2. mars 2011

1. 2. mars 2011

2. Hva er problemet? Kommunale-/interkommunale avfallsselskaper får ikke løpende hentet/kvittet seg med EE-avfall • Skaper store problemer i forhold til lagringsplass og mulig forurensning Beskyldinger/påstander om at returselskap ikke innrapportering riktige mengder til EE-registeret • Kan få negative konsekvenser for andres pålagteinnsamlingsforpliktelser

3. Hva er problemet? Klifs kontroll av returselskapene har avdekkettil dels grove avvik For liten fokus på riktig miljøsanering, kun påinnsamlet mengde. • Kan på sikt være med på å svekke tilliten til den viktigejobben et returselskap er satt til å gjøre

4. Hva er problemet? Forskriften stiller et klart krav om at ALT avfall somtil en hver tid oppstår, SKAL hentes Når avfall hoper seg opp er det ett eller flerereturselskaper som bryter lovverket Returselskapene tolker EE-regelverket ulikt, oghandler i overenstemmelse med sin egen tolkning Sertifiseringsorganene har ikke i tilstrekkelig gradgreid å avdekke brudd på regelverket

5. Konkurranse? Konkurranse i et negativt marked • Jo dårligere jobb man gjør på avfallssiden,jo bedre økonomi • Allerede forfordeling mellom kommuner • Oslo og omegn + store byer Så lenge underoppfyllelse ikke fårkonsekvenser, skjer det en negativ utvikling Forhandlere får hentet kontinuerlig • For dette er medlemsbedrifter som betaler miljøgebyr

6. Endringer i EE-regelverket Sikre kontinuerlig drift av innsamlingssystemene Tydeligere krav til dokumentasjon på materialstrømmer med miljøgifter Nye retningslinjer for sertifiseringsorganenesoppfølging av returselskapene, og oppfølgingfra Klif.

7. Kontinuerlig drift Det må stilles som et krav at det beskrevne innsamlingssystem sannsynliggjør oppfyllelse av innsamlingsforpliktelse, og at det er i kontinuerlig drift • Det vil sikre forutsigbarhet for kommuner ogandre avfallsbesittere/mottakspliktige • Mer forutsigbart for operatører/transportører • Bedre effektivitet enn logistikk med start/stopp Kan beskrives som et sertifiseringskrav • Returselskapene må skalere systemet riktig • Vesentlige endringer må rapporteres (til Klif, og/eller sertifiseringsorgan) • Et system med innsamlingsstopp er ikke et system

8. Fokus på kvalitet i miljøsaneringen Grunnlaget for returselskapene er å fjernemiljøgifter fra kretsløpet Sjablong-rapportering materialstrømmer med miljøgift bør derfor ikke tillates • Returselskapet skal uansett ha dokumentasjon framtil endelig disponering (§ 1-18) Returselskap bør til en hver tid ha a-jour-ført regnskap over håndterte miljøgifter • Alltid innhente dokumentasjon på riktig sluttdisponering Ved sikrere registrering og rapportering avavsatte miljøgifter får vi: • Bedre kvalitetskontroll på miljøsaneringen • En god indikator for myndighetskontroll

9. Oppfølging fra sertifiseringsorgan og Klif Klif må kunne gi instruks til sertifiserings-organene om hvilke områder som skal kontrolleres spesielt ved revisjoner • Kontroll av dokumentasjon på materialstrømmermed miljøgifter Klif bør sørge for å ha hjemmel til åsanksjonere på «riktig nivå» overforreturselskapene • Trekke godkjenning er for sterkt virkemiddel til ipraksis å kunne brukes, og varsel om tvangsmulkter for svakt • Trenger virkemiddel som gir umiddelbar økonomiskeller praktisk konsekvens

10. Clearing? Høyst sannsynlig ulovlig Konkurransen om avfallet forsvinner Henteplaner:AN forventer start/stopp-løsning Unødvendig • Fullt mulig å organisere dette innenfordagens regelverk