170 likes | 335 Views
Tidlig psykologisk antropologi:. Evolusjonisme: evolusjonistisk stadium determinerer menneskets kognitive utvikling (Morgan, Tylor etc.). Sosialt organisasjon determinerer kognitiv utvikling (Durkheim & Mauss). Kultur determinerer menneskets psykiske vesen (Culture and Personality skolen).
E N D
Tidlig psykologisk antropologi: • Evolusjonisme: evolusjonistisk stadium determinerer menneskets kognitive utvikling (Morgan, Tylor etc.). • Sosialt organisasjon determinerer kognitiv utvikling (Durkheim & Mauss). • Kultur determinerer menneskets psykiske vesen (Culture and Personality skolen).
Reaksjoner på tidlige tilnærminger: • Malinowski, Evans Pritchard – det finnes ikke prelogiske innfødte. • Benedict og Mead – Kulturelle typer. • Bateson og Geertz – samspill person og kultur. • Goffman – sosial interaksjonisme. • Relativisme.
Mauss – personbegrepet. • Individ: biologisk og psykologisk vesen. • Person: knippe av rettigheter, plikter, statuser, evner og dyder knyttet til det å være menneske. • Subjekt: historisk spesifikke måter individer har fått personlighet – slik samfunnet tilskriver det.
Bateson- Geertz • Hvordan mennesket blir preget av og preger sine omgivelser. • Tolkning av kultur gir potensiale for endring. • I kroppsliggjort handling får kollektive symboler sin makt, intensitet og relevans.
Goffman: • Subjektiv mening med atferd, sosial prosess og pragmatisme. • Mennesket er aktivt, kreativt, og deltakende i konstruksjonen av sin egen sosiale verden. • Frontstage/backstage.
Relativisme: • Som kritikk av evolusjonismen som insisterte på at alle samfunn lot seg sammenligne. • Som kritikk av dikotomi prelogikk: logikk. • Som konsekvens av at kultur determinerer psyke og kognisjon (Culture and Personality) • Som konsekvens av at språk determinerer forståelse (Sapir, Wittgenstein).
Konsekvenser av relativisme: • Tenker primitive på samme måte som oss? • Kan primitive livsverdener oversettes?
Dikotomier som del av vestlig tankegang: • Kultur : individ. • Selv : andre. • Jeg : meg. • Privat : offentlig person. • Fornuft : emosjon. • Sosial person : individ.
Derrida-dekonstruksjon. • Dekonstruere logosentrisme- fallogosentrisme. • Se og synliggjøre implisitte matkrelasjoner i logosentrismen. • Dikotomier impliserer alltid at den ene i opposisjonen bemektiges på bekostning av den andre. • Når maktrelasjoner og konseptuelle begrensninger er synliggjort kan man se terrenget utenfor.
Rosaldo:Ilongotene. • Sosial person : individ er flytende begreper. • Skiller ikke offentlig : privat. Essens er lokalisert i handling. • Skiller ikke individ : gruppe/selv : andre.
Howell:Chewong. • Hvordan er aktører konseptualisert? • Hva slags attributter har de? • Hvilke relasjoner har de seg i mellom? • Hva slags emosjoner verdsettes?
Mennesket er både fysisk og psykisk. • Hvordan konseptualiseres den menneskelige kropp? • Hvilke verdier er knyttet til bevegelse og til kroppsdeler? • Hvor går grenser mellom oss og andre? • Hvor går grenser mellom selv og objekt?
Sinn vs. kropp. • Hva ligger i begrepet sjel? • Hvor kommer sjel fra og hva skjer etter døden? • Hvordan konseptualiseres indre tilstander? • Dikomiseres føelse : tanke, kropp : sinn? • Hvordan tenker man om intelligens? • Hvor i kroppen er psykiske og kognitive attributter lokalisert?
Chewong. • Skiller ikke mellom mennesker og andre vesener med sjel. • Å vise gale emosjoner straffes kollektivt. • Avvik attribueres til forhold utenfor mennesket.
Innflytelse fra poststrukturalisme: • Kritikk av logosentrisme/fallogosentrisme/binære opposisjoner. • Anti-essensialisme. • Multiple subjektiviteter/intersubjektivitet. • Innbyrdes motstridenheter mellom subjektiviter. • Makt i mening/persepsjon/kategorisering. • Forhandling om mening. • Posisjonering (etnografens og andres).
Kondo: Japan. • Japansk selv er ikke fiksert essens. • Ikke distinksjon privat : offentlig. • Ikke distinksjon selv : andre. • Identitet er flytende og forhandles i kontekst.
Kondo – kritikk av tidligere antropolog. • Kritiserer binære opposisjoner som utgangspunkt. • Kritiserer utgangspunkt i homogen kulture. Må spørre hvordan pluralistiske selv er konstruert i forskjellige situasjoner, hvordan disse konstruksjonene blir levd i multiplisitet og ambiguitet, og hvordan de former og formes av maktrelasjoner.