Elementær innføring i grammatikk for RUS1110

1. Elementær innføring i grammatikk for RUS1110 Ordklasser og setningsanalyse Trond Gunnar Nordenstam

2. Verb • Et verb forteller oss hva noengjør eller hva som hender. Verb er altså gjerningsord. Eksempel: Hans hopper og ler. • I ordlista kan du slå opp på nevneformen av hvert enkelt verb. • Verbet i denne ubøyde formen kaller vi infinitiv. • Eksempler: å rope, å synge, å sykle. • Svake verb: Fortid dannes ved bøyningsendelser: kaste/kastet eller kasta, kjøre/kjørte, bygge/bygde, bo/bodde. • Sterke verb: Fortid dannes ved vokalskifte: slite/sle(i)t, stryke/strøk, drikke/drakk osv. Trond Gunnar Nordenstam

3. VERBTIDER • BETEGNELSER EKSEMPEL • Infinitiv å skrive • presens  skriver • preteritum skrev • perfektum har skrevet • pluskvamperfektum hadde skrevet • 1. futurum skal/vil skrive • 2. futurum skal/vil ha skrevet • 1. kondisjonalis skulle/ville skrive • 2. kondisjonalis skulle/ville ha skrevet Trond Gunnar Nordenstam

4. Substantiv • Substantiv er navn på noe. • Fellesnavn: bok, jente, kjærlighet, håpløshet • Egennavn: Per, Levanger, Kaffistova • Fellesnavn kan en dele inn i konkreter og abstrakter. • Konkreter: bord, stol, bok, teater, universitet, student • Abstrakter: kjærlighet, nysgjerrighet, høflighet, oppdragelse Trond Gunnar Nordenstam

5. Adjektiv • Adjektiv forteller noe om substantivet.  Det sier hvordan noe er eller ser ut.  • Adjektiv beskriver altså substantivet. • Eksempler: • snille elever • gode karakterer • vakker fugl • sterk hest • Adjektiv er knyttet til et substantiv eller pronomen og beskriver egenskaper ved dem.   Trond Gunnar Nordenstam

6. Adjektiv kan gradbøyes: • Positiv Komparativ Superlativ • flink flinkere flinkest • gammel eldre eldst • interessant mer interessant mest interessant Trond Gunnar Nordenstam

7. Adverb • Et adverb er et ord som oftest er underordnet et verb, et adjektiv eller et annet adverb.  • Eksempler: • Jeg trente mye i går.  (beskriver et verb) • Jeg leste myeden dagen. • Jeg trente veldig mye i går. (beskriver et adverb) • Jeg leste sværtmye. • De har bygd seg et svært stort hus. (beskriver et adjektiv) • De har kjøpt seg en sværtstor leilighet. Trond Gunnar Nordenstam

8. Noen adverb kan si noe om en hel setning. • Eksempel: • Du vil trolig få vite eksamensresultatet i morgen. • Han klarte ikkeå gå lenger. • Kanskjekommer kongen. • Jeg vil sannsynligviskomme til å klare det. Trond Gunnar Nordenstam

9. Adverb forts. • Adjektiv brukes for å beskrive substantiv.  Men ord som tilhører denne ordklassen, kan også brukes som adverb. • Eksempel: • Adjektiv:  En vakker sang • Adverb:   Han sang vakkert • Adverbet er lik intetkjønnsformen av adjektivet. Trond Gunnar Nordenstam

10. De fleste adverbene har ingen bøying. • Eksempler: • nå, ute, her, der, opp, oppe, hjemme, derfor, ikke, aldri, likevel • Noen adverb kan gradbøyes på samme måte som adjektiv. • Positiv Komparativ Superlativ • mye mer mest • ille verre verst • gjerne heller helst Trond Gunnar Nordenstam

11. Adverb fort. • Sammenlign: • pen skrift skrive pent • god hørsel høre godt • Du ser at intetkjønnsformen av adjektivene pen og god er identisk med adverbet. • Adverbenes viktigste funksjon er altså å modifisere verbalets innhold. • Adverbene betegner for eksempel tid, sted, måte, grad, motsetning, innrømmelse, følge, uthevelse, årsak og nektelse. Trond Gunnar Nordenstam

12. Adverb forts. • Det gir en tids-, steds- eller måtesopplysning om verbet. • Han sov lenge (tid). Han sov her (sted), han sov tungt (måte). • Det graderer og/eller nyanserer et adjektiv. • Hun er utrolig morsom. Han er enda morsommere. • Det graderer eller nyanserer et annet adverb. Han synger enda falskere enn hun gjør. • Det gir hele utsagnet en bestemt synsvinkel. • Lykkeligvis er det ingen som kan bebreide oss dette. Trond Gunnar Nordenstam

13. Artikler (Tilhører klassen determinativer i nyere ordklasse-inndeling) • Ubestemte artikler: en (hankjønn), en/ei (hunkjønn), et (intetkjønn) • Bestemte artikler: - Foranstilt bestemt artikkel: den, det, de (den største gutten, de vakre blomstene)- Etterhengt bestemt artikkel: mann/-en, bok/-a, hus/-et; barn/-a, gutt/-ene Trond Gunnar Nordenstam

14. Tallord (Tilhører klassen determinativer i nyere ordklasse-inndeling) • Grunntall, angir antall: Tre jenter og én gutt • Ordenstall, angir nummer i en rekke: Den første, den femte osv. Trond Gunnar Nordenstam

15. Pronomen (De som tilhører determinativene i nyere ordklasseinndeling er merket med *) • Personlige pronomen: jeg, meg, du, deg, han, hun, den/det, de osv. • * Eiendomspronomen (possessiver): min, din, ditt, vårt osv. • * Påpekende pronomen (demonstrativer): den, de, denne, dette, disse, slik osv • * Ubestemte pronomen (kvantorer): en, noen, ingen, annen, alt, alle, hver osv. • Relative pronomen: som • Spørrepronomen: hvem, hva, * hvilken osv. • Resiprokt pronomen: hverandre • Refleksivt pronomen: seg Trond Gunnar Nordenstam

16. Konjunksjoner (inkl. subjunksjoner i nyere ordklasseinndeling) • Sideordnende konjunksjoner: og, men, for, eller • Underordnende konjunksjoner (kalt subjunksjoner i nyere ordklasseinndeling): • at og om innleder substantiviske leddsetninger • en stor gruppe konjunksjoner innleder de adverbiale leddsetningene • Tidskonjunksjoner: da, når, mens, idet, etter at, fra, til, inntil, straks, før, så lenge • Årsakskonjunksjoner: fordi, da, siden, når, ettersom • Vilkårskonjunksjoner: dersom, hvis/viss, når, om, med mindre, bare, i tilfelle, så sant Trond Gunnar Nordenstam

17. Forts. • Innrømmelseskonjunksjoner: enda, skjønt, enda om, selv om, om-så, fordi om • Hensiktskonjunksjoner: for at, så at • Følgekonjunksjoner: så, så at, slik at • Sammenligningskonjunksjoner: som, liksom, som om, enn, jo-dess, jo-desto Trond Gunnar Nordenstam

18. Preposisjoner • En stor gruppe funksjonsord som står sammen med ledd eller deler av ledd i setningen og angir forholdet mellom disse leddene/ledd-delene og noe annet i setningen. Eks.: • Hun spiser på kjøkkenet (på angir i dette tilfellet stedsforhold). • Eksempler på preposisjoner: • av bak blant etter for fra gjennom hos • i ifølge innen innenfor med mellom • mot om omkring ovenfor på • rundt til under via over Trond Gunnar Nordenstam

19. Interjeksjoner • Utropsord: Au! Fy! Æsj! Hurra! osv. En del lydmalende ord: f.eks. mjau, voff, svupp,bang osv. • Svarordene  ja, nei, jo regnes også med til interjeksjonene. Trond Gunnar Nordenstam

20. Setninger • Når vi setter sammen ord, kan vi få setninger.  Setninger kan vi sette sammen til perioder.  • En periode er det som står mellom to punktum eller andre store skilletegn (utropstegn og spørsmålstegn). • En setning i norsk inneholder som regel både subjektog verbal. • I en imperativsetning mangler subjektet. • Eksempler:  • Sitt!   • Gå! • Vi deler setninger i to hovedgrupper: helsetninger og leddsetninger. Trond Gunnar Nordenstam

21. Helsetninger = hovedsetninger • Helsetninger er setninger som kan stå alene og gi god mening.  De er ikke ledd i andre setninger, men fungerer som selvstendige ytringer. • Eksempler: • Jeg sykler. • Ola  leser. Trond Gunnar Nordenstam

22. Leddsetninger = bisetninger • Leddsetninger kan som regel ikke stå alene og gi god mening. De står som ledd eller deler av ledd i andre setninger. • Eksempler: • Hvis du slikker på en iskald jernstang,..... • At kjæresten sviktet henne ,..... • Selv om jeg er den snilleste i klassen,...... Trond Gunnar Nordenstam

23. Vi har flere typer leddsetninger: • Adjektiviske leddsetninger eller relativsetninger innleder vi med det relative pronomenet som. • Eksempel: • En bil som var ny,…(En ny bil) Trond Gunnar Nordenstam

24. 2. Substantiviske leddsetninger • Substantiviske leddsetninger innleder vi som regel med at eller om. • Eksempel: • Per sa at jeg burde gå. • Hun spurte om jeg kom. Trond Gunnar Nordenstam

25. 3. Adverbiale leddsetninger • Adverbiale leddsetninger kan innledes med underordnende konjunksjoner. • Eksempler på slike ord: da, når, mens, før, etter at, (inn)til, så snart (som), så lenge (som), etter hvert som, hver gang, fordi, hvis, dersom, enda, selv om, for at, slik at • Eksempel på adverbial leddsetning: • Da jeg hadde spist kveldsmat, .... Trond Gunnar Nordenstam

26. Leddsetninger forts. • Leddsetninger er altså setninger som ikke gir mening om de står alene, men som er ledd i en større helhet. Flere eksempler: • Formannen mente at planen var uheldig. • Hun spurte om planen var gjennomgått på styremøtet. • Jeg vet ikke hvem som har utarbeidet planen. • Huset, som var rødt, lå avsides til. • Bruksanvisningen, som var klar og oversiktlig, trengte vi egentlig ikke. Trond Gunnar Nordenstam

27. Leddsetninger forts. • Da far kom hjem, begynte han å lage middag. • Hva skal du bli når du blir stor? • Fra hun tok eksamen og til hun kom i jobb, gikk det tre måneder. • Fordi du har arbeidet så godt, kan du ta deg tre dager fri. • Mange trenger ikke levere selvangivelse lenger ettersom ligningskontorene får alle nødvendige opplysninger fra arbeidsgivere, banker og kredittinstitusjoner. Trond Gunnar Nordenstam

28. Eksempel • Jeg håper at studentene som nettopp har begynt, finner seg til rette. Trond Gunnar Nordenstam

29. Setningsledd – setningsanalyse • Hva er forskjellen på ordklasser og setningsledd? • Enkeltordene hører til en ordklasse når vi betrakter dem isolert, men i setningen har de en funksjon. • Ser vi på dem under den synsvinkelen, kaller vi dem ledd eller setningsledd. • Et substantiv kan for eksempel være både subjekt, predikativ, direkte objekt, indirekte objekt og være styrelse i en preposisjon, altså del av et preposisjonsledd. • Det første man gjør ved analyse er å finne ut hvilke helsetninger og leddsetninger setningen består av. • Alle helsetninger og leddsetninger analyseres hver for seg. Trond Gunnar Nordenstam

30. Verbal • Verbalet forteller hva noen gjør, eller hva som skjer. Når du finner ett eller flere verb i en setning, har du funnet setningsleddet verbal. • Når du skal analysere en setning, finner du først verbalet. • Eksempel: • Nina kjører  bil.   • V Trond Gunnar Nordenstam

31. Subjekt • Subjektet er som regel den, det eller de som utfører handlingen i setningen evt. hva som står i sentrum for handlingen. • Du finner subjektet ved å spørre med hvem eller hva + verbalet. • Eksempel: • Kåre aker. • S V • Her er verbalet ordet aker. • Du finner altså subjektet ved å spørre hvem aker?  Svaret på dette er Kåre. Trond Gunnar Nordenstam

32. Direkte objekt • Direkte objekt er den eller det handlingen retter seg mot. • Direkte objekt i en setning finner du ved å spørre om hva + verbal + subjekt.   • Eksempel: Ronny kaster en snøball. • Først finner vi verbalet.  Her ser vi at det er verbet kaster. • Subjektet finner vi ved å spørre med hvem eller hva + verbalet.  Svaret på dette er ordet Ronny. • Nå undersøker vi om denne setningen har noe direkte objekt ved å spørre om hva/hvem + verbal + subjekt.   Svaret er en snøball. • Ronny kaster en snøball. • S V DO Trond Gunnar Nordenstam

33. Indirekte objekt • Et indirekte objekt forteller hvem (eller hva) noe blir gjort for.  • For å finne dette setningsleddet, spør vi med til/for hvem + verbal + subjekt + direkte objekt. • Eksempel: Line ga snømannen et skjerf. • Først finner vi verbalet ved å undersøke hvilket/hvilke ord som er verb.  Her ser vi at det er ordet ga. • Vi finner subjektet ved å spørre med hvem eller hva + verbalet.  Svaret på dette er Line. • Nå undersøker vi om denne setningen har noe direkte objekt: Bruk spørsmålet  hva/hvem + verbal + subjekt.  Svaret er et skjerf. • For å finne dette indirekte objekt spør vi med til/for hvem + verbal + subjekt + direkte objekt.  Altså: Til hvem ga Line et skjerf?  Svaret er snømannen.  • Line ga snømannen et skjerf. • S V IO   DO Trond Gunnar Nordenstam

34. Indirekte objekt forts. På norsk kan du ofte skrive det indirekte objektet om til et preposisjonsuttrykk og sette det sist i setningen. NB: Dette kan ikke gjøres i russisk. Eksempel: • Med indirekte objekt: Helga ga katten hundemat. • Med preposisjonsuttrykk: Helga ga hundemat til katten. Trond Gunnar Nordenstam

35. Predikativ • Ordene være, bli, hete, synes og kalles, er uselvstendige verb. Disse verbene trenger et forklarende tillegg for å gi mening. • Utsagnet jeg er gir ikke mening. • Legger vi til jeg er en dame, får vi en fullstendig setning. • Det forklarende tillegget en dame kaller vi predikativ. • Predikativet er ofte et substantiv eller et adjektiv. • Du finner predikativet ved å bruke dette spørsmålet:Hva + uselvstendig verb (være, bli, hete...) + subjekt? • Eksempel: • Han var en stor tosk. • S V PIV • Det forklarende tillegget vi får i forbindelse med de uselvstendige verbene være, bli, hete, synes og kalles, kaller vi predikativ. • Husk: ved de uselvstendige verbene får vi IKKE direkte objekt. Trond Gunnar Nordenstam

36. Adverbial • Et adverbial forteller gjerne når, hvor, hvorfor eller hvordan noe skjedde. Det er et setningsledd som gir svar på spørsmål som: • Hvor? • Hvordan? • Hvor ofte? • Hvor mye? • Når? • Hvorfor? • Hvor langt? • Eksempel på analyse: • Lillebror sitter på gulvet. • S V ADV Trond Gunnar Nordenstam

37. Adverbial forts. • Eksempel: Sola skinte i går. • Først finner vi verbalet ved å undersøke hvilket/hvilke ord som er verb. Her ser vi at det er ordet skinte. • For å finne subjektet, spør vi med med hvem eller hva + verbalet. Her får du svaret sola. • Nå kan du undersøke om denne setningen har noe adverbial ved å stille dette spørsmålet:Når/hvor/hvordan/hvorfor/hvor ofte..... + verbal + subjekt?Ordene i går gir svar på spørsmålet når. I går er altså adverbial i setningen. • Sola skinte i går. • S V ADV Trond Gunnar Nordenstam

38. Preposisjonsledd • Preposisjonledd=preposisjonsuttrykk er en undergruppe av adverbial. • Preposisjonsledd består av preposisjon + styrelse. • Preposisjoner kan stå sammen med substantiv, pronomen. • Ugla satt pågreina. Ugla satt på den. • Jeg fikk et kyss av deg. • Katten er understabburet. • Preposisjoner kan også fortelle om tid: • Før du kommer på skolen, bør du sjekke at du har fått med deg niste. Trond Gunnar Nordenstam

39. Analyseeksempler • Sekretæren var aktiv i fagforeningen.  SUBJEKT • Hun er sekretær i bedriften.        PREDIKATIV • Fagforeningen valgte sekretæren som de ansattes representant i styret.                               DIREKTE                                OBJEKT Trond Gunnar Nordenstam

40. Eksempler forts. • Formannen overrakte sekretæren blomster som takk for god innsats.                              INDIREKTE                              OBJEKT • All informasjon fra bedriftsledelsen går gjennom sekretæren.                                                                                             ADV; PREPOSISJONSUTTRYKK Trond Gunnar Nordenstam

41. Eks. • I fjor gav jeg min datter en ny, stor, grønn bil. • Helsetning V Adv S Ind.obj Direkte objekt Trond Gunnar Nordenstam

42. Eks. • Han er en interessant person. • Helsetning S V Predikativ Trond Gunnar Nordenstam

43. Eks. • Mannen som står der, var min nabo frem til i forrige uke. • Helsetn.: Mannen … var min nabo frem til i forrige uke. • Leddsetn.: …som står der. S PIV Adverbial V V Adv S Trond Gunnar Nordenstam

44. Eks. • Dette slottet, som man har innredet en terrasse på taket til, ble bygd på to år. • Helsetn: Dette slottet… ble bygd på to år. • Leddsetn: som man har innredet en terrasse på taket til Subjekt Verbal Adverbial …som man har innredet en terrasse på taket til… Adv S Dir. obj. Verbal Adv. ..”til som”.. er her adv. (prep.ledd) Trond Gunnar Nordenstam

45. Eks. • Det viste seg at det var landets president som var tyven. S S V Verbal V Subjekt PIV ”det”: foreløpig subjekt Trond Gunnar Nordenstam