Stille desperasjon

Stille desperasjon Alkohol som egenmedisinering blant mannlige toppledere Professor Fanny Duckert, UiO

Erfaringer med tidlig-intervensjonsgrupper gjennom 20 år Fellestrekk: Professor Fanny Duckert, UiO • Rekruttering gjennom avisannonser • Fleksibel struktur • 8-15 deltakere per gruppe • Begge kjønn • Ca. 12-18 gruppetimer • Individuell kartlegging før gruppestart • Kognitiv atferdsterapi • Deltakerne definerer selv egen målsetting • 2-års etterundersøkelser

Relasjonen alkohol og depresjon • Alkoholen brukes til å lindre depressive symptomer • Depresjonen er utløst av alkoholbruken • Depresjonen og alkoholbruken er utløst av en felles, bakenforliggende årsak • Depresjonen og alkoholbruken er uavhengig av hverandre Professor Fanny Duckert, UiO

Ikke så lett å nå toppledere innenfor vanlige tiltakskjeder • Mange jobbrelaterte drikkesituasjoner • Har råd og anledning til å drikke • Fri, uavhengig stilling gir færre observasjons-muligheter • Mangler «ris bak speilet» Professor Fanny Duckert, UiO

Kilder til «stille desperasjon» • Stort fravær hjemmefra • Egenverd og selvbilde sterkt knyttet opp mot jobbidentitet • Mange privilegier/goder knyttet opp mot jobben • Få alternative kilder til selvbekreftelse • Stort prestasjonspress på jobben • Tegn på personlig usikkerhet/svakhet uakseptabelt • Omgitt av «ja-personer»/»Fiender» Professor Fanny Duckert, UiO

Alkoholproblemer – vårt siste tabuområde? • Skamfullt å ikke ha selv-kontroll • Utspørring om andres drikkevaner like pinlig som å spørre om seksualatferd • Usikkerhet og ambivalens om hva et alkoholproblem faktisk er Professor Fanny Duckert, UiO

«Moralisme» liten effekt • Oppegående, velutdannet gruppe • Yrkesidentitet bygget på et selvbilde som kompetent og selvstendig • Vant til selv å ta beslutninger og ha kontroll • Ikke vant til å snakke om egne følelser • Blir ofte over/under-vurdert i det vanlige hjelpeapparatet Professor Fanny Duckert, UiO

Knut • 53 år, gift, 3 halvvoksne barn • Driver eget importfirma • Lite kontakt med sin travle og opptatte familie • Familien er vant til høy levestandard • Vansker med hovedleverandør, risikerer å få vesentlig nedgang i inntekt • Mye representasjon • Drikker hver dag for å stagge tankespinn og få sove • Frykter at konen vil skille seg fra ham Professor Fanny Duckert, UiO

Fredrik • 62 år, gift, voksne barn som er flyttet hjemmefra • Drevet eget regnskapsfirma som er kjøpt opp av stort konsern, har fortsatt oppgaver i bedriften, men har liten innflytelse over fortsatt drift • Konen har MS, klarer seg foreløpig noenlunde, men vil snart bli sterkt hjelpetrengende • De hadde planlagt en pensjonstid med mye reising og aktiviteter, men tvilsomt hvor mye av dette de nå får realisert • Er fortvilet, men har ingen å snakke med. Drikker jevnt for å døyve de vonde følelsene Professor Fanny Duckert, UiO

Asbjørn • 53 år, skilt, 2 tenåringssønner • Lege på sykehus, med privatpraksis på si • Hadde en gang akademiske ambisjoner, men ikke klart å få til doktorgrad. • Tjener godt, lever et hektisk liv, med mange sosiale aktiviteter og mye alkoholbruk • Blir sterkt deprimert dagen derpå hvis han drikker for mye. • Begynt å få reaksjoner fra omgivelsene og merker at drikkingen har begynt å gå utover jobben Professor Fanny Duckert, UiO

Generell situasjon for mennene i gruppen (n=109) • 49 % hadde fullført høyere utdannelse • 51% hadde selvstendige, frie yrker (lege, advokat, journalist, bedriftseier etc) • 21% hadde overordnete, ledende stillinger • 78% levet i stabilt samliv • Lav forekomst av sosio-økonomiske problemer Professor Fanny Duckert, UiO

Noen kjønnsforskjeller Kvinner (n=67) Menn (n=109) Kom i større grad etter press/samråd fra andre Færre rapporterte personlige problemer Mer svingninger i drikkemønsteret • Kom i større grad på eget initiativ • Større forekomst av rapporterte samlivsproblemer, depresjon og angst • Oftere daglige drikkere Professor Fanny Duckert, UiO

Depresjon/rus • Lav forekomst av egenrapporterte psykiske vansker, men høy forekomst av depressive symptomer (ca. 1/3 skåret moderat/høyt på BDI) • Drikkemønster preget av jevnlig drikking, hvorav ca. 1/3 oppga daglig drikking • Drikkingens hovedfunksjon var fjerning/demping av negative følelser og egenmedisinering. Rusen hjalp til med å flykte fra hverdagens problemer • Drikkingen var for mange blitt en vane/livsstil Professor Fanny Duckert, UiO

Forskjell på deprimerte/ikke deprimerte Deprimerte Ikke deprimerte Drikking er også behagelig Kan drikke mer per gang Mindre «bondeanger» og selvbebreidelser dagen derpå • Drikker like ofte, men mindre per gang • Egenmedisinering og fjerning av negative følelser • Mer dårlig dagen derpå • Mer negativ opplevelse av eget forhold til alkohol • Drikkingen mer kortvarig lindring • Mer unngåelsesatferd, selvbebreidelser og ønsketenkning Professor Fanny Duckert, UiO

Ulike spor gjennom behandlingen • Tar grep og «fikser» alkoholproblemet – Får det mye bedre • Gjennomgår gruppen, «fikser» alkoholproblemet – Får det verre, fortsetter i individual/par terapi • Gjennomgår gruppen – innser at alkoholproblemet er større enn antatt, fortsetter i mer omfattende opplegg • Gjennomgår gruppen, håper på «osmose»-effekt, fortsetter som før • Gjennomgår gruppen – innser at problemet er større enn antatt, gir opp Professor Fanny Duckert, UiO

Noen resultater for endring i alkoholbruk • 4%: totalavholdende • 15%: uendret (mindre enn 20% endring) • 50%: reduksjon (20-50% reduksjon) • 31%: Mer enn 50% reduksjon Professor Fanny Duckert, UiO

Noen generelle funn • Få ønsket totalavhold • 80% rapporterte nedgang (mer enn 20% reduksjon) i konsum 2 år etter gruppe-deltakelsen • I snitt: halvering av alkoholforbruk • Flere totalavholdsdager • Færre harddrikkingsdager • Lettere å stoppe etter litt drikking • Gjorde mindre dumme ting under rus • Mindre anger og selvbebreidelser dagen derpå • Ikke forskjell på deprimerte/ikke deprimerte når det gjaldt endring i forbruk • Jo lavere forbruk, jo bedre mental helse og livstilfredshet Professor Fanny Duckert, UiO

Stille desperasjon