Globalisering og regional utvikling

1. Globalisering og regional utvikling Bjørnar Sæther Forelesning SGO 3100 august 2004

2. Globaliseringsdebatten • Skeptikerne spør etter dokumentasjon på globalisering • Hevder at nasjonalstater fremdeles er den viktigste aktøren, men at ”regionalisering” og ”triadisering” er blitt viktigere • Globalisering er et politisk prosjekt for å fremme neo-liberal politikk

3. Globalistene peker på den andre siden på at det er strukturelle skalaendringer i samfunnenes organisering • Legger vekt på globalisering som en mangefasettert prosess som inkluderer økonomi, politikk, teknologi, kultur • Ser dagens globalisering i sammenheng med lange historiske prosesser

4. Endringer i statens rolle • Statens rolle som ”suveren” på eget territorium er brutt på flere måter ved at staten har gitt fra seg makt til: • Private aktører I form av deregulering av økonomien • Overnasjonale organer som EU, WTO • Subnasjonale, regionale organer i enkelte land

5. Nasjonale kulturer • Den kulturelle dimensjon i form av språk, litteratur, skolevesen har vært avgjørende for dannelse av nasjonalstatene • I hvilke grad kan en kulturell globalisering påvirke dette? • Globalistene mener at internasjonal kultur-påvirkning nå er så sterk at den på sikt vil viske ut en del nasjonale forskjeller • Bedrifter er de viktigste sprederene av en “global” kultur

6. Space of flows • Castells: Space of flows er den materielle organiseringen av samfunnsmessige praksiser som opererer gjennom målrettede, gjentatte sekvenser av bytte og interaksjon mellom fysisk adskilte posisjoner holdt av aktører i samfunnets økonomiske, politiske og kulturelle strukturer.

7. Tre ”lag” med støtte for space of flows: • Det første laget består av sett med elektroniske impulser. I det elektroniske nettverket eksisterer ikke steder for seg selv, men i relasjon til andre steder, eller noder • Det elektroniske nettverket er koblet opp mot spesifikke steder med klare økonomiske og kulturelle kjennetegn. For eks. nettverket som binder det globale finansielle systemet sammen • Den romlige organiseringen av dominerende eliter. Eliten er kosmopolitisk, ”folk” er lokale

8. Space of place • Brukes som en betegnelse på forhold som forbindes med nasjonalstaten og som vanskelig kan stå imot globalisering • En nasjonal landbrukspolitikk med vekt på skjerme næringen fra internasjonal konkurranse er et eksempel, jfr. Norge • Cubas forsøk på sosialisme i ett land er et annet eksempel

9. Global - local nexus • Forholdet mellom det lokale og det globale består av et sett gjensidige avhengigheter • Globale prosesser forstås som kraftfelt som bidrar til økt differensiering mellom steder gjennom å skape muligheter, belønninger og å straffe • Territorier er en integrert del av den globale politiske økonomien

10. For enkelte regioner gir globalisering en positiv effekt fordi spesifikke forhold i regionen er attraktive for globale aktører • For andre regioner er globalisering en ulykke fordi regionens aktiva ødelegges av globale aktører • Regioner har mulighet til å utvikle faktorer som gjør de ”robuste” i forhold til globalisering

11. Harvey • Globalisering er en ”spatial fix” av kapitalismens problemer • Globalisering som en ny fase i kapitalismens ”production of space” • Geografisk reorganisering (ekspansjon og intensivering) er en (midlertidig) måte å løse kapitalismens interne problemer på • De interne problemene er motsetningene mellom arbeid og kapital og enkeltkapitaler

12. Den geografiske reorganiseringen av kapitalismen setter et stort spørsmålstegn ved vektleggingen av nasjonale kapitalismer

13. Anhiliation of space through time • Kapitalismen produserer et geografisk landskap, (systems of places linked in a ”global” division of labour) i tråd med sin egen akkumuleringsdynamikk på et gitt historisk tidspunkt. Dette landskapet vil på et seinere tidspunkt bli ødelagt og gjenoppbygd i tråd med den nye akkumulerings-dynamikken

14. Reduksjoner i tidsbruken og kostnadene forbundet med å overvinne rommet har vært et fokus innen teknologisk utvikling • Sirkulasjonshastigheten varierer sterkt i ulike deler av økonomien (finans-bygninger) • Byggingen av den fysiske infrastruktur beslaglegger store mengder kapital som er bundet i tid og rom og hindrer sirkulasjon av kapital og kapitalistisk utvikling. Dette motvirker ”footloose” kapital.

15. Økonomisk politikk • Garrett drøfter hvordan globalisering påvirker nasjonalstatenes økonomiske politikk • På hvilke områder hemmer økonomisk globalisering en selvstendig nasjonal politikk? • Utgangpunktet er at liberalisering må balanseres med sosial utjevning og at dette også har gitt velfungerende nasjonaløkonomier som i Norden

16. Globaliserings mekanismer • Økt konkurranse gjennom handel. Ifølge enkelte forfattere krever det en liten offentlig sektor, da offentlig forbruk pr. definisjon anses som lite konkurransedyktig • Internasjonalisering av produksjon medfører at TNS kan flytte produksjon fra land med ”ugunstig” økonomisk politikk • Integrering av finansmarkedene medfører at kapital kan ”flykte” i løpet av kort tid

17. TNS kun i lavkostland? • I følge Garrett er det gode grunner til at TNS vil investere i land med stor offentlig sektor • TNS søker ofte markeder og kunnskap, ikke kun lave lønninger • Realøkonomiske størrelser som produktivitet og stabilitet er viktige • Aktive regjeringer kan sørge for et godt utdanningsnivå og støtte til innovasjon

18. Betydningen av mobil finanskapital • Det er kun ett opplagt tilfelle der finansiell integrasjon ødelegger økonomisk politikk, det er ved fast vekslingskurser og ingen barrierer for å flytte kapital over landegrenser • Det er lite empiri for å belegge en påstand om at en fast vekslingskurs gir økt handel • Bedrifter kan selv etablere sikringsordninger for valuta • Finanskapitalen vektlegger forventet inflasjon • Fast kurser kun for ”like” økonomier

19. Næringslivet i Halden i en global kontekst • Hvordan kan vi ”se” det globale i det lokale? • I hvilken grad er Halden som en norsk industriby globalisert” • Hvor sterkt forankret er flernasjonale selskap i Halden? • Hvor internasjonale er lokale foretak?

20. Kjennetegn ved industri og næringsliv i Halden • Saugbrugs har vært den dominerende industribedriften gjennom 140 år • Hadde en stor skoindustri 1930-1970 • Institutt for Energiteknikk etablert 1959 • Høgskolen i Østfold 1977 • Etablering av filialer ev flernasjonale foretak 1970-1980

21. Viktige foretak/bransjer • Kabelfabrikk (Nexans) etablert 1976 • Legemiddelfabrikk (Fresenius) etablert 1976 • Ericsson Radar (forsvarsmateriell) etablert 1984 • Telekomutstyr (Alcatel/telettra) etablert 1976

22. Vekst i IT-næring 1995-2000 • Knoppskytinger fra IFE og Scandpower som HandEL • Mindre dot.com bedrifter etabler i Halden • Vekst i eksisterende IT bedrifter • Avskalling og konkurser blant dot.com bedrifter 2001

23. Internasjonale årsaker til ”krise” • Endrede regler for internasjonal handel bidro sterkt til nedleggelser i skoindustrien • Sammenbruddet i Sovjet medførte frafall av et viktig marked for Saugbrugs i 1989 • Store prisforskjeller mellom Norge og Sverige på matvarer ga avskalling innen detaljhandel

24. Hvorfor FDI i Halden? • Høy arbeidsledighet i Halden på 1970-tallet var en positiv lokaliseringsfaktor for MNS • Halden attraktiv som inngang til det nordiske marked for utenlandske MNS pga. sentral lokalisering • IT-kandidater fra høgskolen • FoU miljø ved IFE

25. Nasjonal politikk • ”Haldenkrisa” kom før nedgangen i Norge generelt, fikk nasjonal oppmerksomhet • Støtte gjennom Distriktenes Utbyggingsfond fra 1976 av

26. Kommunal næringspolitikk • Aktiv næringspolitikk fra omkring 1970 • Samarbeid kommunale myndigheter og næringsliv • Aktiv satsing for å tiltrekke seg bedrifter (akkvisisjon) • Aktiv satsing for å få høgskolen til Halden • ”Miljø og IT-byen” Halden

27. Store foretaks betydning • Store nasjonale og internasjonale foretak som har investert i Halden har vært av avgjørende betydning. Mange av bedriftene i Halden er underleverandører, eller inngår i større holdingselskaper

28. Premisser for nyinvesteringer • For de bedrifter som er del av FNS gjelder at de må konkurrere internt i konsernet om nyinvesteringer (eks. Saugbrugs, Nexans) • Produktivitet og økonomiske resultater måles hele tiden mot sammenlignbare bedrifter i konsernet i resten av verden • FoU foregår for en stor del innad i MNS (funkjsonell organisering, ”global best practice”)

29. Næringsutvikling forankret i Halden • Et større og en del mindre IT-firmaer har vokst fram med basis i kompetanse forankret i Halden • Det viktigste firmaet er kjøpt opp av svenske interesser og har etablert avdeling i California • IFE + Høgskolen har vært de sentrale lokale institusjonene bak framveksten

30. Utfordringer for Halden • Å videreutvikle egenskaper ved regionen som gjør den attraktiv for fortsatte nyinvesteringer og nyetableringer • Oppgradere kunnskap hos individer og institusjoner