Massiv satsing på de aller minste

2. Massiv satsing på de aller minste

3. Fra forlik til full dekning • Barnehageløftet er en av de viktigste velferdsreformene i moderne tid • 9 av 10 barn i dag går i barnehage • 25 000 flere ansatte fra 2005 • Innføring av individuell rett, maksimalpris på foreldrebetalingen og meget gunstige stimuleringsordninger har vært drivkraften for å øke tempoet i barnehageutbyggingen

4. En barnehagerevolusjon! • 282 737 barn i barnehage (2011)  223 501 i 2005 • 53,7 % private barnehager - 46,3 % offentlige • 97, 5 % av alle femåringer har barnehageerfaring før skolestart • 89,7 % dekning (2011) 76,2 % 2005 • 88 823 ansatte (2011) 64 728 i 2005 • Men: Vi mangler rundt 4 000 pedagoger • Minoritetsspråklige barn: 30 500 (2011)14 000 i 2005 • Sektoren omsetter for 40 mrd. i året. 12 % av kommunens utgifter går til barnehager • Foreldrebetalingen redusert med 45 pst. i kommunale barnehager og 53 % i private barnehager siden 2002

5. Totalt antall barn i barnehage Antall minoritets-språkligebarn i barnehage

6. En firedobling på kompetanse og kvalitet • Regjeringen har mer enn firedoblet ressursinnsatsen til kvalitetstiltak i barnehagene siden 2005 • I 2005 var bevilgningen på 27 mill. kr. I 2012 er det bevilget 132 mill. kroner til kvalitet, forsknings- og rekrutteringstiltak i barnehagesektoren • Stortingsmelding om fremtidens barnehager

7. Hva mener vi med kvalitet • Bemanningsnorm og voksentetthet • Krav til pedagogandel • Kompetanse, etter og videreutdanning • Dispensasjonsadgang begrenses • Tverrfaglighet • Samarbeid • Bedre tilsyn • Bedre oppfølging og utarbeidelse av planer

8. GLØD prosjektet • Å styrke de ansattes kompetanse i barnehagen Målene i GLØD er: • Økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen • Økt rekruttering av barnehagelærere til barnehagen • Økt rekruttering av personer med relevant høyere utdanning til barnehagen • Økt rekruttering av barne- og ungdomsfagarbeidere til barnehagen • Beholde og videreutvikle kompetansen i barnehagen

9. Søkningen til førskolelærerutdanning har økt med 18 % siden 2011

10. Finansiering av barnehagene • Fra øremerkning til rammetilskudd • Likebehandling mellom private og offentlige står fast • Satsene skal beregnes ut i fra kommunenes utgifter til barnehager • Vi har ikke oppfylt opptrappingsplanen, uro rundt dette. Er på 94% nå • Vi har innført utbyttebegrensing for private barnehager

11. Dyrere og dårligere med Høyre • Høyre er mot maksprisen • Høyre fremmer hvert år økning i maksprisen • En barnehageplass med Erna vil bli dyrere • Få barnehageplasser da Høyre regjerte • De innførte kontantstøtten • Høyresiden for at private kan ta store utbytter • Bløffer velgerne, eksempel er løpende opptak

12. Vi vil……i barnehagen? • Flere årlige opptak • 50 % av de ansatte skal ha førskolelærerutdanning • Gratis halvdagsplass på steder med levekårsutfordringer • Rekruttere flere menn til førskolelærerutdanningen

13. Grunnopplæring

14. Skapt ro og samarbeid i skolen

15. Milliarder av kroner til mer kvalitet

16. Tre mål for norsk skole • Grunnleggende ferdigheter • Alle skal oppleve mestring • Hindre frafall

17. Hva har vi gjort? • Seks nye uketimer i grunnskolen (norsk engelsk og matte) • Tilbud om leksehjelp • Fysisk aktivitet på 5.-7. trinn • Gratis frukt- og grønt - ungdomstrinnet • Rektorutdanning for å få bedre skoleledelse • Lærerutdanningen er reformert for å få bedre lærere

18. Hva har vi gjort? • Historisk satsing på etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere • Ansatt over 6600 nye lærere i grunnskole og vgo, nesten 5000 bare i grunnskolen • Rustet opp og bygget nye skolebygg • Gratis lærebøker vgs • Valgfag på ungdomskolen

19. En dag – to budskap

20. Pilene peker oppover! Utvikling i norske elevers matematikkprestasjoner på 4. og 8. trinn fra 1995 til 2011 målt i gjennomsnittsskår på TIMSS-prøven.

21. Framgang på 4. trinn i matematikk tilsvarer et helt skoleår Endringer i matematikkprestasjoner for 4. trinn i TIMSS fra 2003 til 2011, målt i forskjell i gjennomsnittsskår på TIMSS-prøven.

22. PISA 2009 PISA 2009 viser resultatene i lesing, matematikk og naturfag blant norske 10. klassinger

23. Elevene på 4. og 5. trinn leser bedre Utvikling i norske elevers leseferdigheter på 4. og 5. trinn fra 2001 til 2011, målt i gjennomsnittsskår på PIRLS-prøven

24. Politikken vår virker! • Flere og bedre lærere • Bedre klasseledelse • Litt mindre byråkrati • Tilpasset opplæring • Satsing på grunnleggende ferdigheter • Tiltak for de beste elevene • Mobbetiltak • Skolehelsetjenesten

26. Vi vil …… på barneskolen? • To nye uketimer i norsk og matte • Lese-skrive-regne-garanti • Motiverte elver :følge undervisning på høyere nivå • Knytte skole og SFO tettere sammen • SFO-reform: kvalitet • Saksbehandlingsfrister i PPT

27. Vi vil ….. på ungdomsskolen? • To nye uketimer i matematikk • Nytt norsk fellesfag • Raskere progresjon for motiverte elever • Styrke studieveiledning, skolehelsetjeneste, oppfølgingstjenesten • Kvalifisert leksehjelp • Tallkarakterer i orden og oppførsel, tellende

28. Frafall i videregående skole

29. Fakta om frafall • Omtrent 30 prosent har ikke fullført videregående opplæring etter fem år (landsgjennomsnitt). • Manglende grunnleggende ferdigheter, svake karakter og foreldres utdanningsnivå er hovedforklaringer. • Lav motivasjon , mangelfull oppfølging, feilvalg og ikke tilbud om læreplass kan også forklare frafallet. • Gutter, minoritetsspråklige og yrkesfagelever overrepresentert • Borteboere ?

30. Utfordringer på yrkesfag • De siste seks åra har 14% færre jenter og 9% færre gutter søkt seg til yrkesfag • Halvparten av ungdomskullene i videregående begynner på fag- og yrkesopplæringen • Kun 15 prosent av ungdomskullet fullfører til fagbrev. • Kun halvparten av yrkesfagelevene på Vg2 fra 2007-kullet søkte læreplass. • Kun to av tre av de som søker læreplass ender opp som lærlinger

31. Motivasjon for læring

32. NyGIV • Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner (2010-2013). • Mål: 75 prosent gjennomføring • Mer yrkesretting, styrking av fagene utdanningsvalg og arbeidslivsfag, økt fleksibilitet, praksisveien, kartleggingsprøver, tettere oppfølging og flere læreplasser. • Elevene opplever at de har blitt flinkere – og rundt halvparten forteller at motivasjonen har økt • Samfunnskontrakt, partene i arbeidslivet

33. Stavanger Aftenblad 07. februar 2012

34. Fagarbeidere med kunnskap fra skole

35. Fagutdanninga: mer praksisnær • Praksisnær teori, - i verksted, på kjøkken, på byggeplass, • Vekslingsmodell – praksis og teori fra starten • Solide, men relevante fellesfag • Tettere samarbeid skolemyndigheter/ faglige råd • Tettere samarbeid skole/bedrift • Lærere tettere på arbeidsliv : gjerne 50/50? • Utvikle Y-veien

36. Høyres privatiseringsiver

37. Viktige utviklingstrekk • 1985: Willoch-regjeringen (H, KrF og Sp) liberaliserer privatskoleloven og innfører permanent hjemmel til å yte støtte til alternative, private skoler. • 1992: Brundtland-regjeringen (Ap) innskjerper reglene om foreldrebetaling. • 2003: Bondevik II-regjeringen (H, KrF og V) erstatter privatskoleloven med friskoleloven – og kravet om pedagogisk og religiøst alternativ fjernes helt.

38. 2005: Det er søkt om 22.000 nye elevplasser i private skoler. Ville på kort sikt ført til fordobling (+ 150 % vgs). Etter valgnederlaget hastegodkjente Clemet ytterligere 5000 skoleplasser. • 2006: Stoltenberg II-regjeringen innfører en ”fryslov”: trekker tilbake alle godkjenninger for skoler som ikke allerede er startet opp. • 2007: Privatskoleforlik med KrF: gjeninnfører krav om religiøse eller pedagogiske alternative skoler og fjerner den automatiske godkjenningsretten.

39. Hva skjer i Sverige? • Mangfoldet har blitt mindre • Kommersielle skoler sluker de ideelle alternativene • Elevenes resultater har ikke blitt bedre • Økt segregering og større sosiale forskjeller • Karakterinflasjon: hard konkurranse om elevene • Økte kostnader for kommunene • Stor gevinst: 14 % avkastning (9 % generelt) • Lavere lærertetthet og mindre kvalifiserte lærere (10 prosent færre lærere med pedagogisk utdanning) Kilde: ”Konkurrensens konsekvenser. Vad händer med svensk välfärd?” - studieforbundet SNS

40. Världens besta på 1-2-3? • Forvaltningsreform og konkurransereform • Formål: Skape mangfold, valgfrihet og et supplement til den offentlige fellesskolen • Fri etableringsrett – skolene må følge læreplanen og ha et forsvarlig økonomisk opplegg. • ”Pengene følger eleven” – kommunene utbetaler elevpenger til friskolene. • Unikt: 100 % offentlig bidrag og ingen utbyttebegrensinger

41. Moderate resultater? • 47 prosent av de videregående skolene er private og 84 prosent er eid av kommersielle selskaper. • Fem skolebaroner dominerer markedet – med en samlet profitt på over 400 millioner kroner i 2009. • Hver fjerde elev går ut av niende klasse uten godkjente karakterer. • Sverige har falt fra 3. til 9. plass i lesing (PISA) • Andelen gutter på nivå 1 i lesing har økt fra 17 til 24 prosent (Norge: 29 prosent til 21 prosent)

42. Fra 3. til 19. plass..

43. Større forskjeller • Forskjellene øker – mellom elever og skoler (akademikerbarn og innvandrere) • 4 000 elever fullfører ikke grunnskolen (5 % blant akademikere, 25 % blant innvandrere og 36 % blant lavt utdannede) • Skoler med ”små forskjeller og liten segregering” er avgjørende for å oppnå gode resultater (OECD).

44. De største skolebaronene kan spores tilbake til skatteparadiser.

50. Hva mener de andre partiene? • Fremskrittspartiet vil ”sikre fri etablering av skoler (..)”, ”finansiere utdanning gjennom et stykkprissystem” og tillate utbytte fra driften • Partilederdebatten 29.05: ”Venstre grunnla den offentlige fellesskolen og vil kjempe for denne” • Høyre er svært forsiktig i retorikken og dytter de ideelle skolene foran seg. Erna Solberg er tydelig ukomfortabel