1 / 25

Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL

Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL . FHL mener: To perspektiver - én sjømatpolitikk. MATTILFØRSEL Norges rolle som tilførselsland av sjømat t il en verden som mangler sjømat ift det helsemessige behovet for fisk. VERDISKAPING

matia
Download Presentation

Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL

  2. FHL mener:To perspektiver - én sjømatpolitikk MATTILFØRSEL Norges rolle som tilførselsland av sjømat til en verden som mangler sjømat ift det helsemessige behovet for fisk VERDISKAPING Fiskeriressursene og kysten som grunnlag for økonomisk vekst, velferd, arbeid og bosetting i Norge

  3. Vi blir flere! I dag: 7 mrd. 2050: 9 mrd. Source: UN 2004 projections

  4. Verdens matproduksjon

  5. NORSK SJØMAT 37 millioner måltider norsk sjømat hver dag!

  6. Sjømat fra Hålogaland 121.500 tonn 376.000 tonn 220.000 tonn = 717.500 tonn

  7. 717.500 tonn 1.305.000 storfe 34 millioner reinsdyr 7,8 million måltid hver dag!

  8. Hvorfor øke produksjonen? • Behov for økt mattilførsel globalt • Sjømat er en viktig del av løsningen • Under 2% av matproduksjonen kommer fra havet. Andelen må økes. • Helsemyndighetene anbefaler økt sjømatkonsum (et apropos: WHO advarer mot å ikke spise sjømat) • Norge har mulighet til å øke sjømattilførselen

  9. Hva skal til? • Størst potensial i havbruk. Krever mer areal og en mer hensiktsmessig forvaltning. • En sterk fiskeindustri. Krever bedre lønnsomhet for å utløse innovasjon og investeringsvilje. • Lønnsomme verdikjeder (inkl 100% utnyttelse også av all villfisk som tas opp) og effektiv høsting av ressursene.

  10. Bærekraft

  11. Klimavennlig mat

  12. God forvaltede fiskerier • Vurderes av Universityof British Colombia. • Norge vurderes som verdensledende. • Miljøsertifiserte fiskeri • Torsk, hyse, sei, reker, nvg sild, nordsjøsild, makrell MSC-sertifisert • Kolmule, tobis, lodde og øyepål IFFO r/s

  13. Bruk hele fisken

  14. Fôr og fôrressurser • Klok ressursanvendelse • Fra brensel til mat • Bruk av avskjær • Råstoff fra bærekraftige fiskerier • Sertifisering av mel- og oljeindustrien • Utkast et globalt problem

  15. Havbruksnæringen har en nullvisjon når det gjelder rømming.Rømmingstallene er redusert betydelig de siste årene samtidig med at det er produsert mer oppdrettslaks

  16. Lusenivåene i anleggene om våren er redusert samtidig med at produksjonen har økt Mai

  17. Næringssaltutslipp fra havbruk • Konklusjon fra ekspertutvalg: Gode miljøforhold i norsk havbruk: Utslipp av næringssalter og organisk materiale utgjør generelt sett ikke et miljøproblem • En kyst som skapt for havbruk • Full åpenhet om miljøstatus

  18. Hårete mål! • At Norge klarer å levere så mye sjømat som vi har kapasitet til • at produksjonen skjer innenfor rammene av miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft • at økt produksjon bidrar til vekst og utvikling for regionene og nasjonaløkonomien

  19. Forutsetninger • Areal må være tilgjengelig for matproduksjon • Lønnsom og kostnadsledende verdikjeder

  20. Lønnsom distriktsnæring • Høyt lønns- og kostnadsnivå. Kun de mest lønnsomme næringer overlever. • Utvikle kostnadsledende verdikjeder. Særlig utfordring for torskefiskesektoren. • Teknologiutvikling som er spisset mot kostnadsreduksjon. • Industrielt tilpasset råvaretilgang

  21. Lønnsomhet i hvitfiskindustrien

  22. Utsikter 2013 • Må ta høyde svak Euro (og sterk krone) i 2013 • Likviditetskrise som i 2009, men i tillegg realøkonomisk krise i våre viktigste markeder • Økte kvoter på torsk, og økt tilførsel av hvitfisk • Virkemidler: GIEK, garantiordning, markedstiltak med mer. • Utfordrende, men med riktig pris en mulighet til å bygge markeder

  23. Lønnsom laksenæring • Arbeidsplasser, økonomi, infrastruktur og bosetting • Lønnsomhet bygger næringsklynger

  24. Muligheter eller problem?

  25. Stolt fortid som fiskerinasjon – lys fremtid som sjømatnasjon

More Related