Hvordan speiler mediene mangfold?

1. Hvordan speiler mediene mangfold? Kartellkonferansen, Gol 23.11.2011 Elisabeth Eide Institutt for journalistikk og mediefag, HIOA

2. Her snakker jeg om … • Normalitet og kompleksitet • Et historieprosjekt • Et nyere prosjekt: personer med minoritetsbakgrunn som medieaktører • Noen utfordringer – spesielt etter 22.7

3. Men først et apropos til Lars, via Jean Paul Sartre • Jøden har lidenskapelige fiender og lidenskapsløse forsvarere. • Antisemittenønskerseg et liv der drøftingogundersøkelser bare spiller en underordnetrolle. Hva med dagens “Eurabia-profeter” vsstatistikk? • Jøder i Frankrike kan komme til å adoptere samfunnets syn på jødene (internalisering). Nylig: eksemplet Sophia Adampour (13) «Tanker om jødespørsmålet» 1963

4. Et komplekst samfunn. Hvordan det? • Farida som ikke vil at ungene skal feire Eid i barnehagen (motstand mot tilskrevet gruppetilhørighet)? • Familier med to mødre. To menn får en baby? Surrogati? • Amina vil ikke svømme med gutter? Guttorm må dusje med underbukse. • Gris på en sykehusdør? Halal til muslimer i fengsel? • Niqab på skolen? Hijab på Ikea? • Døve som vil ikke ha hørselsimplantat?

5. Normalitet og behovet for ”andre” For at noen skal være normale • … må andre defineres som unormale, som avvikere • … og slik oppstår lett hierarkier og eksklusjon • … og hva skjer/skjedde med avvikerne?

6. Hva er det (u)normale? • Hvor kommer du (egentlig) fra? (Universelt, normalt spørsmål som stadfester det unormale) • Hva er normalt/typisk norsk? • Hva er unormalt i Norge? • Kan tospråklighet bli sett på som normalt? • Hva gjør pressen med normalitet (hund biter mann…)?

7. Prosjekt I: Norge fra halvkoloni til humanitær stormakt: 100 år med «de andre» i norsk presse • Sju aviser. 11 årganger mellom 1902 og 2002 • Fokus: Dekning av minoriteter og ’Verden utenfor Vesten’ • Til sammen 7403 oppslag • 1196 om minoriteter: Samer, jøder, rom (sigøynere) og romani (tatere), afroamerikanere, ’innvandrere’, flyktninger og andre minoriteter (inuitter, indianere) Anne Hege Simonsen og Elisabeth Eide

8. Kontekst: Norges forhold til minoriteter og forhistorien • Jøder og Romani (tatere) nektet adgang til riket (til 1851 og 1842). ’Stodderfogdenes’ rettigheter (license to kill).Rom-folk (sigøynere) avvist fra Norge før 2. verdenskrig. Internering og sterilisering av folk av romani-ætt. • På Stortinget: «Det gaar ikke an, […] at vi skal gjøre os til Europas kloak, og at tyve, røvere og mordere uhindret skal trængeind i vort land.» (Justisminister Abrahamsen (V), 1915) En institusjonalisert annerledeshet tillagt folk uten andre hjemland. Påvirket medieblikket/-historien. Minoriteter sjelden sitert i avisene i perioden fram til 1970-årene

9. Hvorfor er dette viktig? • Fordi historiens spor finnes i nåtiden: Historien er kilde til kritisk selverkjennelse hos majoriteten • Fordi mediene bidrar til å skape forestillinger om nasjon og normalitet • Fordi mediene bidrar til å skape svært enkle kollektiver (”vi”, ”dem”) som varierer i størrelse og sammensetning – og i konsekvens • Fordi mediene kan bidra til å sette, flytte eller utfordre grenser basert på etnisitet osv.

10. Historier om de reisende:Levér fra dere barna! I september 1902 opprettes Indreøens hjem for ”omstreiferes børn”, og i den anledning opplyser Social-Demokraten allmennheten om at ”Der er udsendtcirkulærer til alle Sognepræster og fattigstyrere nordenfjelds med anmodning om at gjøre omstreifere opmerksommepaa, at de maa sende sine børndid.” Social-Demokraten 5.09.1902 ”Svanviken arbeidskoloni ”skulle lære taterne hvordan det var å bo fast”

11. Fremmed-begrepet i endring:Hvem er ”de fremmede” i 1919? Fremmedinvasionen i Aker I februar er meldt tilflyttet Akers politimesterdistrikt [Aker, Bærum, Asker] 249 udlændinger, deraf 146 svensker, 59 dansker, 20 tyskere, 3 englændere, 5 russere og finner og 16 af anden fremmed nationalitet. Aftenposten7.3.1919 Nå: Naboer? Broderfolk…

12. Feldmannsaken, jødisk ektepar myrdet av to grenseloser i 1942. Saken kom opp i 1947. Pressen delte seg: • For frifinnelse: VG, Friheten, 1. mai, Fredriksstad Blad, Halden Arbeiderblad • Mot frifinnelse: Dagbladet, Arbeiderbladet, Morgenbladet, Vårt Land og Dagen Bilde fra filmen ”Over grensen”. Regi: Bente Erichsen

13. Hvorfor ble så mange norske jøder deportert? • Fordi man så på dem som hvilke som helst andre nordmenn (og dermed utenfor fare)? • Fordi man så på dem som fremmede, ikke-tilhørende det norske fellesskapet (og dermed angikk de ikke ”oss”)? Antropologen Hans Chr. Sørhaug i Klausen (red.): Den norske væremåten (1985)

14. Problemorientering, men ikke bare: Innvandrere og flyktninger, tema, antall

15. I avisene: seks (hoved)typer fortellinger • Majoriteten («vi») som problem (for «dem») • ”De andre” som problem eller trussel (mot «oss», majoriteten) • «De andre» som problem i «egne rekker» • «Det fargerike fellesskap» (hyggelig sameksistens, integrering fungerer) • «De andre» som (individuelle) ressurspersoner (bidronninger) • Et større «vi», normalisering

16. Normalisering etter 22. juli. Faksimile fra Nationen 15.8.2011

17. Prosjekt II: Kartlegge medieerfaringer hos ulike minoritetsindivider Erfarne medieaktører med minoritetsbakgrunn forteller om sine medieerfaringer Grupper: ’Nyere minoriteter’, ’historiske minoriteter’; individer med nedsatt funksjonsevne; homofile/lesbiske Mål: Se journalistikken utenfra, kartlegge inkludering og eksklusjon Dybdeintervjuer med enkeltpersoner. Her bare plass til noen få utdrag…

18. Ikke offer, ikke terrorist … Det eneste jeg er opptatt av er å vise at jeg som en muslimsk jente er ikke noe offer og blir ikke tvunget til hijab eller noe, og jeg er ikke opptatt av å gjøre meg selv til en talsperson. Det er derfor jeg sier jeg, jeg, jeg hele tiden for jeg kan jo ikke snakke på vegne av alle. Men jeg prøver bare å få frem […] flere nyanser for det kan lett bli et veldig entydig bilde i media […] men som sagt så fikk jeg beskjed om at dersom du er i mot terrorisme og islamisme så må jo du stå frem og ta avstand fra det. (’Cecilia’) … ikke «kollektivt ansvarlig»!

19. Skjør definisjon … […] selv om jeg sa at mine foreldre var fra Pakistan var jeg veldig opptatt av å si at jeg er norsk […] Men det er en sånn skjør definisjon av en minoritet, for minoriteter er også muslimer, men de er også pakistanere. De blir skilt ut av ulike saker så hvis det er noe med kriminalitet så er du pakistaner og er det noe med kvinnespørsmål så er du muslim. (’Mona’) Sonia om «meg og Afrika»; stadig spurt om omskjæring og elendighet. «Afrika er sult, sol og Serengheti»

20. Religion i førersetet: ’Nå gjelder det ikke innvandrere’ [Nå] så er jo det islam og muslimer som gjelder, det er ikke innvandrere, det er ikke hudfargen […] det er ikke hvitløkslukten […], men nå gjelder det religionen, religiøse spørsmål, islam og fanatisme, nasjonalisme og alt det der og det er fordi at man egentlig ikke vil gå i dybden, men man vil selge. […] Media er en industri, media er penger. (‘Jalil’)

21. Hvordan få medieoppmerksomhet? ’Hamid’s erfaring: Et generelt politisk initiativ fikk først gjennomslag da han framhevet sin etniske minoritetsbakgrunn Journalist til far: vil du tvangsgifte datteren din? Bak kulissene i mediene pågår en rekke forhandlinger …

22. Karikaturstriden … … «den var veldig fredelig [i Norge], men det som kom fram i mediene var at vi brente norske flagg, men følelsene våre kom aldri fram. Det var som om muslimer var en trussel for Norge, eller de stilte spørsmål ved lojaliteten vår til Norge» (Aisha)

23. Minoritetsjenter, … • Kjønnsvariasjon: Blir kvinner med minoritetsbakgrunn knyttet til andre historier enn menn? • Avistitler: ”Helt kvinnestyrt”, ”Jentene styrer. Kuppet Pakistansk Studentersamfunn” Aften 2006. • Hvorfor? […] når de [mediene] henvendte seg til meg så var det mer sånn minoritetsjenter, minoritetsjenter. Jeg var mer interessert i LO- krisen, hun var jo leder og det var en kvinne. Hvorfor spurte ikke folk meg om det? […]Hvorfor er det alltid sånn når det gjelder tvangsekteskap eller omskjæring, så kommer de og spør hva synes du om det? (’Noor’)

24. Roller Tildelte: - vakthavende muslim/innvandrer - konservativ muslim/trussel - forsyningssentral: skaffe ’case’ - representere grupper, særkrav og -interesser - den etniske representant, der antatt bakgrunn teller mest - offerroller Egne: - (tålmodig), saklig folkeopplyser - politiker, aktivist - nordmann/kvinne (1. generasjons nordmann framfor 2. generasjons…) - samfunnsdebattant, aktør - grupperepresentant

25. Mediekontekst i nyere tid: «terror*» i norsk presse, de fem siste årene Kilde: Retriever, 15.9.2011. Hvordan ser bloggsfæren ut?

26. Dilemmaer i framstilling av minoriteter • Inkludering – eksklusjon (hva slags «vi»?) • Likheter – forskjeller • Dialog eller konfrontasjon (frykt, trussel) • Hva er norskhet? Hva vil det si å være integrert, normal/unormal? • Hva betyr ytringsfriheten? • Hva betyr det å «ta debatten»?

27. HVORDAN KVALIFISERE SEG TIL NORSKHET? SLIK, KANSKJE? Liban Abdulkadir Abdulahi (2002) vil gå på ski over begge polene. ShehzadRana (2003 +) prøver seg på Birkebeiner’n.

28. Negative forventninger • «Du er en ungdom med minoritetsbakgrunn. Men du har gjort det bra, hvordan …» (TV2 2009) • Hørt i «minoritetsaktør-prosjektet»: Jeg skaffet dem (journalistene) kilder som var kommet for langt! • Mot alle odds-syndromet (de som klarer noe/mye, er bidronninger) • Hørt mange steder: trusselbilder, konspirasjonsteorier. • Hva betyr det å bli møtt med negative forventninger?

29. Hvordan leve sammen i et kulturelt komplekst samfunn? • Erkjenne fellesskap (globaliseringens virkelighet) • Rett til forskjellighet og likhet • Majoriteter har også etnisk og kulturell identitet … • Utveksle linser: refleksivitet, se «oss selv» utenfra

30. Takk for meg!