1 / 62

Tverrfaglig –tverretatlig Samarbeid

Tverrfaglig –tverretatlig Samarbeid. 14.12.09 Aase Midkiff & Liv Lassen. Samarbeidets intensjon er å sikre : Funksjonsfremmende tiltak . Sikre felles forståelse Sikre at tjenestene koordineres Sikre fremdrift og ansvar Skaffe tilpassede tiltak.

deon
Download Presentation

Tverrfaglig –tverretatlig Samarbeid

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Tverrfaglig –tverretatlig Samarbeid 14.12.09 Aase Midkiff & Liv Lassen Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  2. Samarbeidets intensjon er å sikre :Funksjonsfremmende tiltak • Sikre felles forståelse • Sikre at tjenestene koordineres • Sikre fremdrift og ansvar • Skaffe tilpassede tiltak Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  3. Rådgiving til familier og skole/barnehage/bydel • Respekt for foreldres & hjelpeinstansens strategier • Følsomhet for foreldres & barnets (ungdommens/ brukers) verdighet, ta dem på alvor • Følsomhet overfor lærer, førskolelærer, fagperson nærmest barnet, familien • Unngå at foreldre & hjelperne mister kontroll • Refleksjon over balansegangen mellom å yte hjelp og bevare foreldrenes foreldrerolle Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  4. Kritiske forhold som hindrer tidlig intervensjon • Foreldresevne til å signalisere hjelpebehov • Barnehagens evne til å fange opp signaler • Overgang skole-barnehage • Skolens normalitetstankegang • Hjelpeapparatets hang til “å vente og se” • Gjærum et al. 1998 • Hjelpeapparatets overflatevurdering • Tidsaspektet • Manglende koordinering av tjenester Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  5. Forslag til tiltak i de ulike systemene • PPT: mulighet for veiledning, oppfølging, anbefale skolerelaterte tiltak, delta i ansvarsgrupper, følge saken, sikre sakkyndighet, følge lovverket • BUP: systemisk samarbeid, aktiv deltagelse i ansvarsgrupper, aktiv veiledning til systemene, medisinske forhold, viderehenvisninger • Habilitering: samordne tilbud og utredninger, samarbeide med andre aktører Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  6. Forslag til tiltak, forts. • Barnevernet: gå inn tidligere, sette inn mer omfattende tiltak, innhente informasjon fra alle systemer. Bredere og mer omfattende vurdering av sviktende omsorg. • Koordinering av tiltak: bruke ansvarsgrupper, klargjøre koordinatorfunksjonen, standardisere informasjon om rettigheter, sikre at foreldre får de hjelpetiltak de har krav på, veilede om hensikten med hjelpetiltak. Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  7. Kompetanse- og ressurssentre • Statlige kompetansesentre: Link: statped.no • Spesielle sentre • Frambu • Senter for sjeldne syndromer – Rikshospitalet • Sunnås sykehus • Brusetkollen • Beitostølen • Berg Gård • Atferdssenteret (UniRand/UiO/BLD) • Spesialskoler • Oslo: se Utdanningsetatens skoleoversikt. Både spesialskoler og byomfattende spesialgrupper rettet mot ulike lærevansker • Bærum: Haug skole, Glassverkveien skole • Asker: forsterkede skoler, se kommunens hjemmeside Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  8. Saksgangen knyttet til spesialundervisning Samarbeid nødvendig i alle fasene • Fase 1- Før tilmeldning og utredning • Fase 2- Tilmeldning til PPT • Fase 3- Sakkyndig vurdering av elevens behov • Fase 4- Vedtak • Fase 5- Planlegging og gjennomføring • Fase 6- Evalueringsfasene Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  9. Samarbeid med foreldre • Respekt for foreldres tid og ressurser: • Begrense antall møter hvor foreldrene må være med • Legge dem til tidspunkt som i minst mulig grad påvirker deres omsorgsoppgaver og jobbsituasjon • Lage samarbeidsmøter uten foreldre til stede, med informasjon til foreldre på forhånd og referat til foreldrene • Sende dokumenter til uttalelse før møter, innhente kommentarer og lage endringer før møtet • Respekt for foreldres situasjon og den rollen de er tvunget til å innta • Bevisstgjøring av betydningen av de ulike rollene (deltaker vs tilskuerrollene) Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  10. Oppsummering, funksjonsfremmende tiltak • Vendepunktet – og spesialpedagogens rolle • Oppfølging over tid • Helhetlige tiltak • Koordinerte tiltak • Spesialpedagogen som den gode hjelper • Autensitet, personlig engasjement • Handlekraft, kreativitet, løsningfokus Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  11. ADHD -kortversjonen- Brusetkollen Skole og Ressurssenter Aase Midkiff Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  12. Hva er ADHD? • Vansker knyttet til hjernens eksekutivfunksjoner, som: • Oppmerksomhet • Impulser • Aktivitetsnivå • Viser seg som vansker med egenkontroll Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  13. ADHD - forekomst • 3-5% av skolebarn (SonjaChristie, Eikelund kompetansesenter) • Ca. 50% av barn som blir henvist til hjelpeapparatet ( Zeiner) • 1/3 har hovedsakelig oppmerksomhetssvikt (Barkley, Gillberg) • 1/3 har hovedsakelig hyperaktivitet og impulsivitet (Barkley, Gillberg) • 1/3 har kombinert type; oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet (Barkley, Gillberg) Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  14. ADHD og kjønn (Zeiner et al 2004) • Flest gutter • Jenter underdiagnostisert. Jente-ADHD: • Mer indre uro • Tisking og hvisking • Innadvendthet • Skjuler vanskene • Grenseutprøvende og seksualisert atferd i tenårene • Generelt lettere å ha med å gjøre enn gutter i tidlig barnealder, og vanskeligere i tenårene Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  15. Oppmerksomhetsvansker • Manglende oppmerksomhet på detaljer, slurv • Vansker med å holde fokus • Hører tilsynelatende ikke etter • Får ikke med seg instruksjoner • Mestrer ikke skolearbeid (skyldes ikke trass eller manglende forståelse), vegrer seg for skolearbeid og lekser • Organiseringsvansker: Mister ting, glemsom • Blir lett distrahert av uvesentlige stimuli • Strever med å forstå tid Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  16. Hyperaktivitet • Rastløs, urolig • Vandrer • Fikler, plukker, urolige bein, lyder • Løper rundt, klatrer (hos ungdom/voksne: rastløshet, indre uro) • Vansker med å følge leken • ”I farta” • Snakker mye Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  17. Impulsivitet • Svarer før spørsmålet er stilt • Vansker med å vente på tur • Avbryter, forstyrrer • Snakker uten å ha tenkt seg om • ”Tar inn” alt med samme styrke Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  18. Hva skyldes ADHD? • En nevrologisk sårbarhet, forbundet med overføring av signalstoffer i hjernen • Stor grad av arvelighet • Påført ADHD: hovedsakelig gutter, forårsaket av alvorlig omsorgssvikt, påført skade eller sykdom (hjernehinnebetennelse o.a.) • Grenseoppgang mot tilknytningsforstyrrelse Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  19. Hva skjer i hjernen hos en person med ADHD? (Øgrim) En ubalanse i signalstoffene i hjernen • Signalstoffene (dopamin, adrenalin, noradrenalin, serotonin) klarer ikke å overføre informasjon mellom nervecellene på en hensiktsmessig måte. Dette hindrer frontallappens funksjon • En fysiologisk tilstand Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  20. Hva forekommer ofte sammen med ADHD (comorbiditet) (Zeiner, 2004) • Ticstilstander (bl.a. Tourette syndrom) - 10% • Spesifikke lærevansker - 20-25% • Atferdsforstyrrelser - 20-65% • Generelle lærevansker – underdiagnostisert • Asperger syndrom • Angstlidelser Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  21. Frontallappens funksjon: hjernens administrerende direktør (zeiner) • Når frontallappen ikke fungerer, blir det vanskelig å • ta inn informasjon • vurdere den • handle passende • justere atferden underveis Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  22. ADHDHva kan man gjøre for å kompensere for sviktende frontallapp-funksjon? (Zeiner, Øgrim) • Tiltak for å støtte skolefunksjon og sosial funksjon • Medisinering med sentralstimulerende medikamenter, eller med andre typer medikamenter • ADHD i ”ren” form er lettere å behandle enn ADHD kombinert med andre beslektede tilstander Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  23. Effekt av tiltak • MTA-STUDIEN (Zeiner): • Langsiktig studie av effekt av • Medisiner • Medisiner pluss tiltak • Bare tiltak • Entydige resultater tilsier at medisinering og tiltak sammen gir best effekt Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  24. ADHDI tillegg til medisiner: • Tiltak i skolen • Tiltak i hjemmet • Styrke foreldres omsorgskompetanse • Ta i bruk tilgjengelig støttesystem (fritidskontakt/støttekontakt, gruppeaktiviteter) • Ansvarsgruppe • Tilgang til trygdeytelser, avlastning Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  25. Tiltak i skolen for barn med ADHD • Et støttende sosialt klima. • Forutsetter kunnskap om ADHD • Riktig perspektiv på årsakene til ADHD: Det er ikke selvforskyldt, det er ikke et resultat av dårlig oppdragelse. • Riktig perspektiv på vanskene: Det dreier seg ikke om vond vilje, det dreier seg om en funksjonshemning. Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  26. Et støttende klima innebærer bl.a.: • Godt samarbeid mellom hjem og skole • Godt samarbeid skole og øvrig nettverk • Vilje til åpenhet og samarbeid • Verdifellesskap: • Når foreldre og skole står sammen og er enige om felles mål og felles verdigrunnlag, har barnet størst mulighet for læring og utvikling • Erling Lars Dale, 1978 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  27. Hovedregler i arbeid med barn som har ADHD. • En beskjed om gangen • En informasjon om gangen • En forventning om gangen • En oppgave om gangen • En instruksjon om gangen • Få, helst ingen, endringer i oppsatte planer • Få nærpersoner å forholde seg til, de samme over tid • Utfordring: vikarer Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  28. Hovedregler i arbeid med barn som har ADHD (Iglum Rønhovde) • Oversikt, forutsigbarhet, trygghet: • Tid: hva skal skje? • Sted: hvor? • Personer: hvem skal jeg være sammen med? • Aktivitet: hva skal jeg gjøre? • Kun endre en av disse om gangen • De som jobber med barnet, må ha samarbeidstid Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  29. Til ettertanke (Barkley) • ADHD er en alvorlig, usynlig funksjonshemming • Man vokser det normalt ikke av seg • ADHD har biologiske årsaker • ADHD fremstår som en dårlig match mellom atferd og sosiale/læringsmessige krav • ADHD tilsier oftest tilleggslidelser • ADHD kan forverres av miljøets manglende tilpasninger, og påvirkes positivt av gode tiltak og tilpassede krav • Muligheten til et godt voksenliv avhenger av gode tilpasninger i barne- og ungdomsårene. Ansvaret for tilpasninger ligger i miljøet rundt barnet, ikke i barnet selv. Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  30. Mer informasjon? • Zeiner et al: Barn, ungdom og voksne med ADHD. Tell forlag 2004 • Barkley, R.A: ADHD, A Handbook for Diagnosis and Treatment (2006), Guilford • www.brusetkollen.gs.oslo.no • www.russellbarkley.org • www.deutroligearene.no (Webster-Stratton) • ADHD-foreningen (www.adhd.norge.no). Tlf: 67128585. E-post: mbd-for@online.no. Gir ut medlemsbladet STÅ PÅ! • Iglum Rønhovde, L (2004). Kan de ikke bare ta seg sammen. Om barn og unge med ADHD og Tourette Syndrom.Ad Notam Gyldendal. • Iglum Rønhovde, L. Boken om Sirius. Praxis Forlag. • Webster-Stratton, C.: Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Gyldendal 2005 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  31. Autismespekter tilstanderGjennomgripende utviklingsforstyrrelser Barneautisme Asperger syndrom Atypisk autisme Rett syndrom Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  32. Samlebetegnelse foralvorlige utviklingsforstyrrelser • Med kvalitative avvik i • gjensidig sosialt samspill • kommunikasjonsmønster • atferd • interesser Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  33. Egen kultur, eget språk, sine egne ”hint” Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  34. Asperger syndrom • Manglende evner til å inngå i sosialt samspill • Manglende interesse for å inngå i sosialt samspill • Begrenset og stereotypt repertoar av interesser Ofte også: • Forsinket språkutvikling eller ”underlig språk” • Forsinket motorisk utvikling Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  35. Evner i normalområdet, fra nedre del, helt opp til ekstremt høy score. Sjeldne, ”sære” interesser. Ritualer, tvangstanker Atferdsvansker ”Høytfungerende Autisme” Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  36. Symptomer, Asperger syndrom Tale- og språkproblemer; • Sent utviklet talespråk • Godt ekspressivt språk, uten tilsvarende forståelse for språkets innhold • ”Gammelmodig” språk, pedantisk • Taleforstyrrelser, vist ved stemmeleie eller intonasjon • Oppfatter språket bokstavelig Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  37. Symptomer, Asperger syndrom Vansker med å kommunisere non-verbalt, preget av: • begrenset bruk av gester • klosset kroppsspråk • lite mimikk • avvikende ansiktsuttrykk • stivt blikk Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  38. Symptomer, Asperger syndrom Motoriske vansker, vist ved: • klossethet • uvanlig gange • stivhet i kroppen Empatiforstyrrelse, vist ved: • sviktende evne til å sette seg inn i andres situasjon Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  39. Asperger syndrom kontra autisme • Langt bedre språk • Oppdages senere • Dårligere motorikk • Høyere IQ (men ujevn profil) • Mer ”akseptabel” diagnose • Fanger opp flere Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  40. Sagt om autisme: • ”Barn som ikke vil prate, eller som bare etteraper og bruker rare ord og setninger, som setter opp leker i lange rader, som er likegyldige til andre mennesker, men liker meningsløse detaljer, disse vil vi kjenne igjen i Kanners beskrivelser (av autister)” • Uta Frith, 1991 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  41. Sagt om Asperger syndrom: • ”Barn og voksne som er sosialt sett merkelige, men ofte sosialt interesserte, som artikulerer ord med en merkelig veltalenhet og stemme, som stirrer rart, er upraktiske, men spesialister i uvanlige emner; disse vil få oss til å tenke på Asperger syndrom”. • Uta Frith, 1991 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  42. Sentrale ferdigheter som svikter hos mennesker med Asperger syndrom • Theory of mind: evnen til å se at andre tenker annerledes enn vi gjør • Executive functions: evnen til å handle etter en strategi for å oppnå et mål • Central Coherence: evnen til å se ting i sammenheng Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  43. Årsaksforhold • Tidligere teorier: ”kalde mødre”, skader i fosterlivet, forklaringer knyttet til sansning og persepsjon • I dag: biologiske årsaker • Hypotese: dopamin Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  44. Forekomst • Hele autismespekteret: 4 ganger flere gutter enn jenter • ca. 4 promille av befolkningen • Asperger: ingen eksakte tall. Stor grad av underdiagnostisering. Mye oppmerksomhet rundt syndromet fra midten av 90-tallet. Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  45. Tiltak • Stor grad av struktur og forutsigbarhet. • Stor grad av konkret og direkte kommunikasjon. Visuell støtte (arbeidsplaner, dagsplaner, sammendrag) • Mulighet for skjerming. Vise respekt for at barnet foretrekker eget selskap. • Opplæring i hensiktsmessige atferdsstrategier • Respekt for individets egenart. Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  46. Prognose • Barn med Asperger syndrom er oftere utsatt for omsorgsvikt enn andre barn, på grunn av manglende evne til tilknytning. Men barn som har vært utsatt for omsorgssvikt kan også ha en atferd som ligner på Asperger, uten å ha syndromet • forts... Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  47. Prognose (forts.) • De som ikke får tilpasset hjelp i løpet av barneårene, har stor risiko for å utvikle alvorlige psykiatriske problemer • De som får tilpasset hjelp, kan klare seg bra i voksen alder. De vil oftest være preget av manglende evne til gjensidig sosial interaksjon (forskeren, meteorologen), men de kan gi verdifulle bidrag til samfunnet. Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  48. Kilder Wing, L. (1996): The autistic spectrum London: Constable Frith, U. (1992): Autisme. En gådes avklaring. København: Hans Reitzels forlag Gillberg, C.(1997): Barn, ungdomar och voksna med Asperger syndrom Attwood, T. et al (2006) Asperger’s and girls, Texas: Future Horizons Martinsen, H. og von Tetzchner, S.(2007): barn og ungdommer med Asperger-syndrom. Perspektiver på språk, kognisjon, sosial kompetanse og tilpasning. Gyldendal Akademisk Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  49. Non-verbale lærevansker Aase Midkiff Brusetkollen skole og ressurssenter Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

  50. Non-verbale lærevansker (Nonverbal Learning Disorders - NLD) • Lærevansker av “ikke-språklig” art. • Gjelder langt mer enn læring; dreier seg om vansker med det som ikke gjelder lesing og skriving. Strever med: • å forstå andre • å oppfatte og bearbeide sammensatte eller hurtig skiftende inntrykk • å tolke kroppsspråk og sosiale signaler. • å orientere seg (rom-retning) • å mestre motoriske ferdigheter (både fin- og grovmotorisk) • å løse nye problemer • forholde seg til nye situasjoner • og har i forlengelse av alt dette som oftest problemer med sosial kommunikasjon og tilpasning. Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen

More Related