1 / 36

Skadedyrkunnskap Skadedyrmiljøer & Utvalgte skadedyr

Skadedyrkunnskap Skadedyrmiljøer & Utvalgte skadedyr. Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll. Pensum for skadedyrbekjempere. Målsetning Kunne ”utenatt” ca. 50 insekter - hva de heter og hvor/hvordan de lever Kunne plassere de viktigste ikke-insekter til gruppe

lalo
Download Presentation

Skadedyrkunnskap Skadedyrmiljøer & Utvalgte skadedyr

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. SkadedyrkunnskapSkadedyrmiljøer &Utvalgte skadedyr Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll

  2. Pensum for skadedyrbekjempere Målsetning • Kunne ”utenatt” ca. 50 insekter - hva de heter og hvor/hvordan de lever • Kunne plassere de viktigste ikke-insekter til gruppe • Denne kunnskapen skal danne en grunnmur for videre studier, samt hjelpe til å plassere ukjente skadedyr til nærmeste gruppe Utvalgskriterier for ”utenatt-dyr” • Vanlige • Dekker ulike dyregrupper • Dekker ulike levevis som treskadedyr, blodsugere, matvareskadedyr, tilfeldige utenfra, mugg- og avfall, etc • Mange lette å kjenne igjen • Andre representerer vanskelige grupper

  3. Insektenes utvikling Eksempler Sølvkre Gresshopper Støvlus Lus Veggedyr Eksempler Biller Sommerfugler Mygg, fluer Maur, veps, bier Lopper

  4. Oversikt over viktige virvelløse dyregrupper • Rundormer • Leddormer • Meitemark, andre fåbørstemark • Bløtdyr • Snegler • Edderkoppdyr • Mosskorpioner • Vevkjerringer • Edderkopper • Husedderkopp • Midd • Skogflått • Krepsdyr • Skrukketroll • Skolopendere • Tusenbein • Insekter Uten bein 4 par bein Mer enn 4 par bein 3 par bein

  5. Viktigste insektordener i Norge (I) • Vingeløse insekter • Spretthaler • Børstehaler • Sølvkre • Insekter med ufullstendig forvandling • [Døgnfluer] • [Øyenstikkere] • Gresshopper og sirisser • Hussiriss • Saksedyr • Vanlig saksedyr • Kakerlakker • Amerikansk-, tysk- og mark-kakerlakk • [Termitter (ikke Norge)] • Støvlus • Lus • Nebbmunner • Veggedyr

  6. Viktigste insektordener i Norge (II) Insekter med fullstendig forvandling • Nettvinger • Gulløyer • Biller • Div. klannere, borebiller, melbiller, snutebiller, barkbiller med mer. • Sommerfugler (møll) • Klesmøll, tørrfruktmøll, melmøll • Tovinger • Mygg • Sorgmygg, sommerfuglmygg, stikkmygg, fjærmygg • Fluer • Fruktfluer, husflue, stikkflue, spyfluer (loftsfluer, gullfluer) • Årevinger • Treveps • Maur (flere) • Veps • Bier og humler • Lopper

  7. Skadedyrmiljøer 1 • I matvarer • Plante-næringsmidler (Eks. korn og kornprodukter, nøtter, belgfrukter, nytelsesmidler, dyrefor) • Melmidd oa. midd, tyvbiller, korngnager, ulike melbiller, bønnebiller, rissnutebille, brødbille, fruktfluer, tørrfruktmøll, melmøll, støvlus og mange flere • Dyriske næringsmidler (Eks. kjøttvarer som skinke, fenalår, hele skrotter, tørrfisk, melkeprodukter) • Spyfluer, kjøttfluer, skinkebiller, klannere, ostefluer oa. • Begge

  8. Skadedyrmiljøer 2 • I tekstiler, pels, fjær, ull etc • Heterogen gruppe: Fra vepse-, dyrebol, mugg, andre insekter, Ulike klannere, klesmøll, pelsmøll, humlebolmøll, humleblomsterflue, muggbiller mm • I trevirke • Stripet borebille, husbukk, stokkmaur, andre maur, bolverksbille, råteborebille Insekter fra fyringsved: trebukker, barkbiller, snutebiller, treveps mm. • I potteplanter oa. annet innbo • Sorgmygg, spretthaler, veksthus-snutebille, (ulike planteskadedyr) • Åtsel, kompost, ekskrementer, kloakk, avfall • Spyfluer, husfluer, latrinefluer oa., sommerfuglmygg, Helomyzidae, hus-siriss mm springfluer, tangfluer, fjærmygg, mm • Tilfeldige dyr

  9. Medisinsk zoologi • Bitt og stikk • Stikk og bitt uten gift, men ofte reaksjoner pga. spytt, pigger el.l. • Stikk og bitt med gift • Etsing/Brenning • Ektoparasitter • Blodsugere • Hud/kjøttlevende • (Endoparasitter) • Astma- og allergiframkallere • Smittespredere av zoonoser, andre patogene oa. • Blodsugere • Smitte på føtter, kropp og avføring

  10. Annet helserelatert om dyr 1 Slanger 2 Veps 3 Rotter 4 Kakerlakker 5 Edderkopper 6 Fluelarver (maggot) 7 Flaggermus 8 Bier 9 Ål 10 Hest 11 Mus 12 Nakensnegler 13 Hund 14 Gjess 15 Firfisle 16 Biller 17 Meitemark 18 Møll 19 Gris 20 Ku 21 Ville fugler 22 Geit 23 Frosk 24 Snegler 25 Fluer • Mekaniske skader • Bitt og klor fra virveldyr • Stanging og tramping • Fall fra hest • Ulykker som følger sekundært etter panikk for dyr • Psykiske effekter av dyr • Irritasjoner • Fobier • Innbilte plager • Selvpåførte plager • Dyr som trivsels- og nyttefaktor • Rettsmedisin og dyr

  11. Risikobedrifter • Fôrmøller • Bakerier • Restauranter / Kantiner • Andre næringsmiddelbedrifter • Husdyrmiljøer • Kloakkrenseanlegg • Leiegårder • Institusjoner / Sykehus • Studenthjem • Campinghytter • Muséer

  12. Risikosoner • Risikosoner: mat og varme • Returvarer (eks. melsekker, flasker) • Varme og fuktighet, eks. bak/under kjøle-, oppvask, matlagingsmaskiner, områder som er utilgjengelig • Garderober, dusjrom etc. • Lunsjrom (sjelden kantiner) • Matvaremaskiner • Klesvaskerom • Søppelsjakter, gjerne nær fyrrom

  13. Gode forebyggende rutiner • Innendørs (jfr. en rekke norske forskrifter) • Legge til rette for effektiv rengjøring, minst mulig langs vegger, ned mot gulv, bruk hyller • Spyl sluk som brukes sjelden • Nett foran vinduer og luker • Fjerne skadde matvarepakker • Gode rutiner på søppelhåndtering

  14. SkadedyrkunnskapSkadedyrmiljøer &Utvalgte skadedyr Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll

  15. Edderkoppdyr: 4 par bein Mosskorpioner • Lange, skorpionaktige palper. Små, ca. 4-8 mm. • Rovdyr. Bokskorpionen lever av støvlus oa. i hus Vevkjerringer • Meget lange bein, ofte 3-5 cm, men med liten kropp. • Lever av små dyr. Tilfeldig innendørs Midd • Meget små, oftest under 1 mm (unntak: flått) • Variert levevis mellom artene. Mange krever fuktighet. Edderkopper • Stilk mellom for- og bakkropp • Rovdyr • Mange trekker inn i hus, eller bor i hus • Husedderkopp: Stor, se mønster på bakkropp

  16. Skrukketroll Flate, ovale, 7 par bein, maks. 8 ledd i antenne Lever av råttent plantemateriale Ofte i kjellere, krever fuktighet, lysskye Tusenbein Sylindriske, lange, hardt skall To par bein på hvert ledd, korte bein, korte antenner. Noen kan rulle seg sammen Kryper langsomt Lever av råtnende plantedeler Noen kan opptre i tusentall og trenge inn i hus. Mer enn 4 par bein Skolopendere • Flate, lange • Ett par bein på hvert ledd, lange antenner • Kryper meget fort • Rovdyr, kraftige kjever med giftkjertel • Kommer ofte inn i kjellere, krever fuktighet, lysskye

  17. Spretthaler Meget små, vanligvis under 3 mm. Hopper med springgaffel på bakkroppen 4 - 6 ledd i antennene, inntil 6 bakkroppsledd Lever av sopp og alger Noen arter innendørs på fuktige steder Børstehaler Tre haletråder av samme lengde som antennene Flattrykte, svært mange ledd i antennene Sølvkre: Sølvglinsende skjell på kroppen. Løper raskt. Lyssky Lever av sukker, stivelse, cellulose Vanlig på fuktige steder i hus Vingeløse insekter Spretthale Sølvkre

  18. Rettvinger (sirisser og gresshopper) Hus-siriss • Lange antenner med mange, korte ledd • Kraftige baklår, to lange haletråder • Vinger ligger flatt over bakkroppen • Stor, 16-20 mm • Lever av menneskets matvarer og dyrefôr • Lyssky, i bakerier, drivhus på søppelfyllinger mm. Veksthusgresshoppe • Meget lange antenner med mange korte ledd • Meget lange bein, krum rygg • Vingeløs • Stor, 12-17 mm • Lever av plantedeler, smådyr oa. • Lyssky, kun i veksthus Hussiriss Veksthusgresshoppe

  19. Saksedyr • Klosaks på bakkroppen • Korte vinger • Lever av plantedeler, frukter, insekter, åtsel • Lyssky, gjemmer seg om dagen i sprekker, eks. vindusrammer, dørsprekker, kan opptre i tusentall • Harmløs for mennesker Kakerlakker • Lange antenner med svært mange små ledd • To korte haletråder (-pigger) • Vinger halvgjennomskinnelige, fargete • Flere arter, fra mellomstore til meget store • Lever av menneskets matvarer og dyrefôr mm. • Lyssky, i boliger og matvarebedrifter mm. Saksedyr Kakerlakk

  20. Støvlus • Små, under 2 mm, og mykhudete • De fleste vingeløse eller med korte vinger • Antenner lange og tynne • Karakteristisk ”kul” i pannen, 3 fotledd • Løper raskt og rykkvis, noen hopper • Lever av mugg på fuktige steder, noen i mel- og kornvarer • Meget vanlig i hus med fuktskader, også fra vedlagre. Også i nybygde hus før de tørker. Ekte lus • Små, hodelus 2-3 mm • Vingeløse, bein med kraftige klør • Antenner korte • Lever kun på pattedyr, tre arter hos mennesker (hode-, kropps-, flatlus) • Blodsugere Støvlus Ekte lus

  21. Bladlus Nebbmunner • Munn formet som en syl, kort eller lang • Suger ut safter fra dyr eller planter • Mange arter som bl.a. omfatter teger, bladlus og andre skadedyr i jordbruket. • Få aktuelle for innendørs skadedyr-bekjempere, men svært viktig er tegen: Teger: Forvinge med hard indre del og membranaktig ytre del. Stort trekantet felt mellom vingene. 5 eller færre antenneledd. Veggedyr • Middels stor, inntil 6 mm • Vingeløs, flattrykt, oval, rødbrun • Antenneleddene 1 og 2 tykke, 3 og 4 tynne • Nattaktiv, beveger seg raskt, om dagen i sprekker nær seng • Blodsuger • Særlig på overnattingsteder med stor gjennomtrekk: campinghytter, herberger. Kan også gå på flaggermus Tege

  22. Nettvinger, Gulløye • Middels store, lysegrønne til lysebrune • Gullskinnende øyne, lange antenner med svært mange, små ledd • Fire like store vinger, gjennomsiktige med mange små celler • Lever av andre insekter, larvene kan bite mennesker i selvforsvar • Opptrer ofte innendørs om vinteren, særlig på baderom • Gjør ingen skade Gulløye

  23. Sommerfugler (møll) Melmøll • Lang, vingespenn 20-22 mm • Gråspraglet • I mel, korn, nøtter mm Tørrfruktmøll • Mellomstor, vingespenn 15-20 mm • Tofarget, lys innerst, brunrød ytterst • Norges vanligste møll • I mel, korn, tørr frukt, nøtter, dyrefôr mm Klesmøll • Liten, vingespenn 12-16 mm • Gullglinsende med svart vingerot • På ull, pels, fjær Melmøll Tørrfruktmøll Klesmøll

  24. Biller Borebiller 5-5-5 3 lange endeledd på antenne Hode under halsskjold Tyvbiller 5-5-5 Trådformete antenner Kuleformet kropp og halsskjold Klannere 5-5-5 Kort, kølleformet antenne Skyggebiller 5-5-4 Utsvinget panne 4-4-4, 3dje ledd hjerteformet Flatbiller 3-3-3 små Trebukker Store, lange trådformete antenner Barkbiller Sylindriske, små Korte antenner med kølle Snutebiller Langs snute knebøyde antenner

  25. Tovinger: To utviklete vinger, bakerste par er svingkøller Svingkølle Svingkølle Fluer: Antenner med tre ledd, siste stort med et langt hår (ikke alltid fjærformet) Mygg: Antenner med 6 eller flere ledd

  26. Fjærmygg Fjærformete (buskete) antenner hos hannene ”Pukkelrygget” Ingen lang stikk-/sugesnabel Mange svermere i store (til dels gigantiske) samlinger Larver i fersk- eller brakkvann, noen få i jord Mange tiltrekkes av lys, kommer inn om natten Ikke skadedyr, men noen er sjenerende pga. store mengder Kan dog framkalle allergi ved masseopptreden Stikkmygg Lang stikksnabel Vingenervene behåret Antenner, særlig hos hunnene, mindre fjærformete enn hos fjærmygg Larver i fersk- eller brakkvann Blodsugere (hunner), suger også nektar Plagsom, kan også overføre sykdommer, særlig utenlands Fjærmygg Stikkmygg

  27. Fruktfluer (=eddikfluer, bananfluer) • Små, med røde øyne • Kropp gulbrun eller gråspraglet • Antennertråd fjærformet, ender som en Y • Lever av gjærende emner, særlig gammel frukt, saft- og vinskvetter i flasker o.l. Tiltrekkes av vin. • Særlig om høsten • Økende problem med en bestemt art hele året i butikker, puber mm. • Ikke skadedyr, men sjenerende Fruktflue

  28. Lusfluer • Middels store, 4-8 mm • Flattrykte, krabbeaktige, læraktige med kraftige bein • Med eller uten vinger, vinger ofte redusert • Blodsugere på fugler og pattedyr Lopper • Små, vanligvis under 3 mm • Vingeløse, flattrykte fra siden • Fuglelopper med kam på halsskjoldet, minst 24 tenner • Larver i dyrebol • Voksne blodsugere på fugler og pattedyr Hjortelusflue Svalelusflue Fugleloppe Menneskeloppe

  29. Årevinger • Fire vinger, framvingene størst • Ribbemøster danner ulike store, uregelmessige celler Planteveps • Ingen stilk mellom bryststykket og bakkropp Kjempetreveps • Norges største årevinge, hunnen inntil 40 mm, hannen mindre • Hunnen farget som en stikkeveps i gult og svart • Larven utvikles i nylig dødt trevirke, kan komme ut av planker i nybygde hus Stilkveps • Tynn stilk mellom bryststykket og bakkropp • Eksempel: snylteveps, stikkveps, maur, bier mm.

  30. Svart jordmaur Sosiale årevinger Maur • Knebøyde antenner • En eller to forhøyninger på stilken mellom bryststykket og bakkroppen • Hele samfunnet overvintrer Stikkeveps • Bitende munndeler • Rovdyr, tar larver, kjøtt mm • Kun dronning overvintrer Bier og humler • Slikkende munndeler, lang tunge • Lever av pollen og nektar • Honningbie: også arbeidere overvintrer, humle: kun dronning Stokkmaur Stikkeveps Honningbie Humle

  31. Larver Hodekapsel Gangbein Vortefot Sommerfugler (møll) • Hodekapsel • Gangbein • Vorteføtter Biller • Hodekapsel • Gangbein Tovinger, mygg • Hodekapsel • Ingen bein Tovinger, fluer • Verken hodekapsel eller bein

  32. Virveldyr Hoggorm Brun rotte Vånd

  33. Slutt

More Related