Hvordan bør vi bruke fosforreservene?

1. Hvordan bør vi bruke fosforreservene? Arne Grønlund og Anne Bøen Bioforsk Jord og miljø Møte i Polyteknisk forening, 11.4.2011

2. Fosforreserver og -ressurser Ressurser Ikke utvinnbare ressurser med dagens teknologi og økonomi på grunn av lavt P-innhold og høyt tungmetallinnhold Reserver: Kan utvinnes lønnsomt med dagens teknologi Stor variasjon og usikkerhet i estimater Ny teknologi Høyere pris

3. Tidligere estimater fra US Geological Survey (USGS) Peak fosfor om 20-30 år? Etter 2035 vil produksjonen gå ned på grunn av begrenset tilgang på utvinnbar malm og produksjonskapasitet Milliarder tonn malm Totale ressurser: 50 Reserver: 18

4. International Fertilizer Development Center (IFDC) Milliarder tonn malm Totale ressurser: 290 (460 inkl. potensielle) Reserver: 60 Årlig forbruk 2008: 160 millioner tonn 300 - 400 år >2000 år Varighet:

5. Fosfor fra havet • Et unntak: høsting av fosfor i sjømat • Globalt ca 300 000 tonn P år-1 (1,7 % av totalt forbruk) • I Norge ca 20 000 tonn P år-1 i (dobbelt så mye som forbruk i mineralgjødsel) • Ca 5 ganger så mye som i råfosfat på land • Svært kostbart å utvinne • Inngår i næringskretsløpet: • Matvarer • Dyrefôr (fiskemel) • Avfall – biogass - biorest >10 000 tonn P eksporteres

6. Forbruket av fosfor ventes å øke • Befolkningsøkning • fra 7 mrd i 2011 • til 9 mrd i 2050 • Endret kosthold • mer kjøtt • kornbehovet kan øke dobbelt så fort som befolkningen • Stor fosformangel i mange U-land • Lavt innhold • Lavt forbruk • Fosforgjødsel til energivekster Hvis estimatet på 60 mrd tonn er riktig: Sannsynlig varighet av drivverdige reserver:100-200 år

7. Geografisk fordeling

8. Mulige geopolitiske følger • Eksportstans i USA og Kina for å sikre eget forbruk • Kartelldannelse – et nytt OPEC • Handelsavtaler • Kjøp av rettigheter • Usikker/mangelfull forsyning i land uten avtaler

9. Prisene forventes å øke • Økt etterspørsel • Skjev geografisk fordeling (kartelldannelse) • Økte kostnader til utvinning av malm

10. Kan vi tåle en prisøkning? • I-land: • Ja, i Norge bruker hver person ca 100 kr i året på fosfor i mat (10 000 kr på bil) • En mangedobling av prisen vil knapt merkes • U-land: • Nei, mange bønder har ikke råd til kunstgjødsel med dagens prisnivå • Gjennomsnittlig P-forbruk i Afrika < 10 % verdensgjennomsnittet • Sterk P-binding i tropisk jordsmonn • Moderat prisøkning kan få store konsekvenser for P-forsyning og matproduksjon

11. Hva bør vi gjøre? Miljøgevinst i vassdrag • Redusere forbruket i I-land, hvor behovet er minst • Lengre varighet av drivverdige reserver • Lavere prisøkning • Mye er gjort: • Forbruket i Norge og EU er halvert siden 1980-tallet • Nye normer og korreksjonsfaktorer for jordanalyser i Norge

12. Mye blir igjen i jorda (tonn/år, norske jordbruksarealer) Slam, kjøttbenmel mv. 1 500 Mineralgjødsel Husdyrgjødsel 13 500 Avling og grovfôr 14 000 8 000 Akkumulering i jord: 8000 Tilførsel til jord: 23 000 Bortføring fra jord: 15 000 • Overskuddet kan reduseres: • Dyrke vekster med lavere fosforkrav • Jevnere fordeling av husdyrgjødsel • Bedre utnyttelse av fosfor i organisk avfall Vann 1000

13. Jevnere fordeling av husdyrgjødsel P i mineralgjødsel Korndyrkingsområder Husdyrområder Stort P-overskudd P-underskudd må kompenseres med mineralgjødsel P i kraftfôr Husdyrgjødsel brukes ikke på hele spredearealet Mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel P i produkter (melk, kjøtt)

14. P i mineralgjødsel Korndyrkingsområder Husdyrområder Redusert P-underskudd Mindre behov for P i mineralgjødsel P i kraftfôr Redusert P-overskudd Transport til korndyrking Flytende gjødsel Biogassanlegg P i produkter (melk, kjøtt) Biokull eller tørking Flytende fase, NPK Biorest NPK Biogass CH4+CO2 Fast fase, P

15. Bedre utnyttelse av fosfor i organisk avfall • Avløpsslam • Mindre spredemengder • Bedre plantetilgjengelighet • Kjøttbeinmel • Bedre plantetilgjengelighet av beinfraksjonen • Avfall fra oppdrettsanlegg • Gjødsel og spillfôr • Utgjør årlig ca 8 mill tonn P≈forbruket i kunstgjødsel

16. Norge er gunstig stilt • Vi kan høste fosfor gjennom sjømat • Vi kan trolig klare oss uten import av mineralsk fosfor, og dekke behovet med: • Import og mat og kraftfôr • Optimal utnyttelse av avfall og husdyrgjødsel

17. Konklusjon • Verdens totale fosforressurser vil neppe bli oppbrukt på flere 100 år • Vi må forvente: • Økt forbruk globalt • Økte priser • Usikker tilgang - skjev geogr. fordeling • Fosformangel i fattige land • Vi må redusere forbruket i I-land for å: • Begrense prisøkningen • Forlenge varigheten av drivverdige reserver

18. Takk for oppmerksomheten