Helse og stillingsvern

1. Helse og stillingsvern Ebba Wergeland

2. Loven bygger på at folk tør si fra - • Et trygt tilsetningforhold er en garanti for at arbeidstakerne kan ta opp arbeidsmiljøspørsmål uten konsekvenser for deres stilling. (Friberg 1998)

3. Utrygt arbeid • - Vi ser det på alle kontinenter – utrygt arbeid tar ikke bare grunnleggende menneskerettigheter fra arbeiderne, det bryter ned arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplassene, undergraver arbeids- og lønnsforhold og legger et enormt stress på arbeiderne og familiene deres. Marcello Malentacchi, generalsekretær i IMF, 2007

4. Svakt stillingsvern/utrygt arbeid er helsefarlig • Det blir risikabelt å si fra om farlig arbeid eller problemer pga arbeidsmiljøet • Det blir risikabelt å være syk • Bekymring for framtida er i seg selv en stresspåkjenning, og verre jo dårligere økonomien er på forhånd • ”fleksibel” lønn, faste utgifter • ”Utrygt arbeid” er midlertidig arbeid, ”0% stillinger”, tilkallingshjelp, vikariat osv., men også arbeid i NAVs kvalifiseringsprogram for sosialklienter, og kanskje annet arbeid i NAVs regi – hva med arbeidsavklaringspengene?

11. Effekten på helse av utrygg jobb og arbeidsløshet Langvarig sykdom Dårlig psykisk helse Trygg jobb Utrygg jobb Arbeidsløs

12. Arbeidervernloven (nå AML) begrenser styringsretten på tre kjerneområder • Arbeidsavtalen • Lovregler i tillegg til kollektive avtaler der det før bare var individuelle arbeidsavtaler • Normalarbeidsdagen (1916:10 t, 1918:8 t, ??:6 t) • Arbeidsdagens lengde og plassering og vilkår for merarbeid (overtid, helg og natt) lovreguleres • Stillingsvernet (fast arbeid) (1892, 1936) • Oppsigelsesfrist og saklighetskrav, oppsigelsesvern ved sykdom

13. Revisjon av loven i 1977 - innførte formålsparagraf ( § 1) • Å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger…. • Å sikre trygge tilsetningsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon…

14. ALLU 2005: Svekket oppsigelsesvern • Ubegrenset adgang til midlertidig ansettelse for inntil 6 mnd. Tillatt opptil 12 mnd til sammen over 3 år, eller 4 år sammenhengende uten normalt stillingsvern, uten dagens begrensing om at det må være annet arbeid enn det som ordinært utføres (§14-7,1) • Adgang til avtale med fagforening om mer midlertidighet (§14-7,3) • Retten til å stå i stilling faller bort etter tap i første rettsinstans (§15-11,1)

15. Aetat-direktøren støttet ALLU • Mer bruk av midlertidige ansettelser av hensyn til de arbeidssøkerne som ellers har vansker med å få arbeid (deltidssysselsatte kvinner, langtidsledige menn, innvandrere)

16. Hvor er de arbeidsløse 2002 ett år etter? Aetat rapport nr 1/2004

17. Høy ledighet gir flere i midlertidig jobbRapport nr. 1/2004 Tormod Reiersen Aetat • Andelen i midlertidige jobber er høyere i kommuner med høy ledighet enn i kommuner med lav ledighet • Dette kan enten skyldes at arbeidsgivere i større utstrekning kan tilby midlertidige jobber da disse oppfattes som mer attraktive når konkurransen om de ledige jobbene er stor og/eller at arbeidssøkerne i større grad aksepterer midlertidige jobber når det er vanskelig å få jobb

18. Hvis du klemmer ett sted, tyter det ut et annet sted - • Spør hvor folk er blitt av før du jubler over et søkk i pølsa

19. Kronikk i Dagbladet 24.02.99En ny velferdspolitikk? De nye reformene er imidlertid i ferd med å skape en ny og annenrangs arbeidsstyrke, som arbeider under betingelser som ingen andre arbeidstakere hadde akseptert: De mottar ikke vanlig lønn, de er ikke beskyttet gjennom vanlig arbeidstakerrettigheter og de har ingen kvalifiseringsmuligheter. (Nanna Kildal, forsker UiB)

20. Folketrygdloven § 8-5 • Til et medlem som av helsemessige grunner ikke er i stand til å utføre det arbeidet vedkommende hadde på sykmeldingstidspunktet, men som ellers er arbeidsfør, kan det ytes sykepenger i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker. • Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten, og at et eventuelt arbeidsforhold har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

21. Oppsigelsesvern under sykdom? • Trygdekontoret må selv avgjøre om det bør utarbeides særskilte oppfølgingsrutiner med egne oppfølgingstidspunkt når det gjelder friskmelding til arbeidsformidling. Uansett er det viktig å være klar over at friskmelding til arbeidsformidling kan være aktuelt på et tidligere tidspunkt enn nevnt, f.eks. for en baker som får melallergi. I et slikt tilfelle av yrkesuførhet foreligger det rett til sykepenger bare en meget kort tid. På et meget tidlig tidspunkt må det foretas en vurdering av muligheter og tiltak som nevnt ovenfor. http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/147686.cms (

22. To aktuelle modeller for sammenheng arbeidsforhold/helse • Karasek: ”mentale krav/beslutningskontroll (/sosial støtte)” • Store (psykologiske) krav kombinert med lite kontroll (beslutningsfrihet) gir helsefarlig påkjenning • Siegrist: ”innsats/belønning” • Stor anstrengelse kombinert med manglende belønning (som lav status, usikker jobb, isolasjon, dårlige arbeidsforhold) gir helsefarlig påkjenning

23. Modell for sammenheng arbeidsbetingelser/helse (Frankenhaeuser/Karasek) Høye Psykiske belastninger (jobbkrav) Aktiv / ”Glad stress” Helsefarlig stress Et støttende fellesskap kan dempe skade-virkningene Hjerteinfarkt, depresjon, ”utbrenthet” Avspent Passiv, ”hjelpeløs”, trist Lave Stor Liten Kontroll (handlefrihet, ressurser) Opplevde mestringsmuligheter

24. Selvrapportert handlefrihet i jobben, og forekomsten av hjertekar-sykdom hos menn og kvinner Høy Middels Lav

25. Ubalansen opprettholdes Hvis du ikke har noe valg Av strategiske grunner Hvis motivasjonen er brennende Lønn, forfremmelse, trygghet, anerkjennelse Krav, plikter Belønning Innsats Motivasjon Motivasjon

26. Livsstil • Hvis helsa skal bedres ved at man hjelper individene å endre livsstil, må innsatsen ikke bare rettes mot individet, men mot levekårene og de sosiale forholdene som til sammen former og opprettholder vanene. (WHO: Health promotion glossary 1998)