Den nysgjerrige student: aktiv bidragsyter - ikke passiv mottaker

1. Den nysgjerrige student:aktiv bidragsyter- ikke passiv mottaker Hva kreves? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

2. Pensumlitteratur: Halvorsen, K. (2003). Å forske på samfunnet – en innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

3. Hvordan oppfatter du deg selv? • ”Jeg er passiv og mottakende. Det er alltid noen andre, lærer eller medstudenter, som finner ut av ting. Bare jeg står til eksamen er det greitt.” eller • ”Jeg er er nysgjerrig og ønsker å finne ut av ting. Jeg er ikke fornøyd før jeg forstår det selv. Det er ikke nok at noen forteller meg. Jeg ønsker å kunne bidra med det jeg har funnet ut. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

4. Det som følger nå er for de nysgjerrige som vil finne ut av ting- ikke for disse: Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

5. Å tenke utforskende og vitenskapelig er nyttig og kvalifiserende • En lærer må alltid, undrende og kreativt, forholde seg til spørsmål som: • Hva skjer/skjedde? • Forholder det seg virkelig slik som det ser ut? • Kan teori belyse problemet jeg står overfor, • eller må jeg finne ut av/utforske dette ytterligere? Hvordan? • Kan jeg stå for/legitimere mine synspunkter og didaktiske valg? Er det fornuftig det jeg gjør? • Kan jeg uttrykke/formidle det jeg vet/har funnet ut? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

6. Utforskende og vitenskapelig tenking bidrar til at du • Utvikler din kreativitet og fantasi • Oppøver din evne til kritisk tenking • Utvikler en systematisk arbeidsform • Tenker og handler selvstendig • Utvikler saklighet • Bedrer din skriftlige og muntlige fremstilling • Bedre kombinerer teori og praksis (Etter f.eks. Halvorsen 2003:12) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

7. Hva er forskning - egentlig? • Jeg lurer på noe … • som jeg vil forsøke å finne ut av (utforske) • Jeg finner en måte som jeg kan finne ut av dette på (angrepsmåte) • Jeg finner ut (angriper/utforsker) • Jeg merker meg det jeg finner ut (registrerer) • Jeg bearbeider det jeg har funnet ut (analyserer) • Jeg sjekker det jeg fant ut med det jeg lurte på (konkluderer). Har jeg en løsning? • Jeg lurer videre … Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

8. Forskning forutsetter derfor bl. a. • Undring og innsikt • Kreativitet og selvstendig tenking • Fokus på undringen (en problemstilling) basert på innsikt/tidligere forskning • Systematikk • Evne til å bearbeide, sortere og sammenfatte det man finner ut • Uttrykke det man finner ut (f. eks. i en rapport) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

9. Noen sentrale forskningsmetodiske tema • Problemstillingen • Teorier/begreper • Metoden • Feltet (praksis) • Systematikken • Rapporten Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

10. Det jeg lurer på … • … fører meg til problemstillingen • Er det ingen ting jeg lurer på, undrer meg over, og som jeg vil finne ut av, er det svært vanskelig å formulere noen problemstilling. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

11. Problemstillingen er alfa og omega • Den er oppgaven jeg gir meg selv • ”Den røde tråd” • Kort sagt: Uttrykkerdet man vil finne ut av og som alt man foretar seg i prosjektet derfor må relateres til. • ”Formuler problemet, og det er løst.” (Halvorsen 2003:21) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

12. Problemstillingen • Man må aldri gå ut med et prosjekt før problemstillingen er ganske klar. • Tid nedlagt i arbeid med problemstillingen i prosjektets innledningsfase får man tilbakebetalt med renter og renters rente i innspart tid seinere. NB! Gjelder også veiledningstid. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

13. Problemstillingen bør være mest mulig • relevant • aktuell • interessant • og ikke minst: realistisk Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

14. Still viktige spørsmål mens problemstillingen utarbeides • Kan vi finne ut av dette? • Hvordan kan vi finne ut av (angripe) dette? • Vet man noe om dette fra tidligere? Finnes litteratur? • Er dette realistisk med tanke på tid og ulike ressurser som disponeres? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

15. Problemstillingen – vanlige problemer • Legger ned for lite tid og arbeid i den, tror den er ”i boks”, går raskt videre – og glemmer den så helt eller delvis bort. • Problemstillingen er for ambisiøs og for urealistisk, for vid eller vag • Problemstillingen formuleres mer som et emneområde enn en problemstilling • Husk: Man beskriver et emne, og løser et problem Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

16. Valg av angrepsmåte (metode) • En problemstilling må angripes for å kunne ”løses”. Metoden vi velger er vårt angrepsvåpen. • Når du formulerer en problemstilling, spør alltid samtidig: Hvordan kan jeg angripe den? • Skiller i hovedsak mellom kvantitative og kvalitative metoder Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

17. Metodevalg (og feltarbeid) – noen vanlige problemer • Glemmer lett problemstillingen (hva man driver med) • Velger en kvalitativ metode, men tenker kvantitativt, dvs. anvender ofte begrep og teknikker fra den kvantitative tradisjon • Er ofte ikke kreative nok – tyr til gamle skjemaer • Tenker ikke realistisk på informasjonsbearbeidingen etterpå Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

18. Teoristudier • Må foregå parallelt helt fra første start av prosjektet – gjerne før • Er forskningens basis: gir dine antakelser om praksisenvitenskapelig plattform • Gir inspirasjon, assosiasjoner og dybde til forskningen Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

19. Bruk av teori – vanlige ”feil” • Glemmer problemstillingen – greier ikke å skille vesentlig teori fra uvesentlig teori • Nyttig triks: Skriv problemstillingen inn i hver eneste avsnittsoverskrift før du begynner skrivingen • Teori oppfattes ofte kun å være klassikere som Piaget, Maslow etc., men NOU-er, artikler, forskningsrapporter og lignende er vanligvis vel så interessante for prosjektet. • Man har ofte lest for lite på forhånd. Må da ofte ”fikse litt” på problemstilling (og prosjekt) etter hvert som inn- og oversikt øker underveis. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

20. Litt om rapportskriving (se egen omtale)Husk: • Ikke skriv et eneste ord uten å tenke på problemstillingen. • Vekt på faglig redegjøring for veien fra tema til problemstilling. • Bruk referanser i teksten på rett og systematisk måte. Alle referansene skal stå i litteraturlista. • Sett opp litteraturlista riktig, ordnet etter forfatters etternavn. All litteratur på lista skal være referert til i teksten. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

21. Litteraturliste, eks.: • Ordnes alfabetisk etter forfatters etternavn. • Eks på bok som kilde:Bø, I. (2000): Barnet og de andre: nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. • Eks på artikkel i tidsskrift som kilde:Løvlie, L. 2005: Ideologi, politikk og læreplan. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 4-2005, årgang 89. S.269‑279.Oslo: Universitetsforlaget. • Eks på artikkel i bok som kilde:Skjervheim, H. 1992: Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I E. L. Dale (red.): Pedagogisk filosofi. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

22. Litteraturliste, flere eks.: • Artikkel på internett som kilde:D'Antoni, S. (ed.): The Virtual University. Fra internett: http://www.unesco.org/iiep/virtualuniversity/index.html. Lest 6. oktober 2005. • Offentlig publikasjon som kilde:NOU 2000: 14: Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge.St.meld.nr.30 (2003-2004): Kultur for læring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

23. Referanser, eks.: • Vanlig: (Bø 2000:79) • Eks på vanlig formulering: ”En representant for dette synet er Telhaug (2005:223)…" • Sekundærkilder:Tyler i Engelsen (2005:95). Eller: ”Engelsen (2005:95) refererer R. W. Tyler som ....” (Her føres Engelsen i litteraturlista.) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

24. Sitater • Sitater som del av teksten skal stå i anførselstegn. • Lengre sitater skal skilles ut i eget avsnitt, innrykket og med mindre linjeavstand og bokstavstørrelse enn teksten for øvrig og stå i anførselstegn*: • ”Med paradigme menes: ”En vitenskaps grunnleggende oppfattelse av hva som skal studeres, hvilke spørsmål som skal stilles, hvordan de skal stilles og hvilke regler som skal overholdes ved tolkningen av de innhentede svarene.”” (Kalleberg 1982:30 sitert i Halvorsen 2003:35) (*Noen sløyfer anførselstegnet foran og bak et slik innrykk, atter andre sløyfer anførselstegnet men kursiverer hele innrykket. Velg selv, men vær konsekvent.) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

25. Noen begreper man må kjenne • Validitet • Reliabilitet • Operasjonalisering • Kvalitativ forskning • Kvantitativ forskning • Også interessant: Paradigme/paradigmeskifte Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

26. Veileders og students roller • Det er ikke veilederen som skal utføre prosjektet. Prosjektet, planleggingen og gjennomføringen, er studentenes ansvar. • Veileder gir (velmente) råd – studentene vurderer om de vil følge disse. • Veileder er særlig viktig i starten • Veileder motiverer og inspirerer – særlig når det går trått. • Roller og forventninger bør om nødvendig avklares i en tidlig veiledning. • Veileder må særlig følge opp i forhold til de etiske og praktiske rammene for prosjektet. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

27. Praktiske forutsetninger for veiledningen: • Studentene har ansvar for å ta initiativ til veiledning • Avtal veiledning minst én dag i forveien! Også når det er fastsatte veiledningstider.... • Gi samtidig veileder en kort, skriftlig redegjøring (gjerne e-post) for hva veiledningen skal handle om! • Gruppa er ansvarlig for at det skrives referat fra veiledningen og at dette sendes veileder (gjerne e-post) • Sjekk alltid med veileder før skriftlig materiale deles ut til institusjoner eller personer utenfor høgskolen Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

28. Om veiledning Den vise veileder fører meg ikke inn i sin egen visdoms hus, men leder meg til min egen klokskaps dørterskel. Kierkegaard Veilederen skal være et speil for studenten og på den måten være med å øke selvinnsikten. Kjell Skogen Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold