UiOs strategi

1. Strategiske partnerskap med institusjoner i sør – Erfaringer og utfordringerMarit Egner, Forskningsadministrativ avdeling

2. UiOs strategi • Prioritere samarbeid også med utvalgte institusjoner i sør. • Universitetet skal bidra til å styrke institusjoner i utviklingsland gjennom samarbeid basert på faglig kvalitet og gjensidighet. • UiO vil særlig prioritere internasjonalt samarbeid om de store globale utfordringene, - i tråd med egne faglige og tverrfaglige prioriteringer.

3. Handlingsplan for internasjonlisering • Utvalgte land der fakultetene samlet sett har bred aktivitet, sterkt potensial for økt samarbeid, samt finansieringsmuligheter • Lavinntektsland i det globale sør der samarbeidet kan bygge videre på gjensidig interesse og etablerte samarbeidsprosjekter og nettverk.

4. Prinsipper i nord-sør-samarbeidet • Solidaritet med universiteter i sør • Likeverd og gjensidighet • Dialog • Faglig kvalitet • Prioritering ut fra partnernes behov og UiOs kompetanse • Sør-Sør samarbeid • Kvinnedeltakelse

5. Prinsipper i EUA-AAU rapport Anbefalinger Access to success, 2010 • Mutually beneficial partnerships • Academic mobility (both ways) • Strengthening research collaboration and PhD • Building capacity to implement change • Intra-African cooperation in higher education

6. Oppfordringer til universitetene fra EUA-AAU rapporten • Integrate development cooperation into the overall institutional internationalisation strategy • Consider innovative partnerships models as a means to strengthen both North-South and South-South collaboration. • Develop institutional strategies to mitigate the risks and impacts of academic brain drain.

7. Hvorfor strategiske partnerskap? • Oppnå mer enn vi kan få til alene • Nye perspektiver og data • Bedre forskningsresultater • Bedre utdanningsresultater • Viktig innovasjon og formidling • Større kontaktnett • Brohode i en region • Større bidrag til å løse samfunnsutfordringer • Større inflytelse for å nå frem med argumenter og resultater • UiO en strategisk partner for universiteter i sør

8. Hva slags partnerskap? Bilateralt • Institusjonelle strategiske partnerskap (en-til-en) • Ledelsen sterkt involvert • Bredt samarbeid med mange fagmiljøer • Institusjonelle tiltak i tillegg til forskning og utdanning • En sterkere partner i regionen • Eksempel: PITRO-programmet med UDSM • Jevnlige ledermøter + faglig og administrativ koordinator • Felles prosjekter innen miljø, utdanning og good governance • Samarbeid om bibliotek, kvalitetssikring etc. • Bygger på og utgangspunkt for felles eksternt finansierte prosjekter for forskning og utdanning (NUFU, NOMA, NORHED) • Treårig finansiering fra Norad

9. Bevilgning til UiO & co fra NUFU og NOMA programmene

10. Hva slags partnerskap? Nettverk • Nettverk av komplementære partnere • Fagmiljøer/enheter • Flere partnere som alle har spesielle verdifulle bidrag som en del av helheten • Bygge nettverk for mainstream ekstern finansiering • Sasson: nettverk er målspesifikke • Nord-sør-samarbeid: Målet er kunnskap for utvikling (målrettet forskning, utdanning, innovasjon og formidling)

11. Why MUTHI became a succesful project?? Oslo Bamako Bergen Oxford Bloemfontein Amsterdam Makerere Cape Town (Kilde: Berit Smestad-Paulsen)

12. Utfordringer • Eierskap og ledelse • Kommunikasjon internt og med partner • Grad av koordineringsbehov i samarbeidet • Ulike institusjonelle kontekster • Andre oppgaver og bekymringer • Kapasitet til å investere i samarbeidet • Systemer og kultur på institusjonene • Behov for ekstern finansiering over tid MaritEgner, Forskningsadministrativavdeling

13. Konklusjon • Kvalitet: originalt, solid og relevant • Hvis det er en målsetning å bedre kvaliteten ved «å få sett en problemstilling fra flest mulige perspektiver», er det strategisk å samarbeide med partnere i sør. • Vi håper NORHED kan muliggjøre strategisk samarbeid i sør for å løse store samfunnsutfordringer.