Årsaker til omdanning fra ytelses- til innskuddsordninger

1. Årsaker til omdanning fra ytelses- til innskuddsordninger Jan Otto Risebrobakken Pensjonsforum 17.9.2007

2. Disposisjon • Fremveksten av innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger • Økende omdanningstakt • Hva legger bedriftene vekt på? • Regelverksendringer som drivkraft for omdanning • Konsekvenser for bedrifter og ansatte • Har ytelsesordningene en fremtid?

3. Lov om innskuddspensjon • Trådte i kraft i 2001 • Før 2001: Tjenestepensjon = ytelsespensjon • Politikerne mente: • Viktig bidrag til å bygge ned klasseskillet mellom de som har og de som ikke har tjenestepensjon • Innskuddspensjon økonomisk overkommelige og forutsigbare for små- mellomstore bedrifter • Enklere å få til pensjonsordninger i flere bedrifter • En seier for de arbeidstakerne som i dag ikke har tjenestepensjon

4. Frem til 2005: Ytelsesordningene dominerer fortsatt • 2002-2004: 310 ytelsesordninger ble omdannet til innskuddsordninger • 2005: 207 ordninger ble omdannet • Innskuddsordningene utgjør fortsatt bare en liten andel av markedet Kilde: FAFO-rapport nr 529 De nye tjenestepensjonene

5. 2006: OTP og økt omdanningstakt • Over 700 000 arbeidstakere får OTP som innskuddspensjon (FNH) • Økt omdanningstakt: 774 bedrifter går fra ytelses- til innskuddsbasert pensjonsordning i 2006, over en tredobling fra 207 omdanninger i 2005 • Ved utgangen av 2006: Flertallet av arbeidstakerne er medlemmer i en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning

6. Tjenestepensjonsmarkedet mot 2010 Kilde: FAFO, Pensjonskassekonferansen april 2007

7. Årsaker til omdanning Mulig å gi flere svar Viktigste grunn

8. 1 av 4 vurderer omdanning Har bedriften planer om å omdanne dagens ytelsesbaserte ordning til en innskuddsbasert ordning i løpet av de neste 12 månedene? Kilde: Perduco NNU Q2 2007 Spørsmålet er stilt bedrifter med ytelsesbasert pensjonsordning

9. Omdanning - den stille pensjonsreformen • Pensjonssystemet er i endring • Endring som resultat av politiske prosesser- Ny alderspensjon i folketrygden- Ny uførepensjon • Partene i arbeidslivet- Obligatorisk tjenestepensjon- Ny AFP • Markedsendringer- Omdanning fra ytelse til innskudd

10. Regelverksendringer • Flere endringer i rammevilkårene som gjør ytelsespensjon mindre attraktivt for bedriftene • Økonomiske faktorer Generell kompleksitet i Lov om foretakspensjon Regnskapsregler Nye dødelighetstariffer Mulighet for reduserte kostnader ved å fjerne risikodekninger Ny forsikringslov – nye prisingsregler og årlig faktura for pensjonistene Overgang til linearitet Finansmarkedskrisen – lavere avkastning og høyere premier Tilpasning til ny folketrygd Stadige endringer i regelverket som det er krevende for bedriftene å forholde seg til

11. Ansatte • Ytelsesordning: Forutsigbar ytelse for arbeidstaker – uforutsigbare kostnader for arbeidsgiver • Innskuddsordning: Forutsigbare kostnader for bedriftene, risiko for ytelse ligger hos arbeidstaker • Mange arbeidstakere ser positivt på muligheten til å kunne følge med på egen pensjonssparing • Men også stor usikkerhet om pensjonsordningene og innholdet i disse • Lave innskuddsgrenser i lov om innskuddspensjon

12. Risikodekninger • Ytelsesordningene har uførepensjon med fripoliseoppbygging • De fleste som omdanner til innskudd beholder en uføredekning, men tar vekk fripoliseoppbyggingen • 5 pst av OTP-kundene har uførepensjon tilknyttet ordningen, så godt som alle uten fripoliseoppbygging • Likevel tror 6 av 10 ansatte med OTP at de har uførepensjondekning. Det tror arbeidsgiverne også.

13. Et todelt pensjonssystem? Svekker mobiliteten i arbeidsmarkedet

14. Fremtid for ytelsesordningene? Solnedgang… eller ny vår?