1 / 27

Hvordan blir det fortalt? Analyse av kunstnerisk form i episke tekster

fortellerens posisjon tekstens komposisjon fortellemåte personskildring miljøskildring. Hvordan blir det fortalt? Analyse av kunstnerisk form i episke tekster. 1. Tema Vg1, kap 2. Hvem er fortelleren? ikke forfatteren en instans i teksten, en del av det som er diktet. Fortellerposisjon.

lynde
Download Presentation

Hvordan blir det fortalt? Analyse av kunstnerisk form i episke tekster

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. fortellerens posisjon tekstens komposisjon fortellemåte personskildring miljøskildring Hvordan blir det fortalt?Analyse av kunstnerisk form i episke tekster 1 Tema Vg1, kap 2

  2. Hvem er fortelleren? ikke forfatteren en instans i teksten, en del av det som er diktet Fortellerposisjon 2 Tema Vg1, kap 2

  3. Hvorfor er fortellerens posisjon viktig? Fortelleren styrer hva leseren får vite, og hvordan leseren oppfatter det som blir fortalt. Fortellerposisjon 3 Tema Vg1, kap 2

  4. Førstepersonsforteller – jeg • Jeg-fortelleren deltar selv i fortellingen. • Jeg-fortelleren har ingen tilgang til de andre personenes tanker. Historisk person Fortelleren er her en person i teksten. i folkeregisteret 4 Tema Vg1, kap 2

  5. Førstepersonsforteller Eksempel: Jeg kjente en hånd på skulderen, og snudde meg. Det var Katrine. Jeg kvapp til og tror jeg rødma, sånn man rødmer når man føler at man er avslørt, selv om man faktisk ikke er det. Jeg tok av meg hodetelefonene. Hun gav meg en klem. «Kjøpe plate? Du sa jo du skulle rett hjem?» «Jaa, nei, jeg … greide ikke å holde meg,» sa jeg, «hørte denne på radioen i forrige uke, steinbra, nytt band, litt poppete, men jævlig fint.» «Få høre,» sa Katrine. Jeg ville ikke at hun skulle høre. Fra Tore Renberg: Mannen som elsket Yngve (2003) 5 Tema Vg1, kap 2

  6. Objektiv tredjepersonsforteller • Har ikke innsyn i noen av personene, er en «flue på veggen» • Forteller det som kan observeres utenfra Historisk person En del av diktverket, men Personer i handlingen i folkeregisteret ikke en del av handlingen 6 Tema Vg1, kap 2

  7. Objektiv tredjepersonsforteller Eksempel: Det er dernest sagt, at da dei to brørne kom til skogkanten, var Gisle kommen inn i skogen. Han ser dei, og dei sameleis han. Da sender ein av dei eit spjut … Fra Soga om Gisle Sursson 7 Tema Vg1, kap 2

  8. Tredjepersonsforteller med innsyn • har innsyn i en eller flere personer • kan skifte perspektiv ved å veksle mellom hvilke personer leseren får innsyn i Historisk person En del av diktverket, men Personer i handlingen i folkeregisteret ikke en del av handlingen 8 Tema Vg1, kap 2

  9. Tredjepersonsforteller med innsyn Eksempel: Da den lille tyven skjønte hva hun ba ham om, flyttet han blikket fra stortærne sine til fjeset hennes, og smilte fordi han så at tilbudet var ærlig ment. Han hadde et vakkert smil, og kona blei reint rørt. «Ja!» sa han. Og hvisket: «Jeg skal be de andre ligge unna deg, også.» Kona nikket og måtte smile, hun kunne ikke hjelpe for det. Fra novellen «Drageeggget» (1986) av Mari Osmundsen 9 Tema Vg1, kap 2

  10. Tredjepersonsforteller med begrenset innsyn • Fortelleren kan overlate fortelleransvaret til en av personene. Da ser vi det som blir fortalt, fra denne personens synsvinkel. Historisk person En del av diktverket, men Personer i handlingen i folkeregisteret ikke en del av handlingen 10 Tema Vg1, kap 2

  11. Tredjepersonsforteller med begrenset innsyn Eksempel: Hun så de muskuløse bena hans, så hvordan den lyseblå dongeribuksen var slitt etter musklene. Støvlene hans klapret sterkt mot betongen. Hun ønsket at han kunne snu seg, men han gikk med lange steg og forsvant rundt hjørnet. Fra novellen «Blues» av Jan Kjærstad 11 Tema Vg1, kap 2

  12. Komposisjon– hvordan teksten er bygd opp • Hvordan starter historien? • Hvordan bygges det opp spenning? • Fortelles historien kronologisk? • Finnes det parallelle handlinger? • Finnes det eksempler på tilbakeblikk? • Varsles det om noe som kommer til å skje? • Hvordan slutter teksten? 12 Tema Vg1, kap 2

  13. Innledning • In medias res – åpningen fører oss rett inn i handlingen: «David vaknar.» • Presentasjon – gradvis innføring i handlingen: «Det var en gang en liten tyv.» • Skildring – av for eksempel en stemning eller et landskap: «Først holder han hardt i hånda hennes, etter hvert litt slappere.» 13 Tema Vg1, kap 2

  14. Spenningskurve i «Oktober» Spenning – DAVID! KVA FAEN ER DET DU GJER? Han rodde, rodde. David vaknar. Nåtid Tilbakeblikk Nåtid Innledning Vendepunkt Høydepunkt Avslutning Tid 14 Tema Vg1, kap 2

  15. Kronologi Parallelle handlinger Tilbakeblikk «Blues» av Jan Kjærstad: Novellen starter med at jenta kommer med t-banen fra Økern. Handlingen foregår på Tøyen stasjon, der hun skal skifte bane. Den slutter med at hun igjen er tilbake på Økern, fordi hun har tatt feil spor. Hun har ikke vært observant nok. Gunnlaug Ormstunge: Gunnlaug og rivalen Ravn reiser samtidig hjem til Island for å komme først fram til Helga, som de begge vil gifte seg med. De har ulike reiseruter. Teksten følger dem vekselvis i kappløpet. «Oktober» av Frode Grytten: Novellen begynner en morgen. Så fortelles det om hva som skjedde kvelden før. Så vender teksten tilbake til morgenen der handlingen startet. Tidsforløp 15 Tema Vg1, kap 2

  16. Referat Skildring Scenisk framstilling I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. Jorda var aud og tom, og mørkret låg over havdjupet. Men Guds ande sveiv over vatnet. Då sa Gud: «Det verte ljos!» Så vart det ljos. FortellemåterHvordan blir det som fortelles, framstilt? 16 Tema Vg1, kap 2

  17. FortellemåterSpråk og stiltone • Ordvalg • Bildebruk • Rettskriving • Setningstyper 17 Tema Vg1, kap 2

  18. FortellemåterSpråk og stiltone Ingvar Ambjørnsen 18 Tema Vg1, kap 2

  19. Direkte personskildring • Hva sier fortelleren om personen? • Hva sier eller tenker andre personer om vedkommende? 19 Tema Vg1, kap 2

  20. Direkte personskildring Så er sagt om Gunnlaug at han var tidleg vaksen og stor og sterk, og hadde ljosbrunt hår som fall vent. Han var svartøygd, med litt stygg nase, men hadde eit tiltalande andlet, var midjesmal og herdebrei (…). Fra Soga om Gunnlaug Ormstunge 20 Tema Vg1, kap 2

  21. Indirekte personskildring • Hva sier personen selv? • Hvordan snakker personen? • Hva gjør personen? • Hva tenker og føler han eller hun? 21 Tema Vg1, kap 2

  22. Indirekte personskildring Jarlen sa: «Kva er kome åt foten din, islending?» «Det er svull på han, herre,» sa han. «Og du gjekk likevel utan å halte?» Gunnlaug svarar: «Ikkje skal ein gå halt så lenge begge føter er jamlange.» Fra Soga om Gunnlaug Ormstunge 22 Tema Vg1, kap 2

  23. Dynamisk person en person som forandrer seg i løpet av handlingen Statisk person en person som ikke forandrer seg i løpet av handlingen Personskildring 23 Tema Vg1, kap 2

  24. Individ en person som skildres med mange og ulike karaktertrekk Type en person som leseren bare får se én side av Personskildring 24 Tema Vg1, kap 2

  25. Hvor foregår historien? Virker personene preget av miljøet? Speiler det ytre miljøet personenes indre? Hvordan blir det fortalt?Miljøskildring 25 Tema Vg1, kap 2

  26. Tolke – reflektere – vurdere Du blir hva du leser. 26 Tema Vg1, kap 2

  27. Bildeliste Side 1 og 2: http://office.microsoft.com/nb-no/clipart/default.aspx Side 13: Samfoto/Helge Sunde Side 16: http://office.microsoft.com/nb-no/clipart/default.aspx Side 25: Scanpix/Knut Fjeldstad Side 26: http://office.microsoft.com/nb-no/clipart/default.aspx 27 Tema Vg1, kap 2

More Related