Globalisering og regional utvikling

1. Globalisering og regional utvikling Bjørnar Sæther SGO 3100 August 2007

2. Mål for forelesningen • Presentere noen av D. Harveys hovedpoenger • Forstå globalisering og by- og regionalutvikling som gjensidig avhengige fenomener, ikke nødvendigvis fokusere på globalisering isolert

3. Bakgrunn • Globalisering som tema i mange kurs (SGO 1001, SGO 2200 m.fl.) • Generelle innføringer i globaliserings-debatten (Hirst og Thompson, Harvey) • Teknologisk utvikling, stater, TNS og økonomisk globalisering – Dicken • Viktig at dere repeterer og trekker denne kunnskapen med dere videre i dette kurset

4. Harvey • Harvey har vært en ledende forsker innen samfunnsgeografi siden 1969. Kjente bøker er Limits to Capital 1982, The Condition of Postmodernity og i den senere tid “The New Imperialism” • Harvey har et marxistisk grunnsyn og er en aktivitstisk og politisk orientert forsker

5. Harvey og globalisering • Globalisering er både en samfunnsmessig pågående prosess, en tilstand og et politisk prosjekt • For Harvey handler globalisering grunnleggende om et nytt stadie i den geografisk-historiske utviklingen av kapitalismen • Geografisk reorganisering er en måte for kapitalismen til å midlertidig løse de innebygde problemene i denne produksjonsmåten, “Capitalism cannot do without its “spatial fixes””. • Kolonisering var et eksempel på geografisk reorganisering, imperialisme et annet og nåtidig eksempel (USAs invasjon i Irak) • Kapitalismen er internasjonal av natur og det gir begrenset forståelse å snakke om en svensk eller amerikansk kapitalisme, så lenge den ikke plasseres inn i en internasjonal ramme.

6. Production of space • Production of space – the social production of the spaces which social life takes place (Lefebvre) • Globalisering er samtidens begrep på hvordan dynamikken innen kapitalismen produserer rom på en ny måte • Dynamikken i kapitalismen forårsakes av to prosesser, akkumulasjonstvang og klassekamp • Kapitalismen reorganiseres fra en stivnet og tilsynelatende “gitt” romlighet til en ny i en dynamisk omformingsprosess vi alle er vitner til • Romligheten trer fram i slike omskiftelige tider

7. Grunnleggende trekk ved kapitalismen • Alltid et press for å øke omløpshastigheten til kapitalen og redusere tiden det tar å realisere nye prosjekter • Dette skaper alvorlige problemer for mennesker og miljø, tidshorisonten til Wall Street er ikke forenlig med f.eks økologiske prosesser • Kapitalismen vil eliminere romlige barierer “annihilate space through time” • Dette kan kun skje gjennom produksjon av et “fixed space” • Capitalismen produserer et landskap i et global division of labour i tråd med sin egen akkumulasjonsdynamikk • I neste fase ødelegges gamle “fixed spaces” og nye vokser fram andre steder • Jo mer mobil mennesker og kapital blir, jo større er investeringene I infrastruktur som veier, flyplasser, bygninger

8. Globalisering • Tre utviklingstrekk er sentrale for dagens globalisering • Finansiell deregulering i USA tidlig 1970-tall, man forlot et statlig USA-kontrollert Bretton Woods system til fordel for et desentralisert markedsbasert system, noen som økte risikoen (volatiliteten) ved det finansielle grunnlaget for kapitalismen • Finanspressen introduserte globalisering som en betegnelse på dette • Produktinnovasjoner forbundet med IKT-paradigmet • Informasjonsrevolusjonen

9. Regional utvikling og økonomisk globalisering • Litteraturen som studerte regioner la i en periode på 1990-tallet liten vekt på forhold utenfor regioner, svært fokusert på det endogene • Litteraturen rundt globale vare-, eller verdikjeder la liten vekt på det sub-nasjonale nivået • Seinere har studier av regioner i større grad lagt vekt på det eksogene • Coe mfl. ønsker å gi et teoretisk bidrag til sammentenkningen av overlokale og lokale prosesser

10. Porøse regioner • Regioner skal ikke forstås om klart definerte, men som porøse dere ulike typer nettverksforbindelser (strømmer av varer, tjenester, penger, informasjon) • Kontroll og avhengighet er del av disse forbindelsene • Utvikling av byer og regioner må derfor forstås som en dynamisk, relasjonell og gjensidig avhengig prosess

11. Regional utvikling defineres som: • A dynamic outcome of the complex interaction between territorialized relational networks and global production networks within the context of changing regional governance structures (Coe mfl. 469) • Det er de interaktive effektene og koblingene mellom lokaliserte vekst faktorer og de strategiske behovene til trans-lokale aktører som skaper en dynamisk regional utvikling • Nedarvede regionale fortrinn eller globalisering i seg selv skaper sjelden utvikling • Utviklingsprosesser kan sjelden forutsies, de er avhengig av kontingente forhold

12. Tre nødvendige forutsetninger for regional utvikling • 1. Eksistensen av økonomiske stordrifts- eller samdriftsfordeler i en region • 2. Muligheter for at overlokale aktører kan utvikle strategiske fordeler ved å lokalisere seg i regionen • 3. Tilstedeværelsen av en institusjonell ”miks” i regionen som kan ”holde på plass” aktører i et globalt produksjonsnettverk og utløse regionalt potensiale

13. Stordrifts- og samdriftsfordeler • Stordriftsfordeler (economies of scale) skyldes kostnadsfordeler knyttet til storskalaproduksjon (mange enheter av hvert produkt). Samlede produksjonskostnader avtar med økt produksjon • Samdriftsfordeler (economies of scope) – kostnadsmessige fordeler som kan oppstå ved å utføre to eller flere beslektede aktiviteter i samme bedrift eller region. Benevnes ”spillover effect” på regionalt nivå

14. Strategiske fordeler • Knyttet til tilgang til kunder, leverandører, konkurrenter og FoU for aktører (TNS m.m.) som inngår i globalt organiserte sammenbindinger av operasjoner som produserer varer og tjenester • Disse nettverkene integrerer regionale og nasjonale økonomier på måter som har stor betydning for deres utvikling

15. Regional institusjonell miks • Et omfattende begrep som inkluderer: • Forhold ved arbeidskraften i regionen, tilgang, lønn, produktivitet, arbeidsledighet, fleksibilitet • Arbeidskraften er grunnleggende stedbunden • Statige og regionale formelle institusjoner er stedbundne • Det har generelt foregått en overføring av ansvar for næringsutvikling fra statlig til regionalt nivå (devolution) • Offentlig regulering av arbeidskraften, skatter, FoU m.m. er sentralt • Store regionale variasjoner i institusjonell miks

16. Koblingsprosess • Når det eksisterer regionspesifikke fordeler (stor/samdriftsfordeler) og en gunstig regional institusjonell miks som tilfredsstiller translokale aktørers behov over tid vil det finne sted en kobling • De translokale aktørenes behov endres ofte raskere enn den institusjonelle miksen i regionen

17. Verdiskaping • Den komplekse organiseringen av aktører i globale nettverk er koblet til regional utvikling gjennom at verdier skapes eller ”fanges” • Verdi referer til ulike former for økonomisk utbytte som kan realiseres gjennom eller utenfor markedet • Verdi kan skapes gjennom arbeidsprosessen, tilgang til overlegen teknologi, sterke merkevarer, kollektive læreprosesser m.m

18. Regionale forskjeller • Alle regioner har ikke forutsetninger for å skape alle former for verdier • Noen regioner har stor tilgang på billig arbeidskraft og kan væreaktive for bedrifter som vil hente ut stordriftsfordeler. Hvis TNS overfører profitten til andre land (repatriering av profitt) • Andre har god tilgang på høyt utdannet arbeidskraft, risikovillig kapital og et ”pro-vekst” styresett kan tiltrekke seg for eksempel bioteknologibedrifter

19. Komparative studier • Coe m.fl mener at mange studier har lagt for stor vekt på endogene forhold i forklaring av regional utvikling • Det er behov for sammenlignende (komparative) studier som bedre får fram at det er mange veier til utvikling

20. Kommentarer • Coe mfl. tilbyr et rammeverk for å analysere regioner i en internasjonal/global kontekst • Rammeverket er generelt og må tilpasses betydelig i spesifikke studier • Hvordan kan det utvikles?