ØKONOMISK VANSKELIGSTILTE I GJØVIK SITUASJON OG TILTAK

1. ØKONOMISK VANSKELIGSTILTE I GJØVIK SITUASJON OG TILTAK Presentasjonjanuar 2009

2. INNHOLD • Hvem er fattig? Hva er fattigdom? • Litt historisk perspektiv: Fattigdom i Gjøvik – eksemplene fra dyrtida 1914-18, 20-30 tallet og Ødegaardismen • Utvalgte aktuelle eksempler også i dag: rusmisbrukere og arbeidsledige • Fakta for Gjøvik: Den store regionale fattigdomsundersøkelsen i 2003 • Hvilke tiltak er i gang på Gjøvik? • Målsettinger for 2009-12

3. Hvem er fattig? Hva er fattigdom? • Fattigdom = relativ fattigdom • «Individer, familier og grupper i befolkningen kan sies å være fattige hvis de mangler ressurser til å skaffe seg den diett, delta i aktivitetene, ha den levestandard, og de forbruksgoder som er vanlige, eller i det minste er bredt akseptert i det samfunnet de lever i.» • Den opplevde relative fattigdommen kan ikke bekjempes helt, men den kan og bør minskes

4. Fra ”Høvdingen”, s 47, ad forholdene i 1918 i Gjøvik: ”En liten pike, med øine røde av graaat kommer ind døren til kontoret. Hun forteller at hendes mor er død om natten, og at det ikke findes en brødbit i huset. Saa længe mor var frisk, greiet vi os, baade med brødrationen og med det far tjente, men da hun blev syk og ikke kunde lage middagsmat, maate vi alle leve paa brød og smør, til vi slap op for brød… Nu hadde de verken penge eller mat. Jeg gikk med den vesle jenten hjem og hun hadde ikke ordrevet i sin beretning. Barna var daarlig klædt, de minsdste saa godt som uten sko. Det var heller ikke ved til at lægge i ovnen… Kvinden som laa her død var ikke død av spanskesyken. Nei, hun var en utslitt, nedbrutt kvinde som hadde strævet for at holde hjemmet oppe. Men mandens snaue fortjeneste og dyrtiden hadde gjort det av med hende… Paa sengen laa det avsjælede legeme, med klassesamfundets stempel paa sin pande: Fattigdommen.”

5. 20-30 tallet og Ødegaardismen

6. ”Gatebarnas far” på Gjøvik - Matudeling fra buss, hver torsdag • Kafe Kampen (regi Blå Kors)

7. OA 23.1.2009

8. Den regionale fattigdomsundersøkelsen I 2003 – gjøviks posisjon

10. 28500 x 3% = 855 personer 28500 x 9% = 2565 personer

11. DE 10 FATTIGSTE KOMMUNENE

12. NAV – GJØVIK ER TILTAKSAPPARATET • en enhet som eies likeverdig av NAV Oppland og Gjøvik kommune. • har en leder (NAV-leder) som har et felles administrativt og faglig ansvar for hele kontorets virksomhet. • NAV-leder har ansvars- og styringslinjer til både Gjøvik kommune og arbeids- og velferdsetaten (NAV Oppland) og rapporterer til begge. • har ca 95 ansatte, derav ca halvparten ansatt på kommunale vilkår og den andre halvdelen på statlige vilkår. et forpliktende samarbeid mellom Gjøvik kommune og Arbeids- og velferdsetaten med hovedformål å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad og yte et helhetlig tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov.

13. GENERELLE TILTAK • Kommunen har lojalt fulgt Statens veiledende satser ved utmåling av økonomisk sosialhjelp (senest vedtak 23.1.09) • Kommunen har vært bevisst på å, i tillegg til økonomiske satser, etter § 5-2 i Lov om sosiale tjenester, gitt bidrag etter skjønn til ekstra nødvendige formål. Her har en særlig tatt hensyn til barn av sosialhjelpsmottakere • I siste 6-7 år utviklet Mølleveien Produksjon og Service som har vært overbygningen for arbeidstreningstiltak i kommunen. Viktig bidragsyter i forhold til å hjelpe ungdom og langtidsledige sosialhjelpmottaker ut av fattigdom

14. Øremerkede prosjekter • TRAMPOLINE. utprøving av lokalt kvalifiseringsprogram (arbeidstreningsprogram). • TTA (Tilbake til arbeid). Ekstra satsning på flyktninger som har gått på sosialhjelp over lang tid uten å lykkes med integrering i ordinært arbeidsliv. • Prosjekt en "Tiltakssatsning mot fattigdom”.. Kommunen deltok med stor satsning gjennom 7 % stillingshjemler,  to sosionomer og 5 arbeidsledere, samt at kommunen tilrettela for å benytte arbeidstreningssenteret til formålet. • Prosjekt to "Tiltakssatsning mot fattigdom""Vil det å øke innsatsen økonomisk og oppmerksomhetsmessig, redusere fattigdomseffektene hos barn av langtidsledige  mottagere av sosialhjelp". • Integreringsprogram. Årlig integrering av 50 flyktninger, målet er bl.a. økonomisk selvhjulpenhet  • LAR: Legemiddel assistert rehabilitering. ca 50 personer med rusavhengighet som har vært/er fulgt opp med rehabilitering.

15. Andre tiltak • KAMPEN kafé: Tilskudd til Blå Kors som i ca 10 år har drevet kafé og aktiviteter for rusavhengige. • Rask boligformidlig til fornuftige priser gjennom kommunens Gjøvik boligstiftelse. • Prosjekt over flere år i samarbeid med namsmannen og boligbyggelaget med mål om å redusere/hindre antallet med begjæringer om utkastelser til under halvparten av tidligere tilfeller • Lagt stor vekt på disponeringshjelp med årlig ca 60 disponeringsavtaler • Arbeider med omfatende budsjett og disponeringshjelp/råd og veiledning til andre brukere enn de som har disponeringsavtale

16. Andre tiltak forts. • Nytt verksted STAMPEVEIEN for å få mulighet til enda bedre kvalitativ tilbud om arbeidskvalifiseringsarbeid for alle vanskeligstilte grupper med mål om god å avklare restarbeidsevne, utvikle adekvate tiltak og arbeidsopplæring. • Kvalifiseringsprogram. 74 plasser. 1-årig program med mulighet til å utvide til 2 år. Arbeidsrettet program med mål om å inkludere sosialhjelpsmottaker (personer med nedsatt arbeids og inntektsevne) i arbeidslivet. • Aktivt samarbeid med arbeidsmarkedsbedriftene Totenprodukter og ATS

17. HOVEDPRIORITERINGER 2009-12 • Motvirke fattigdomseffekten, få flere i arbeid og aktivitet • Videreutvikle arbeidskvalifiserende tjenester • Sørge for tilstrekkelig antall og gode boliger til brukerne. • Utvikling og gjennomføring av nystartet Kvalifiseringsprogram for brukere som trenger tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging for å komme i arbeid eller aktivitet • Redusere antall sosialhjelpsmottakere ved tett og god oppfølging gjennom ulike tiltak overfor gruppen (for eksempel kvalifiseringsprogrammet). • Motvirke fattigdom blant barn som er forsørget av voksne med sosialhjelp som hovedinntekt • Bistå aktivt i rusarbeidet med bedre planlagt ettervern etter behandlingsopphold på institusjon. • Oppfølging av tiltak som vedtas i ny ruspolitisk handlingsplan 2009-2012.