SUNT BONDEVETT

1. ss SUNT BONDEVETT

2. SUNT BONDEVETT HHdvvddd • Kven er eg: • Navn: Sigve Erland. • Utdannelse: Ingeniør og siviløkonom • Driv eigne selskap: Jærkonsult Sigve Erland og JærkonsultInvest AS • Rolle i denne samanheng: Styreleiar i Reime Agri AS • Bakgrunn: • Oppvekst i landbruksrelaterte virksomheter på Bryne. • Arbeid i landbruksmaskin-bedrifter frå min karriere starta i 1978 • Salgssjef Kyllingstad AS • Disponent Felleskjøpet Rogaland Agder • Adm.dir. Serigstad AS • Styreleiar og aksjonær i Reime Agri AS

3. SUNT BONDEVETT HHdvv Tema: ”Ta vare på miljøet – Landbruket som partner for å nå dette målet.”

4. SUNT BONDEVETT HHdvvddd Frå ”Fred” (1892) av Arne Garborg: ”Opp frå den låge sandstranda tøyer seg eit armt, grått land med lyngbrune bakkar og bleike myrar, oversådd med kampestein, trelaust og berrt, avstengt mot aust med ein lang, låg fjellgard. Endelaus synes den nakne hei.”

5. SUNT BONDEVETT SUNT BONDEVETT Hvem er jeg: ss Navn: Sigve Erland. Utdannelse: Ingeniør og siviløkonom Driver egne selskap Husdyrgjødsel blei bondens gull. Kun 4 % av arealet på Jæren var jordbruksland i 1835

6. SUNT BONDEVETT HHdvvddd Kva prega deimenneskelege trekka hjå Jærbuen? Garborg i ”Fred”: ”Det er eit sterkt, tungt folk som grev seg gjennom livet med grubling og slit, putlar med jorda og granskar skrifta, piner korn av auren og von av sine draumar, trur på skillingen og trøystar seg til Gud.”

7. SUNT BONDEVETT HHdvvddd Jordskiftelova: 1857. La grunnlaget for eit nytt og handelsretta jordbruk Nedarva tanke om forvalteransvar: ”Foredle bruket i si levetid”. Samhald, respekt, nærhet, stolthet, arbeidsvilje og tru på det ein hadde starta med. Produksjonsgleda og miljøet utvikla seg med mål: Skape eit effektivt jordbruk medmatproduksjon, framfor alt basert på husdyr, som kunne produsere mat til folket i landet vårt for å bli mindre avhengig av import.

8. SUNT BONDEVETT Verdikjeda i biologisk produksjon er langsiktig. Frø til gras og korn. Meir produktive artar er kryssa fram gjennom tiår. Fôr: både reint grovfôr og kornbasert kraftfôr Dyr: Produserer kjøt, mjølk, egg …. samt gjødsel som også er ein viktig ressurs. Færre og færre personar i landet vårt kjenner føresetnaden for biologisk produksjon. Det er derfor vanskeleg å kommunisera budskapet om vilkåra for langsiktig matproduksjon. Me er derfor sterkt avhengig av tillit frå forbrukarane til norsk landbruk og deira evne til å produsere ”rein” norsk mat av høg kvalitet. Spesielt knytt til miljø-utfordringar!

9. SUNT BONDEVETT HHdvvddd • Korleis produsere nok mat i dag og i framtida? • Kostnad og produktivitetsutvikling? • Konsekvensar knytt til produksjons- og produktivitetsmål. • I Norge og i Rogaland. Spesielt på Jæren med så intensive husdyrområde • I verda • Ref. det såkalla Opptrappingsvedtaket i Stortinget frå desember 1975 • Samfunnet sine mål • Landbruks-Norge sine mål • Den enkelte bonde sine mål og føresetnader

10. SUNT BONDEVETT Veksten i landbruket frå 1975 fram til i dag har gitt oss Miljøutfordringar Som så ofte før vil landbruket i Rogaland vise at desse nye utfordringane klarer ein å løyse på ein god måte som vil kunne bli lønsam for bruka Dessutan fins det ikkje andre valg! HHd S

11. SUNT BONDEVETT HHdvvd Samfunnsansvaret til alle verksemder: Ei verksemd har kun ei akseptert rolle i eit samfunn basert på at den er nyttig og opptrer i tråd med aksepterte normer og reglar. Miljøspørsmål blir meir og meir viktig i samfunnet. Ref. klimadebatten. Eksempelets makt er ikkje bare ein god måte å formidle verdiar på. Den er som regel også den einaste. Tillit til norskprodusert mat Tillit til varemerka som bøndene sjølveig.

12. SUNT BONDEVETT HHdv Befolkningsutviklinga: Norge: snart 5 mill. Verda: frå 7 – 9 mlrd. Landbruksmeldinga 2011: Sjølvforsyningsgraden skal oppretthaldast Inntektsutvikling lik andre grupper Dette betyr auka matproduksjon i tråd med naturgitte føresetnader og marknadens etterspørsel. Med nye krav til ivaretaking av miljømål

13. SUNT BONDEVETT HHdv Vanndirektivet til EU er del av EØS avtalen med betydelige konsekvenser for jordbruket i Rogaland 17 % av enkeltbruka i Rogaland har med nye krav for lite spreieareal Av dei 20 komunanemed lågast areal per GDE på landsbasis ligg 15 i Rogaland. Det finst bare ein veg vidare: Ta bort tilstrekkelig mengde fosfor frå husdyrgjødsla til å få balanse ift. nye krav. Vise at landbruket er partner for sunn biologisk produksjon!!!

14. SUNT BONDEVETT HHdvvd • Marknadens etterspørsel endrar seg i tråd med auka kjøpekraft. • Utvikling i Norge frå1980 til 2010: • Kjøtproduksjon: + 75 % • Mjølkeproduksjon: - 15 % • Sjølvforsyningsgraden er lik: ca. 50 % • Antal årsverk: meir enn halvert. • 4 kg Mais for å produsere 0,5 kg biff. Ved nye preferanser vil me for 9 mlrd. mennske på verdsbasismåtta produsere planteekvivalentartilsvarande 11,5 mlrd. menneske. • Miljøkonsekvenser? • Arealbehov?

15. SUNT BONDEVETT HHdvv Rogaland er husdyrfylke nr. 1. Gris og fjørfe har vokse sterkt i tillegg til storfe. Veksthusfylke nr. 1 Ambisjon om auka utnytting av biomasse frå skogbruket. Når megjer det me må i landbruket for å ivareta miljøkrava vil me kunne fortsette å utvikle oss her i fylket og på Jæren. Dette då det er gjort så store investeringar at det ikkje er lønnsomt å byggje opp husdyrmiljø i nye regionar. Landbruksmeldinga2011: Betre kapitaltilgang gjennom Innovasjon Norge og nye avskrivningsreglar

16. SUNT BONDEVETT HHdvvd Miljøutfordringar og muligheter i ressursperspektiv. Gjødsel: Fosfor er avgjerande næringsstoff for matproduksjon. Verdas P-ressurser er geopolitikk på linje med tilgang til reint vatn. Sterk prisauke Marokko/Vest Sahara: 34 % i dag men 77 % av ressurs grunnlaget Kina: 39 % Sør-Afrika: 9 % USA: 6 % Jordan: 5 % Europa: 0 Menneske: 75 % fosfor i knoklarsaman med kalsium.

17. Fosfor er ikkje fornybar ressurs Ta vare på miljøet: Frå forbruk til gjenbruk

18. SUNT BONDEVETT HHdvvd • Gjødsel: • Fosfor i landbruket i Rogaland frå problem til ressurs! • Gjenvinning og gjenbruk: 1/3 Miljø-effekt • Husdyrgjødsel, auka fosfor-effektivitet: Potensial 2/3 • Agro-effektivitet • Matkjedeeffektivitet • Endring av diett Miljø-effekt

19. SUNT BONDEVETT HHdvv P-status i norsk landbruks jord: 1 % av jorda: Dårlig 2 %: Låg 20 %: Middels 50 %: Høg 27 %: Svært høg Det er ikkje vanskelig å finne ut kor Rogaland og Jæren ligg i dette biletet. 90 % av P er vanskelig tilgjengelig for planter Frå Frøylandsvatnet 5 – 10 % P er tilgjengelig for absorbsjon

20. SUNT BONDEVETT HHdvvd Husdyrgjødsel til jorda i Norge i 2010: 12.000 tonn P som tilsvarer 60 % av tilført P 38.000 tonn N som tilsvarer 30 % av tilført N I Danmark har deisidan 1900 akkumulert 4 mill. tonn P som tilsvarer 1,5 tonn/ha Tilført GDE* i 2010: Rogaland: N.Tr. Oppland: Pr. gardsbruk: 39 GDE 40 25 Samla: 170.000 GDE 95.000 87.000 P-indeks frå husdyr samla i Norge: 1999: 2010: 100 92,5 * GDE=gjødseldyreenhet

21. SUNT BONDEVETT HHdvvdd • Miljøutfordringer knytt til landbruket i Rogaland: • Stort volum husdyrgjødsel med variabel P-konsentrasjon • Overgjødsling der både N og P sig til vassdrag • Utforderingar som må løysast: • Søke løysinger som reduserer krava til spreieareal min 40 % for å være aktiv bidragsytar til målet om reduksjon i både P-utslepp og klimagass tilsvarende minimum 100.000 tonn CO2 ekvivalentar frå fossile energibærarar i Rogaland innan 2020. Det er bare 8 år til!! • 2. P ut av gjødselrekneskap, men P må være i anvendeleg form for plantene • 3. Eliminere avsig til vassdrag av både N og P

22. SUNT BONDEVETT HHdvv Grøn klimanøytral energi frå landbruket ligg klar som viktig ressurs Det er sunt bondevett

23. SUNT BONDEVETT HHdvvd Løysing: Biogass produksjon Kan ta ut P ved separering av husdyrgjødsla og resirkulere denne Reduserer kravet til spreieareal med 40 % Grøn gass, biogass, CH 4 + CO2 som erstatter fossil energi

24. SUNT BONDEVETT HHdvvd Biogass prosessen og fosforet: Frå organisk bunden til tilgjengelig P med for eksempel felling eller bruk av biologisk bakteriekultur Miljøkrav er del av forretningen om ein vil være med. Også i landbruket!

25. SUNT BONDEVETT SUNT BONDEVETT Hvem er jeg: ss Navn: Sigve Erland. Utdannelse: Ingeniør og siviløkonom Driver egne selskap • Miljøtiltak har ein kostnad • Ved etablering • Drift • Me veit ikkjekorleis kostnaden er tenkt dekka • Klimameldinga 2012 er venta gje svar på dette • Gassnett i Rogaland er etablert og ligg i eit av landets tettaste husdyrdistrikt. • Det gjer oss føretrinn

26. SUNT BONDEVETT HHdvv Nor Sverige: Prioriterer støtte til produksjon av gass frå husdyrgjødsel pga. klimanytta.

27. Ulike grader av P-fjerning 100% 30% 30% Selges eller videre-foredles? Grovseparering Tørrgjødsel 70% Videreforedling og evt. biogass Lager/ bruk Våtgjødsel 70% 50-63% 7-20% Separator/ sentrifuge Membran-filtrering Slam/ konsentrat med høyt P-innhold ”Renset” væskefase Kjemisk felling ”Bio-P”

28. SUNT BONDEVETT HHdvvdd Reime Agri AS samarbeider med eit firma i Danmark som i 2012 avsluttareitomfattande EU-prosjekt knytt til biogass og behandlingsprosessar. Enzymbehandling av den faste gjødsla Separering av gyllen for å oppnå konsentrasjon. Kan produsere opptil tre ganger så mykje biogass med same volum. Filter og membraner Samlar ca. 90 % av P Mål: Teknologi som kan brukast på gardsbiogassanlegg

29. SUNT BONDEVETT • Miljømål er fleire ting. • Spreiing av husdyrgjødsel med redusert lukt blir meir og meir viktig etter • som stasjonsbyane, tettstadane og gardane veks i hop. • Spreieutstyr . Reime Agri har eit breit utval gjødselutstyr • Reime vogn med stripenedfellar • Rett tid for spreiing? Det må bonden sjølvavgjere

30. SUNT BONDEVETT HHdvvdd EU sitt fornybar direktiv: Transport sektor nr. 1 Biogass frå landbruket kan være grunnlag for konvertering av mange: 1. Bussar i Rogaland fylke. Me må klare å tenne dei! 2. Lastebilar, først landbruket sine eigne i Tine, Nortura og FK. Gå føre!! ”Dual fuelmotorar” 3. På sikt personbilar 4. Ferjer Rolls Royce har Lean Burning LNG gass med 48 % eff.grad mot 46 % med diesel. Energieffektive og miljøvennlige. Heilt miljø-nøytrale med biogass i framtida? Me må kome i gang!!

31. ”Det stig av hav eitalveland!”

32. DET LØNNER SEG Å TA VARE PÅ MILJØET! DET ER SUNT BONDEVETT