Ståsteds- analysen …..

1. Ståstedsanalysen ellerFra mandat via vurdering til praksis Ungdomstrinn i utvikling Høsten 2013

2. Ståsteds- analysen ….. • Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis ? • Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole ? • Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis ? kan bidra til (enda mer) positive svar på disse spørsmålene M. Fullan, 2011

3. Dannelse – Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre – både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv

4. Stadig høyere krav til kommunene og skolene…. • Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine • Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder (jf transparens) • Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i tvil om hvordan de kan forbedre resultatene sine

5. Evalueringskultur

6. Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven § 2-1: § 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

7. Evaluering er … … en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen:Evalueringskultur(2006))

8. Kvalitetsvurderingssystemet

9. Vurderingskultur – et «must» for alle skoler NB ! Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere for skoler som ikke har interne vurderingsdata / intern vurderingskultur (Fritt etter Richard Elmore, 2013)

10. «Kvalitetsvurderings-systemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147) jf«soft governance»

11. Ståsteds- analysen Revidert versjon august 2013

12. Ståstedsanalysen • Utviklet i Kunnskapsløftet – fra ord til handling (K-FOTH) (2006-10) • Bakgrunn i Hardanger-Voss-regionen • Praktikere i samarbeid med U.dir. • Ny versjon kvalitetssikret av U.dir., UH-sektoren, Voss kommune

13. Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består. Ståstedsanalysen

14. Ståstedsanalysen 2013

15. Ståstedsanalysen – Fase 1 (3)Samlet informajon om skolen • Ressurser • Læringsmiljø • Elevresultater • Lokale indikatorer • Drøfting av datagrunnlaget i fase 1 Datainnsamling fra m.a. Skoleporten

16. Ståstedsanalysen 2013 Fase 2 Egen- vurdering

17. Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)Egenvurdering av skolens praksis (1 (2))Hoveddelen Tegn på god praksis/Skolens kollektive praksis

18. Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)Egenvurdering av skolens praksis (2 (2))Utdypende egenvurdering (ev) Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis • Klasseledelse • Underveisvurdering • Læreplanarbeid • Grunnleggende ferdigheter • Organisasjonsanalysen • Fag- og yrkesopplæring i skole

19. Ståstedsanalysen – Fase 3 (3)Analyse, konklusjoner og tiltak Skolens samlede vurdering og valg av satsingsområder • Drøfting av det samlete materialet fra fase 1 og 2 • SWOT-analysen

20. SWOT -analysen Strengths Weaknesses Opportunities Threats

21. SWOT-analyse

23. Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse

24. Skolen som kompleks organisasjon • «(…) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans –GunterRolff (1991) • «Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegastevitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013

25. KISS ! (Keep it simple, stupid !)

26. Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik Refleksjon, læring, utvikling

27. Lærende møter ….. Einlærande skole – i eit systemisk åperspektiv , U.dir., 2009

28. ”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar” Kjelde: "En lærende skole - i eit systemisk perspektiv" (U.dir., 2009)

29. ”Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa.” Frå ”Prinsipp for opplæringa”- fastsette av KD juni 2006 Hvor langt mener dere at dere er kommet når det gjelder å utvikle skolen / skolene til lærende organisasjoner ?

30. Lederen som nøkkelperson It should be clear, then, that school improvement is an organizational phenomenon, and therefore the principal, as leader, is the key. (Fullan, M., 2007)

31. Ståstedsanalysen – lett å like … • Evidens vs kontekstuell handlingskompetanse • Konstruktivisme • Lærende organisasjon • Aksjonslæring • Diskurs • Deltakerdemokrati • «Soft governance» • Kapasitetsbygging - Organisasjonsutvikling - Profesjonsutvikling - Ledelse

34. Kommunens SWOT-analyser Ungdomstrinn i utviklingSEF

35. Hjemmeoppgave pr juni 2013 Vår skoles / kommunes forutsetninger for å lykkes med u-trinnssatsingen Gjennomfør en fullstendig SWOT på hver ungdomsskole og deretter på kommunen samlet. Alle relevante parter skal være representert i gruppene.

36. Kommunens plan Tips til innholdselementer • Bryt målene ned i delmål • Plasser ansvar for hvert delmål • Definer milepæler i fremdriften • Feire måloppnåelse underveis • Evaluer måloppnåelse underveis og til slutt • Lag «SMARTE» mål Beskriv hva som skal være de målbare endringene – innen juni 2014 – for • elevene • lærerne • skoleledelsen • kommuneledelsen

37. «På-tvers»-grupper … • Still hverandre ett spørsmål som reflekterer en særlig utfordring dere er opptatt av ! • Dele minst tre særlig viktige planmomenter med hverandre, momenter som dreier seg om det videre utviklingsarbeidet.

39. Dag 2

40. Planlegging av videre lokalt arbeid Ungdomstrinn i utviklingSEF

41. «Ingen reform kan gjennomføres uten at lærernes tekniske ferdigheter forandres. Dersom lærerne fortsetter sin praksis på samme måte som før, har det nettopp ikke skjedd en reform i skolesektoren.» 2011

42. «The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.» 2012, s. 15

43. Motivasjon Folk motiveres av gode ideer som er knyttet til handling; de blir enda mer inspirert av å gjøre ting sammen med andre; det hjelper dem ytterligere å lære av feil de gjør; og til syvende og sist blir de oppglødd av å gjøre noe som har en betydning – det vi kaller ‘realisert moralsk imperativ’. (s. 7) • Professional Capital • Hargreaves, A., & Fullan, M., 2012. Teachers College Press.

44. Talk together, plan together, worktogether – that’sthe simple key. The biggerchallenge is how to geteveryone doingthat. 2012, s. 114

45. Prosjektplan – en momentoversikt • Prosjekteier • Bakgrunn for prosjektet • Tema / område for prosjektet • Konkretisering av prosjektområdet • Mål (overordnete) • Kjennetegn på gode resultater • Tiltak • Tidsramme (inkl. milepæler) • Deltakere i prosjektarbeidet (m.a. fordeling av oppgaver / ansvar) • Samarbeidspartnere • Resultatvurdering (jf vurdering i f.t. mål / kjennetegn på gode resultater) • Oppfølgingstiltak (f.eks. spredning) • Diverse / kommentarer

46. Kommunens / skolens plan Tips til innholdselementer Beskriv hva som skal være de målbare endringene – innen (dato) – for • elevene • lærerne • skoleledelsen • kommuneledelsen

47. Suksesskriteria Hvordan kan dere vite /dokumentere at dere er på vei mot det enkelte målet / har nådd målet ?

48. U-trinnssatsingenKommunens og enkeltskolens plan • Har de siste to dagenes arbeid resultert i at dere nå vil justere kommunens / den enkelte skoles plan på noen punkter ? - Bli enige om ev endrings- punkter ! • Bli enige om det viktigste delmålet som skal nås innen neste samling – og om hvordan dere skal måle graden av måloppnåelse Hva er kommunens / skolenes viktigste utfordringer nå – og hvordan planlegger dere å møte utfordringene ?