Dommerseminaret 2005

1. Dommerseminaret 2005 Praktisering av regelverket for barn og ungdom Jo Nesse

2. Regelverk – og konsekvens • Arrangement 7-12 år: • Utendørssesongen for barn bør vare fra 20. april til 20. september..... • Tyrvingstafetten 17. april.... • Straff – 15 minuttersinnlegget som ble til 1 ½ times innlegg uten forvarsel... • Fritt etter håndboken • Friidrett for barn og ungdom

3. Hva er viktig? ....at barn og ungdom synes det er morsomt med friidrett - vi gamle er jo frelst allerede ... at foreldrene også synes det er morsomt

4. Foreldrene først • Dagens barn kommer ikke på treningen hvis ikke foreldrene opplever at barnet trives og/eller at de selv har glede av det • Det er imperativt å engasjere foreldrene til trening, konkurranser og dugnader • En vellykket friidrettsorganisasjon i Norge anno 2005 er tuftet på foreldreengasjement

5. Hvordan engasjere foreldre • Foreldrene bør delta i treningen • Tilstedeværelse øker tryggheten for barna • Mange foreldre har svært god idrettslig bakgrunn • Foreldre er billigere i drift enn innleide trenere • Engasjerte foreldre gir større kontinuitet enn innleid hjelp • Må veies opp mot nødvendig faglig progresjon

6. Mer om foreldrene • Foreldre i konkurranser • Friidrettsforeldre er ressurssterke • Friidrettsforeldre blir gode dommere • Superresultater på dommerkurset i høst • Foreldrene kan bedre enn andre veilede barn og ungdom under stevner • Foreldrene er trolig mer motivert enn andre fordi barna likevel skal delta i stevnet • Foreldre bør kunne være med på banen

7. Hvordan få fornøyde foreldre • Foreldrene må inviteres med • være med på oppvarmingen • delta i de uhøytidelige treningsstevnene • invitere til foreldremøter • ha egne fester for de voksne • forsøke å ha meningsfylte dugnader • fellesskap under stevner • få ærlige tilbakespill om barnas progresjon

8. Men så var det barna, da • Barn er bare med så lenge det er morsomt • Aktivitet er viktigere enn teknisk perfeksjon • venting er det verste som finns • Tanken om lek i treningen for de yngste er god, men kravet om ”årntli’” friidrett kommer raskt

9. Konkurranser for barn • Konkurranser er en viktig del av friidretten, også for de yngste • Konkurranseiver og –instinkt ligger latent • Fokus på resultater er fokus på egen fremgang • ikke tyrvingpoeng i resultatlisten for de yngste • ”det føres ikke statistikk for 12 år og yngre”

10. Gjennomføring av konkurranser • Målet med konkurransene for de yngste er at barna skal ha glede av deltagelsen og få lyst til å fortsette • For mange av barna begynner friidretten med en konkurranse • barneidrettstevner • Tinestafett • skoleidrettsstevne

11. La oss begynne forfra • Planlegning av stevner • Hva synes barn er morsomt? • Må alle resultater komme i statistikken? • Skal stevnet vare fra morgen til kveld? • Hva kan vi ha av sideeffekter for å holde dem ved teltene – sosiale aspekter er like viktige under stevnet som ved arrangementer mellom stevnedagene

12. Ha en idé med de store stevnene • Det viser seg at spesielle stevner får spesielt god deltagelse • Bamselekene er herlig eksempel

13. Lag et ordentlig tidsskjema • De yngste barna har ikke tilstrekkelig konsentrasjonsspenn til å holde ut en åttetimers dag på friidrettsbanen • Legg øvelsene for de yngste ”back to back” • Er stevnet oppdelt i økter – gjør ferdig alle øvelser for de yngste i løpet av én økt • Det er ikke forbudt å avvikle øvelsene ”hulter til bulter” med aldersgruppenes behov foran hva som er mest praktisk for arrangøren

14. Under stevnet • Yngre utøvere er gjerne med i mange forskjellige øvelser • Blir stresset av øvelseskollisjoner • prøv å unngå dem • vis smidighet hvis de ikke kan unngås!

15. Sørg for rask avvikling • Dagens barn orker ikke å vente • Sørg for å ha en plan for å få god flyt i konkurransen • i Bamselekene klarte de over 200 hopp på 1 ½ time (uten vindmåling....) • Tilstrekkelig antall funksjonærer • Fortell barna på forhånd hvordan gjennomføringen skal skje • God blanding av humør og disiplin

16. Veilede – ikke dømme • ”Øvelsesleder/dommer for barn skal være mer veiledende enn dømmende i forhold til friidrettens regler” • Garvede friidrettsdommere må sette seg inn i de nye retningslinjene • ingen skal utelukkes fra deltagelse eller diskes på grunn av regelbrudd. • Barn 12 år og yngre skal veiledes og få nytt forsøk dersom de utfører øvelsen feil

17. Typiske eksempler • Det er ikke nødvendig å dømme ”dødt” hvis en liten kulestøter går behersket ut i fremre del av kuleringen • En liten tass som tråkker på streken i svingen skal ha veiledning, ikke disk • Overtramp i lengde for 10 åringer bør likevel måles • Vi bør jobbe for kvadratisk kastsektor i diskos og slegge for de minste (til 20 meter)

18. Hvem skal være dommer for de yngste? • For å være dommer for barn, må man like å være sammen med barn • Foreldre er som oftest de beste funksjonærene de yngste kan ha • Det er ofte høyt støynivå og lav konsentrasjon – dette må dommeren forholde seg til • Man må ha trening i å veilede og ikke minst stramme opp barn på en konstruktiv måte

19. Hva er viktig i ungdomsstevner • Livslang læring – ungdomskomitéen synes vi skal spesialbehandle utøvere helt opp til 25 år! • Sentralstyret fremmet tingforslag om lave hekker og lett kastredskap i NM for 22-åringer!

20. Hva er egentlig viktig? • Det viktigste med ungdomsstevner er at stevnene arrangeres slik at de unge fortsette å delta i friidrett • Dagens unge vil ha et helt annet lydbilde enn foreldregenerasjonen strengt tatt orker • Intet er nytt under solen... • Speakerrollen kan ikke begrenses til heroldvirksomhet – det må en grad av entertainere til • Lydeffekter og utradisjonelle innslag piffer opp stemningen – se til Sverige

21. Konkurranseformer • Lagkonkurranser og stafetter er trolig minst like viktig her som for de små, men med andre virkemidler og andre konsekvenser

22. Trening for ungdom • Husk at dagens ungdom er utrolig blasert – de har gjort alt, vært alle steder, sett alt på TV eller på PC og er vokst opp med musikkvideoer der nye scenarier flakser forbi hvert 3-5 sekund

23. Trening for ungdom • Tradisjonelle drilløvelser og sirkeltrening ikke nødvendigvis ”flavour of the month” • Sørg for å ha en plan, men vær forberedt på å improvisere • Varier treningen – sted, omfang og innhold

24. Faglig progresjon • Når ungdommene blir 14-15 år, er de motivert for mer, hardere og mer kvalifisert trening • Sørg for at trenerne er gode nok til å mestre denne overgangen • Ha møter med de aktive for å forklare hvilke endringer som nå vil skje • Orienter om trenings- og konkurranseplaner og eventuelt om kvalifiseringskrav til mesterskap • Ta de aktive med på råd

25. Ikke glem at …. • Stevnetilbudet må videreutvikles • morsomt og utviklende for de unge, • ikke først og frem praktisk og enkelt for arrangøren og dommerne • Klubbene betaler tusenvis i startkontingent og har krav på et godt produkt

26. Friidrettsbanen – et godt sted for barn og ungdom