Morfologi

1. Morfologi

2. ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer???? • Barn har i utgangspunktet ingen ’ordbevissthet’ • I talespråket glir ordene i hverandre uten noen klar begynnelse eller slutt • Hvilket ord er lengst av ’meitemark’ eller ’tog’? • Ordbevisstheten må trenes i forbindelse med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen

3. ORD??? (forts.) • ”Evnen til å iaktta og beskrive måten ord er strukturert på, er en del av den allmenne språklige bevisstheten som er viktig både for den grunnleggende lese- og skriveinnlæringen og for videre framgang i lesing og skriving”. (Kuldbrandstad: Språkets mønstre s.59)

4. ORD??? (forts.) • ”Norsklærere har en sentral oppgave i å stimulere og støtte elevene i utviklingen av språkbevissthet, og i dette arbeidet trenger lærerne altså blant annet gode kunnskaper om (…) hvordan orda i språket vårt er bygd opp.” (Kulbrandstad: Språkets mønstre s.59)

5. ORD??? (forts.) • I arbeidet i norskfaget med elever som har et annet morsmål enn norsk, er det svært nyttig for lærerne å ha kontrastive kunnskaper om språk.

6. 1. Hvilket kort skal ut? GULEST GULERE RØDERE GUL Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

7. 2. Hvilket kort skal ut? ERE SØPPEL GRAMMATIKK KENGURU Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

8. 3. Hvilket kort skal ut? ING ELSE HET AN Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

9. 4. Hvilket kort skal ut? DRONNING PRINSESSE DRONNINGEN JENTE Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

10. 5. Hvilket kort skal ut? PUSLESPILL KJØLESKAP POTETGULL USPISELIG Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

11. Hva er et ord? • Et ord må ha mulighet for å bli uttalt med et selvstendig trykk (hovedtrykk). • Ordet er en fast enhet på den måten at deler som ordet består av, ikke kan skilles fra hverandre – for eksempel ved at et annet ord blir skutt inn.

12. Begrepet ’ordform’ • I skriftspråket er ordformene skilt ut ved mellomrom. • I talespråket glir de gjerne over i hverandre, men det er mulig å ha pause foran og etter hver ordform.

13. Morfemer • Bitene vi kommer fram til når vi deler opp en ytring i de minste delene med eget innhold, kaller vi morfemer. • Eksempel: bruneste  | brun | -est | -e | • Frie morfem kan opptre som ordform alene • Bundne morfem kan ikke fungere som ordform alene.

14. Grammatiske morfemer • Morfemer som mer markerer en grammatisk funksjon enn utrykker et vanlig betydningsinnhold, kaller vi grammatiske morfemer. • Grammatiske morfemer kan være bundne eller de kan være frie: denutrolig fine bilen fritt bundne

15. Leksikalske morfemer • Morfemer som uttrykker et vanlig betydningsinnhold (gjenstander, handlinger, egenskaper o.l) kaller vi leksikalske morfemer.- • Leksikalske morfemer er vanligvis frie • Det finnes noen få bundne morfemer som ikke er grammatiske. Disse kalles restmorfemer.

16. Betegnelsene prefiks, suffiks og affiks • Prefiks : Foranstilte grammatiske morfemer   • Suffiks : Etterstilte grammatiske morfemer   Affiks : Fellesbetegnelse på pre- og suffiks • utroligbeklagelig prefikssuffiks (affiks) (affiks)

17. Bøyingsmorfemer • Morfemer som brukes for å markere grammatiske kategorier som f. eks tempus, modus, numerus, kasus, bestemthet og komparasjon kalles bøyingsmorfemer. Noen eksempler: • løp+er (tempus) • gutt+er (numerus) • hus+et (bestemthet) • fin+ere (komparasjon)

18. Avledningsmorfemer • Grammatiske morfemer som brukes når vi skal avlede eller lage nye ord (leksemer), kaller vi avledningsmorfemer. Eksempel: u+for+stand+ig avledningsmorfemer

19. Begrepet stamme • Det som er felles for alle ordformene i et paradigme, kaller vi stammen.Vi finner altså stammen i en ordform ved å fjerne bøyingsmorfemene: gutt| spill|e gutt|en spill|er gutt|er spill|te gutt|ene spill|t

20. Begrepet rot • Når vi studerer oppbygningen av ordformer, kaller vi et fritt morfem for en rot. • norsk+opp+gave+r rot rot rot

21. Trediagram ordform   stamme   stamme  avl.m avl.m rot bb avl.m u for stå e lig