390 likes | 559 Views
Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge. Presentasjon for ”Et kunnskapsbasert Norge”, 27. mai 2010 Magnus Gulbrandsen, TIK-senteret, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no. Presentasjonen er basert på.
E N D
Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge Presentasjon for ”Et kunnskapsbasert Norge”, 27. mai 2010 Magnus Gulbrandsen,TIK-senteret, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no
Presentasjonen er basert på • Tre bokkapitler fra Innovation, Path Dependency, and Policyfra 2009 • Her er det lagt vekt på en historisk, evolusjonær og empirisk tilnærming • Mest fokus på tradisjonell industri og teknologisk innovasjon
Hva sier litteraturen om rollen til offentlige forskningsmiljøer?
Et samutviklingsperspektiv • Et noe mer komplekst perspektiv på temaet • Næringslivets innovasjonsstrategier og offentlige forsknings- og utdanningsmiljøer gjennomgår en koevolusjonsprosess (Whitley 2002, 2003) • Etablering av næringsspesifikke forskningsinstitutter og enheter i UoH-sektoren har påvirket og forsterket en samarbeidsorientert innovasjonsstrategi i norsk næringsliv • Denne lange utviklingsprosessen fremmer inkrementell innovasjon, men kan ha noen negative sider knyttet til innlåsningseffekter og fragmentering • Hypotese: betydningen varierer mellom bransjer og basert bl.a. på dominerende internasjonale tanker om betydningen av forskningsinnsats (push), brukerstyring (pull) og systemisk tilrettelegging
Høyere utdanning kommer til Norge – to sentrale institusjoner
Mange akademiske entreprenører arbeidet i ”Pasteurs kvadrant”
De første forskningsinstituttene og troen på brukerstyring • Prinsippet om brukerstyring eller etterspørselstyrt forskning hadde også mange tilhengere i Norge • Brukerrettede forskningsinstitutter kom tidlig på agendaen • Ideen om et sentralinstitutt for industrirelevant forskning ble lansert allerede rundt århundreskiftet 1800-1900 • Etterspørselen var imidlertid svak • Liten interesse for samspill med universitetene • Gjensidig skepsis, eksempel “motorsaken” • Den økonomiske krisen gjorde at mange av planene ikke ble realisert • De fleste kooperative industrielle forskningsinstitutter ble startet etter 2. verdenskrig • En omfattende industriell restrukturering i de harde 30-årene ledet til en fornyet interesse for akademisk forskning og økt absorptiv kapasitet
Perioden før 2. verdenskrig kort oppsummert • Svak tro på den lineære innovasjonsmodellen • Mye mindre enn i andre land • Skeptisk allmennhet, liten elite og beskjeden industri • Sterke bånd i næringslivet • Felles forskningsinstitutter eller planer om det • Etter hvert sterke fagforeninger, bransjeforeninger m.m. • Hydro/Elkem skapte et high-tech-miljø • Sterke bånd mellom bedrifter og myndigheter, svake mellom bedrifter og universiteter • Mange prosjekter for utnyttelse av naturressurser, koordinert av nasjonale myndigheter • Svært lite formelt samarbeid universitet-næringsliv
Lineærmodellen Del 2: 2. verdenskrig og troen på forskning • Inspirert av Vannevar Bush-rapporten “Science – theEndlessFrontier” ble det fornyet tro på lineærmodellen (også i industrien) • Økt finansiering av grunnleggende forskning • NTH-budsjettet doblet • Universitetet i Bergen etablert • NAVF grunnforskningsråd med tippemidler • Men fortsatt gikk den største andelen offentlige FoU-midler til storskala anvendt forskning, spesielt til militærforskning og kjernekraft
Lineærmodellen Del 2: militær forskning som industrimotor • Viktige forskningsinstitutter etableres: FFI (militærforskning, 1946) og IFA (kjernekraft, 1951) • Vitenskapelig suksess • Praktisk/politisk suksess • Industriell suksess (?) • Det industrirettede forskningsrådet NTNF var en sentral drivkraft • Nøkkelpersoner i de nye organisasjonene hentet fra et nettverk av forskere med erfaring fra forskning i Storbritannia under krigen; de ble i stillingene sine i mange tiår • Indirekte fulgte man en ”dual use”-tilnærming i forskningsinnsatsen
Sentraliserte industrielle forskningsinstitutter • Sentralinstituttet for industriforskning (SI) ble etablert i Oslo i 1950 • Sterk ”science push”-modell • Ovenfra-og-ned-planlegging; tre avdelinger uten direkte relevans for bestemte bransjer • NTH svarte med å etablere sitt eget sentralinstitutt – SINTEF – i Trondheim • SINTEF mer markedsorientert og mer som en ”teaching push”-modell • Fleksibel administrasjon og sterke bånd til NTH;nedenfra-og-opp vekstprosess • Ny æra med NTH som et entreprenørielt universitet • Begge institusjonene ble sterkt støttet av industrien, ikke minst av Hydro, norsk forsknings ”snille onkel” i en lang periode
Brukerstyring Del 2: etterspørsel og internasjonalisering • Redusert grunnbevilgning for instituttene fra slutten av 1970-tallet • Mer oppdragsforskning • Utvikling av nye områder rettet særlig mot oljeindustrien – ofte som spinoffs fra tidligere FoU-aktiviteter • Reorganisering av industriforskning, senere også institutter (bl.a. fusjon SI og SINTEF) • Brukerstyrte programmer i NTNF/NFR • Initial forskerskepsis men økt næringslivsfinansiering, også langsiktig • Problemer for kommersialiseringsorienterte professorer? (Ugelstad-eksempelet) • Brukerstyring fortsatt viktig prinsipp
Instituttsektoren • Fortsatt betydelig, men relativ betydning i det norske forsknings- og innovasjonssystemet er lavere • Endret styrkeforhold mot UoH • Fortsatt i en mellomposisjon, får ofte kritikk både for å være for anvendt (for lite forskning) og å være for akademisk orientert • Svært understudert, og den utfordrer noen av våre distinksjoner knyttet til kunnskap og innovasjon • Undersøkelser viser til tre hovedroller i innovasjonssystemet • Læringspartner for bedrifter • Øke absorpsjonskapasitet eller komme forbi problemer med lav slik kapasitet • Smøre systemet/forhandle i en mellomposisjon • Men ikke en kilde til nytt næringsliv?
Samspill universitet-næringsliv om forskning: konklusjoner • Norge har de samme trendene og mønstrene som de fleste andre land • Store og relativt stabile variasjoner mellom fagfelt og mellom institusjoner • Grunn til å tro at norsk industri er mer samarbeidsorientert enn i mange andre land • Denne samarbeidsstrategien involverer særlig kunder, leverandører, konkurrenter og lignende, men også UoH og forskningsinstitutter
Studentenes overgang til arbeidsmarkedet: andel til privat sektor
Samspill universitet-næringsliv om utdanning – konklusjoner • Store forskjeller mellom fagfelt i andelen kandidater som går til privat sektor • Kortsiktige økonomiske sykluser ser ut til å være av stor betydning for denne andelen • Ingeniører og naturvitere ser ut til å være spesielt sårbare for effekten av økonomiske nedgangstider • Signifikant økning i antall arbeidstakere med doktorgrad i næringslivet de siste 10 år
Konklusjon: den store trenden • Økt industriell finansiering av UoH-forskning særlig på 1980-tallet, stabilisering siden midten av 1990-tallet • Flere med doktorgrad i næringslivet siden midten av 1990-tallet • Sakte men markant økning i samforfatterskap mellom sektorene, og generelt høyt nivå på dette • Denne trendene av ”sakte men sikker økende interaksjon” involverer de største, mest dominerende og mest avanserte bedriftene og næringene i Norge, og det er støttet av omfattende offentlige tiltak og virkemidler • Sannsynligvis mange drivkrefter, f.eks. • Globalisering/internasjonalisering • Endret industriell organisering og kultur • Endret akademisk organisering og kultur • Vitenskapelige og teknologiske utviklingstrekk • Alle disse er trolige langvarige trender som sees i mange land og bransjer
Konklusjon: to parallelle trender og noen andre forhold • To andre langvarige trender som kanskje gir mindre utslag i statistikken: • Politikk-drevet satsing på å inkludere småbedrifter og ikke-FoU-intensive regioner i dette større bildet av bredt samarbeid mellom sektorer • Fortsatt støtte til entreprenørskap og kommersialisering av forskning • Kan ”samarbeidsorientert” være en forklaring på ”det norske paradokset”? • Hvor mye av de norske dataene beskriver egentlig et ”lite land”-fenomen? • Viktig å ha et positivt men kritisk perspektiv på samspill mellom offentlig forskning og næringslivet?
Viktige punkter som fortjener debatt • Bør vi alltid tilstrebe mer samarbeid mellom universiteter og næringsliv? • Kan vi finne virkemidler for samarbeid som i større grad integrerer både forskning og utdanning? • Kan vektleggingen av kommersialisering i UoH-sektoren det siste tiåret påvirke samspillet med næringslivet? • Hva skal instituttsektorens rolle og legitimitet i innovasjonssystemet være? • Hva er en produktiv og god arbeidsdeling mellom offentlige og private aktører i utvikling og utnyttelse av kunnskap?