Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner

1. Kostnadsbesparelser vedsammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud

2. Beregning av kostnadsbesparelser Beregningene tar hensyn til to typer av effekter • Besparelser pga. stordriftsfordeler • Merkostnader pga. økte reiseavstander

3. Forhold som ikke blir analysert nærmere • Endringer i husholdningenes reiseutgifter og tidsbruk knyttet til lokalisering av tjenestetilbudet • Engangskostnader knyttet til gjennomføringen av sammenslåinger • Virkninger på politisk deltakelse og lokaldemokrati • Virkninger på rekruttering av personell, fagmiljø og spesialisering i kommunene • Virkninger for samordning av areal- og transportplanlegging samt næringsutvikling • Virkninger på kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen

4. Kommunenes bundne kostnader og frie disponible utgifter • Med bundne kostnader menes kostnader knyttet til å innfri minstestandarder, lovpålagte oppgaver og andre krav fra samfunnet som virker forpliktende for kommunene • Frie disponible utgifter viser den delen av utgiftene som kommunen har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket Dekomponering av utgiftene Utgifter = Bundne kostnader + Frie disponible utgifter

6. Besparelser pga. stordriftsfordeler/ smådriftsulemper • To (eller flere) små kommuner er dyrere å drive hver for seg enn sammenslått • Antall kommunestyrer, formannskap, sentraladministrasjoner, skole-, helse- og flere andre fagadministrasjoner blir redusert som følge av sammenslåing • Gjennom strukturendringer og samordning kan det være muligheter for å rasjonalisere tjenesteytingen overfor brukerne • Gjennom rabattordninger kan det være mulig å oppnå billigere anskaffelser/varekjøp i større kommuner • Større utgifter til administrasjon i små kommuner gir større utgifter til husleie og/eller avskrivninger av kontorbygninger • Utnyttelsen av kapitalutstyr er trolig høyere i større kommuner

7. Merkostnader pga. økte reiseavstander • Kommunene står overfor krav og forventninger fra staten og borgerne om å yte et desentralisert tjenestetilbud • En kommune med lange reiseavstander og tynt befolkete områder vil ofte måtte bruke mye ressurser på å få tjenestene ut til brukerne. • Bosettingsmønsteret er derfor av betydning for kommuner som vurderer å slå seg sammen • I analysen blir det tatt hensyn til bosettingsmønsteret og hvordan reiseavstandene innenfor ulike soner for tjenesteyting vil endre seg avhengig av hvilke kommuner som slår seg sammen

8. Kriterier for sammenslåing • Alternativ 2 Ingen kommune skal ha mindre enn 5000 innbyggere Tas hensyn til veg-samband, reisemønster og grensene mellom økonomiske soner 434 kommuner  217 kommuner • Alternativ 3 Benytter standard for økonomiske regioner, SSB 434 kommuner  89 kommuner

9. Tabell 4. Effektene av kommunesammenslåinger i alternativ 2 etter fylke. Samlet effekt og splittet i reduserte smådriftsulemper og økte kostnader ved endret reiseavstand.

10. Tabell 3. Besparelser etter alternativ 2 fordelt etter sektor, 1998

11. Fordeling av besparelser/ tjenestetilbud mellom kommuner som slår seg sammen • Det er mest rimelig å anta at tjenestetilbudet skal være likeverdig etter en sammenslåing • Det er derfor mer attraktivt å slå seg sammen med kommuner med god økonomi enn med dårlig økonomi • I 10-15 år etter en sammenslåing vil kommunene få beholde besparelsene, slik at disse kan brukes til å øke tjenestetilbudet • Hvis besparelsene ikke er store nok til å løfte de dårligst stilte kommunene opp på samme tjenestenivå som den best stilte kommunen, så vil den best stilte kommunen tape på sammenslåing • Økonomisk handlefrihet blir målt ved frie disponible utgifter før og etter sammenslåing