UiS 13.10.2009

1. UiS 13.10.2009 Utfordringer for UH-sektoren: Neddimensjonering og sammenslåing, eller nye, mer offensive grep? Elin Nesje Vestli Rektor, prof. i tysk litteratur Høgskolen i Østfold

2. Disposisjon • Hva skjer i skolen? • Hva skjer i UH-sektoren? • Neddimensjonering • Sammenslåing – eller kanskje heller SAK? • Nye og mer offensive grep • „Småfag“ i humaniora • Hvor ligger ansvaret for å snu utviklinga?

3. 1. Hva skjer i skolen? • En generell nedgang i antall elever som velger fremmedspråk • Redusert tilbud på mange skoler, noe som betyr at ikke alle elever som ønsker språk får et tilbud om dette. Disse er dermed langt på vei utelukka fra senere språkstudier. • Fra tilvalgsfag via et kort håp om obligatorisk 2. fremmedspråk til dagens situasjon hvor fremmedspråk konkurrerer med fordypning norsk/engelsk/samisk • Ekstrapoeng for programfag fremmedspråk ved opptak til høyere utdanning til studieåret 2011/12. Men elever som velger programområde realfag vil lettere ende opp med en kombinasjon som gir bedre uttelling enn fremmedspråk. • St. melding 44: forslag om det nye arbeidslivsfaget som et alternativ til fremmedspråk, norsk/samisk og engelsk fordypning. Men „Departementet vil understreke at det er et mål at flest mulig skal velge 2. fremmedspråk.“ (St. meld. Nr. 44, Utdanningslinja, s. 26) • Hvor mye bedre har situasjonen i skolen egentlig blitt for fremmedspråk?

4. 2. Hva skjer i UH-sektoren? • Fag som sliter med rekruttering og rammebetingelser i skoleverket har sjelden gode vekstvilkår i UH-sektoren. • Rekrutteringssvikten har allerede ført til nedbygging i UH-sektoren. Uten klare utdanningspolitiske signaler som gir håp om en positiv utvikling innen nærmeste framtid, fryktes ytterligere nedbygging. • Varierende signaler om språkfag i skolen og om betydningen av fremmedspråk (tysk og fransk) vanskeliggjør rekruttering til lærerutdanning/lektorprogram og rekruttering til språkfag som ulike former for støttefag. • Utdanningsløpets ’næringskjede’ (skole - høyere utdanning - samfunnet) er inne i en negativ sirkel. Hvordan kan vi best samarbeide for at denne brytes?

5. 2. Hva skjer i UH-sektoren (2)? • Budsjettstyring. Ut fra dagens resultatbaserte budsjettmodell er „små og utsatte fag“, som f.eks. tysk og fransk, sjelden god butikk for institusjonene. • Ønsker om stordriftsfordeler betyr at risikoen for at særlig påbygningsemner ikke settes i gang pga. få søkere til stede. • Periodisering brukes som tiltak, noe som igjen kan føre til rekrutteringsproblemer som følge av usikkerhet om studietilbudet settes i gang. • Lav risikolyst mht å sette i gang nye emner og nye studietilbud, noe som igjen kan føre til forvitring. • De statlige styringssignalene om at språkfag er prioritert er svake i forhold til realfag.

6. 3. Neddimensjonering • Rekrutteringssvikten har allerede ført til nedbygging i UH-sektoren. Uten klare utdanningspolitiske signaler som gir håp om en positiv utvikling innen nærmeste framtid, fryktes en ytterligere nedbygging. • Kompetanse forsvinner. • Redusert FoU-innsats. • Rekruttering uteblir. • Personalpolitiske konsekvenser.

7. 3. Neddimensjonering (2) • Utdanningstilbud • legges ned • periodiseres • ny studieutvikling uteblir • Fagmiljøer • Ledige stillinger forblir ubesatt • skjevdimensjonering • Slitasje på personalet • Omskolering • Oppsigelser • Kompetanse forsvinner

8. 4. Sammenslåing – eller kanskje heller SAK? • Ingen eksempler på direkte sammenslåinger av parallelle fagmiljøer ved to eller flere institusjoner. • Fra faginstitutter til storinstitutter. Stordriftsfordeler, tverrfaglig/tverrspråklig samarbeid, mulighet til å utvikle nye emner og nye inngangsporter til språkfagene. Men har vi vært flinke nok til å utnytte mulighetene? • Nasjonale samarbeidsprosjekter: PROFFT. • KDs SAK: samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon: en mulighet også for språkfagene/tysk og fransk? Kan SAK være et nytt og offensivt grep?

9. 5. Nye og mer offensive grep • Videreutvikling av utdanningene, både lokalt og i samarbeid: • Ny lærerutdanning • Videreutvikling av e-læring, IKT-basert språkundervisning, fjernstudier • Tverrfaglighet/tverrspråklighet/flerspråklighet: utnytte potensialet som ligger i samarbeid på tvers av språk- og faggrenser • Internasjonalisering • Studieutvikling i samarbeid med andre institusjoner, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, med fokus på utradisjonelle tilnærminger og kombinasjoner • FoU

10. 6. „Småfag“ i humaniora • Språkfag fins både ved universiteter og høgskoler. Dette kommer ikke fram i notatet fra Nasjonalt fakultetsmøte for historisk-filosfiske fag. • Språkfagporteføljen i norsk UH-sektor, uavhengig av institusjonskategori, • er ganske homogen, • utdanner langt på vei til samme avtakere, • har lange og gode tradisjoner for tett samarbeid både innafor studier, etter- og videreutdanning, sensurvirksomhet, generell faglig utviklingsarbeid, forskning og publisering. • Diskusjonen om "hvordan sikre en rimelig nasjonal beredskap" (s. 2) bør, for språkfagenes vedkommende, føres på tvers av institusjonsgrenser. • I en tid hvor institusjonskategori ikke er statisk, må en framtidsretta utviklings- og dimensjoneringsdiskusjon ha et faglig utgangspunkt, ikke institusjonskategori.

11. 7. Hvor ligger ansvaret for å snu utviklinga? • Hvem tar ansvaret for å opprettholde kompetanse og fagmiljø? Kan man forlange at den enkelte høgskole eller det enkelte universitet tar dette ansvaret? Eller må ansvaret plasseres nasjonalt? • Hva kan institusjonene gjøre? • Hva kan Kunnskapsdepartementet gjøre?

12. 7. Hvor ligger ansvaret for å snu utviklinga (2)? • Hva kan institusjonene gjøre? • Stå for faglige avgjørelser og være garantist for faglig kvalitet • Men dette må balanseres mot institusjonens økonomiske rammebetingelser • Samarbeid (SAK) istf. konkurranse • Samarbeid på tvers av institusjons- og institusjonstypegrenser • Gå nye veier for faglig utvikling, både studieporgrammer og forskning, bl.a. • ny pedagogikk • samarbeid på tvers av fag- og språkgrenser • satse på å komme inn i ny lærerutdanning • utvikle nye etter- og videreutdanningstilbud tilpassa norsk skolehverdag og et moderne arbeidsliv • integrere fagene sterkere i internasjonaliseringsarbeidet • styrke forskningsinnsatsen • være mer synlige som formidlere (en positiv holdning istf. medias tradisjonelle elendighetsbeskrivelser)

13. 7. Hvor ligger ansvaret for å snu utviklinga (3)? • Hva kan Kunnskapsdepartementet gjøre? • Statlige styringssignaler om at språkfag er prioritert • Nasjonale insentiver, f.eks. • I en overgangsfase vurdere støtte til forkurs/innføringskurs for å gi studenter som ikke har hatt språk i skolen mulighet til å studere språk • Fortsatt satsing på etter- og videreutdanningskurs for lærere. • Økt fokus på formell kompetanseheving og målspråkpraksis • Styrke profesjonsretta forskning på fremmedspråklæring • Gjøre det tydelig at språkfag skal ha en plass i ny lærerutdanningen • Realfagssatsinga viser at de politiske myndigheter tar nasjonalt ansvar for utsatte fagområder som innebærer viktig kompetanse for samfunnet. Vi trenger tilsvarende statlige signaler og insentiver for fremmedspråk. Behovet for tysk- og franskkunnskaper også i framtida må kommuniseres klart fra departementets side og følges opp med politisk handling.