For eksempel mangfold-konsentrasjon/konkurranse-samarbeid? • Forslag til forbedringer – form og innhold?
Disposisjon • Del I Innledning • Del II Om måling av innsats, resultater og samfunnseffekter • Del III Sentrale problemstillinger • Del IV Sammenfatning/konklusjoner? • Vedlegg Hvilke? • T-rapport • Forskningsbaromter? • Mandat?
Del I Innledning • Innledning og sammendrag • Et velfungerende forskningssystem (p.t. ca 20 word-sider = ca 10 utredningssider) • Offentlig finansiert forskning: hovedstrømmer og mekanismer • Hvordan organiserer andre land sitt forskningssystem og offentlig finansiering (Technopolis)?
Del II Om måling av innsats, resultater og samfunnseffekter • Forskningens resultater 6. Forskningens effekter på samfunns- og næringsliv 7. Norsk forskningsbarometer
Del III Sentrale problemstillinger • God måloppnåelse i universitets- og høgskolesektoren? • God måloppnåelse i I+H+Næringslivet? • Eget kapittel eller behandle under utvalgte problemstillinger andre steder? • Er behovet for fornyelse godt nok ivaretatt i det norske forskningssystemet? • Forskningsrådets rolle/Rekruttering/Internasjonal kunnskapsutvikling • Ivaretar det norske forskningssystemet hensynet til balanse mellom • Forskerinitiert forskning vs. strategisk/Mangfold vs.konsentrasjon/Konkurranse vs.samarbeid • Myndighetenes roller og ansvar • God mål og resultatstyring/Sektorprinsippet/Resultatbaserte finansieringssystemet/Forskningsfondet