140 likes | 252 Views
Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Sverre Rustad OU-kurs Forskerforbundet 09.02.11. Hovedpunkter. Bakteppet for SAK-politikken Mål og virkemidler Status Veien videre. Styringsmessig bakteppe.
E N D
Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Sverre Rustad OU-kurs Forskerforbundet 09.02.11
Hovedpunkter • Bakteppet for SAK-politikken • Mål og virkemidler • Status • Veien videre
Styringsmessig bakteppe • Autonome institusjoner med vide fullmakter som opptrer som selvstendige strategiske aktører • Strukturendringer må besluttes nasjonalt • Faglige samarbeidstiltak, satsinger og prioriteringer ligger innenfor institusjonenes egen myndighet • Departementet kan stimulere
Kort tilbakeblikk • Hernes-utvalget: styrt samarbeid og arbeidsdeling • Strukturendringer (Høyskolereformen, NTNU, kunsthøyskolene) • Tanken om Norgesnettet • Mjøs-utvalget: frihet med ansvar • ”Markedet” og ansvarlige institusjoner ville sørge for mangfold • Mål i begge tilfellene: høyere kvalitet
Stjernø-utvalget • Diagnose: for mange små og svake fagmiljøer • Medisin: strukturendringer • Begrunnelse: problemet med å få til arbeidsdeling mellom selvstendige institusjoner • Instinktet er å ekspandere • Finansieringssystemet gjør det attraktivt å opprette nye studier • Ingen insentiver til å gi fra seg noe • Spredning av master- og doktorgrader som følge av universitetskravene • 23 norske høyere utdanningsinstitusjoner kan nå gi doktorgrad • Andre land konsentrerer
Dagens situasjon • Hovedtrekkene i Stjernø-analysen allment akseptert • Mange institusjoner har et bredere studietilbud enn søkning og faglig og økonomisk bærekraft gir grunnlag for • Betydelig press fra omverdenen for å dekke opplevde behov • Samarbeid handler ofte om ny aktivitet heller enn arbeidsdeling
Dagens situasjon II • Styrene har ansvar for intern prioritering, men tar de det? • Handlingsromdebatten viser at breddeuniversitetene har store prioriteringsutfordringer, men samarbeid med sikte på arbeidsdeling synes å være lite utviklet • Ikke aktuelt med statlig styrte strukturendringer
Mål for SAK-politikken • Mer profilerte institusjoner og sterkere fagmiljøer • Økt kvalitet og relevans i utdanning og forskning – i hele landet • Styrkede administrative støttefunksjoner • Frivillige prosesser • Begrunnelse: Høyere utdanning og forskning anses som stadig viktigere for samfunnsutviklingen
Departementets virkemidler • Tydelige styringssignaler • Prop. 1 S: fusjoner kan være et godt virkemiddel for å nå målene for sektoren i noen tilfeller • Oppfølging overfor institusjonene • Egne fellesmøter med institusjoner som er inne i SAK-prosesser som del av etatsstyringen • Også møter på politisk nivå • Strategiske SAK-midler • 50 mill. kr. i 2010 og 2011
Departementets virkemidler II • Styrte samarbeidsprosesser for enkeltutdanninger • Lærerutdanning: seks regioner, KD aktiv partner • Støttet med betydelige økonomiske midler • Tilsvarende kan bli gjennomført for andre utdanninger • Dialog med Universitets- og høgskolerådet om nasjonale prosesser • Samfunnskontrakter • Virkemidler gjennom Norges forskningsråd
SAK-midlene • 2010: • Tildeling basert på Rapport og planer og annen tilgjengelig informasjon • Hoveddelen av midlene til regionale prosesser • 6 mill. kr. til nasjonale tiltak • Spredt på mange mottakere • 2011: • Sterkere krav til resultater • Vekt på tiltak som fører til arbeidsdeling • Fordelt: 6 mill. kr. til HiO/HiAk og 1 mill. kr. til HiT/UiA
Status • Generelt: stor aktivitet og entusiasme • Fusjonsprosesser • HiO/HiAk: 01.08.11 • UMB/NVH: fellesstyre fra 01.03.10 • HiBu/HiV/HiØ: styrevedtak om å arbeide for fusjon fra 01.01.13 • Innlandsuniversitetet: mål om søknad til KD innen 01.01.12 • HiT/UiA: utreder nærmere samarbeid • UiS/HSH: UiS ønsker å arbeide for fusjon, HSH tar stilling i mai • Mørealliansen: forprosjekt avsluttet, ingen klar konklusjon • Nord-Norge: på vent
Status II • Annet SAK-arbeid • Utstrakt faglig samarbeid – som tidligere • Men bygger det opp under målene om sterkere fagmiljøer og mer profilerte institusjoner? • Mange forslag og initiativer innebærer ny aktivitet • Oslofjordalliansen: samarbeid om teknologi- og lærerutdanning • UH-nett Vest, Nordland og Troms/Finnmark: arbeidsgrupper på ulike fag- og aktivitetsområder, noen eksempler på igangsatte tiltak
Veien videre • Institusjonslandskap i endring – konsekvenser? • SAK-prosessene vil fortsette • SAK-midler en budsjettsak fra år til år