Status Norskehavet – Sammenhengen mellom de ulike fiskebestandene

1. Status Norskehavet – Sammenhengen mellom de ulike fiskebestandene Leif Nøttestad Seniorforsker

2. Hovedrolleinnehaveren i Norskehavet og norskekysten anno 2012

3. Nordøstatlantisk makrell • Mest verdifulle kommersielle fiskearten i Nordatlanteren • Spiller en nøkkelrolle som predator og byttedyr i Nordøstatlanteren • Tallrik og akkurat nå en robust fiskebestand • Massiv utbredelse og årlig langdistanse vandringer • Ekslosiv, utholdende, dynamisk og høyst opportunistisk stimfisk

4. Oppsummering av fra ICES på makrell for 2012

5. Norsk vårgytende sild • Tilpasset et liv både i Barentshavet som oppvekstområde og Norskehavet og norskekysten som voksen og kjønnsmoden • Effektiv planktonspiser av større planktonarter som raudåte, krill og amfipoder. Mindre effektiv på mindre planktonarter • Tåler og trives i lavere temperaturområder (>0-2°C) enn makrellen (>4-6°C), men ikke så varme temperaturområder som makrellen • Spiller en sentral rolle som både predator og byttedyr i Norskehavet • Eksplosiv, dynamisk og effektiv stimfisk men mer begrenset handlingsrom enn makrellen

6. Oppsummering av bestandsberegningene norsk vårgytende sild i 2012

7. Kolmule • Torskefisk og ikke stimfisk på samme måte som sild og makrell • Ulik livshistorie og årlig syklus sammenlignet med sild og makrell • Ulik vertikalfordeling og døgnlig vertikalvandring (0- 500 m dyp) og vandringsmønster • Overlappende beiteområder og fødevalg i forhold til sild og makrell • Både predator og byttedyr i Norskehavet • Foretrekker større planktonarter som krill og amfipoder i dietten og ikke i stand til å utnytte mindre planktonarter • Mindre størrelse gir mindre handlingsrom

8. Hovedmålsettinger økosystemtoktene i Norskehavet i mai-juni og juli-august • Kvantifiseremengdeogutbredelseavsild, makrellogkolmuleiNorskehavetogtilstøtendehav-ogkystområder • Kvantifiseremellomårligevariasjoneriromligutbredelse, tyngdepunktoglengde, vektogaldersavhengigevandringsmønstreav de pelagiskefiskebestandene. • Undersøkehvordantemperaturforholdeneogendringermellomåriøvrevannlagogdypereivannsøylenkanpåvirke den observerteutbredelsenogaggregeringavsild, makrellogkolmule • Undersøkehvordandyreplanktonbiomasseogtettheterkanpåvirkeutbredelsesmønstrenetilsild, makrellogkolmule. • Undersøkehvordanoverlappetogkonkurransenermellom de tre store pelagiskefiskebestandenesild, makrellogkolmule • Undersøkehvordansjøpattedyrkanpåvirkesildogmakrell

9. Bruk av forsknings- og fiskefartøy i makrellforskningen nødvendig for tilstrekkelig romlig dekning

10. Verktøykasse • Pelagisk trål (Multpelt 832) med standarisert tråling i øvre lag • Flerfrekvensakustikk (18, 38, 70, 120, 200, 330 kHz) 10-500 m • Flerstråle sonarer med kort og lang rekkevidde (0-50 m dyp) • Standarisert plankton prøvetaking (0-200 m dyp) • SEABIRD / SAIV CTD dybde profiler (0-500 m dyp) • Thermosalinograph ved ~6 m dyp for kontinuerlige oseanografiske registreringer nær overflaten.

11. Ny mengdemålingsmetode for makrell basert på standarisert pelagisk tråling • Standarisert pelagisk prøvetakingstrål (Multpelt 832) • Standarisert taueperiode på 30 min i overflaten • 60-70 m horisontal trålåpning • 0-30 m vertikal trålåpning • Trålingshastighet 5 knop • Tråling på utsiden av propellvannet • Protokoll for tråling utarbeidet og under ferdigstilling. • Målsetting innen 2014 å få mengdemålingsresultatene fra standarisert pelagisk tråling inn som en ny input dataserie til mengdeberegningsmodellen for makrell i ICES.

12. Skjematisk kart over makrellutbredelse

13. Resultater

14. Ung og eldre makrell vandrer tidlig inn i Norskehavet i sildas rike Økosystemtokt med Johan Hjort 2. kvartal (mai-juni) 2012

15. Makrell fangstrater (kg/nmi) juli-august 2012

16. Signifikant lengde, vekt og aldersavhengig beitevandring

17. Alders og lengdefordeling Flere meget sterke årsklasser tilstede i trålprøvene for 2012: 2005, 2006, 2007, 2008, 2010 årsklassene utgjør ~80% av all målt makrell i løpet av det internasjonale toktet.

18. Tyngdepunkt for makrellutbredelse Tyngdepunktet for makrellen har hovedsakelig beveget seg vestover

19. Gjennomsnittlig fangst index på rektangel (kg/km2) for makrell sommeren 2007 Romlig dekning= 0.926 mill km2

20. Gjennomsnittlig fangst index på rektangel (kg/km2) for makrell sommeren 2010 Romlig dekning = 1.750 mill km2

21. Gjennomsnittlig fangst index på rektangel (kg/km2) for makrell sommeren 2012 Romlig dekning = 1.528 mill km2

22. Mengdemålingsestimater for makrell fra swept area og fangst per enhet innsats (CPUE) analyser 2007-2012 • 1,634 million tonnes (CV = 0.23) for 2007 • 4.852 million tonnes (CV = 0.14) for 2010 • 5.079 million tonnes (CV = 0.10) for 2012

23. In situ temperatur målinger ved 10 m dyp i juli-august 2012

24. Temperaturutvikling Rekordhøye temperaturer ved 10 m dyp i perioden juli-august 2007-2012

25. Temperatur anomalier ved 10 m dyp juli-aug 2007-2012 Rekord høye overflate-anomalier 10 m dyp i perioden juli- august 2007-2012 sammenlignet med langtidsmiddelet

26. Planktonutbredelse og mengde Historisk lave planktonkonsentrasjoner i Norskehavet sammenlignet med 10-15 år siden.

27. Planktonmengder før og nå Mai 2012 Mai 2000

28. Sjøpattedyr observasjoner juli-august 2007 Mange ulike arter og mange observasjoner av hver art

29. Sjøpattedyr observasjoner juli-august 2012 Færre ulike arter og færre observasjoner av hver art

30. Romlig overlapp mellom de store pelagiske fiskebestandene i Norskehavet i juli-aug 2007 Lite romlig overlapp mellom sild og makrell

31. Romlig overlapp mellom de store pelagiske fiskebestandene i Norskehavet i juli-aug 2012 Silda blir presset ut i randsonene av Norskehavet

32. Hvordan er status i konkurranse- og styrkeforholdet mellom sild og makrell i Norskehavet?

33. Utvikling av pelagiske fiskebestander og plankton i Norskehavet

34. Hovedkonklusjoner • Den nordøstatlantiske makrellbestanden er robust i Norskehavet med 5.1 million tonn total biomasse målt sommeren 2012 • Disse resultatene regnes som underestimater grunnet mangelfull geografisk og vertikal dekning • Betydelige endringer i vandring, aggregering og utbredelse av makrellen i beiteperioden i løpet av de siste få årene. • Makrell har ekspandert betydelig vest og nordvestover og ser ut til å ha mange nye sterke årsklasser på gang • Silda er på vikende front både geografisk og bestandsmessig med ingen sterke årsklasser siden 2004 • Kolmula er raskt på vei opp foreløpig etter å ha vært i kjelleren og ser ut til å ha et par sterkere årsklasser.

35. Veien videre – Huse utvalgets råd for 2013 • Estimere naturlig dødelighet hos sild i Norskehavet • Endringer i fangbarhet og tilgjengelighet for akustikk • Predasjon fra makrell på sildelarver • Foreta toktbasert bestandsvurdering av makrellbestanden* • Estimering av vekst hos torsk i Barentshavet som funksjon av næringsopptak • Akustisk mengdemåling av makro dyreplankton • Forslag til økosystembaserte rådgivningsteam ved HI

36. ICES strategi for Norskehavet • ICES har opprettet en ny arbeidsgruppe, Working Group on the Integrated Assessments of the Norwegian Sea (WGINOR) • Ledere: Geir Huse og Guðmundur J. Óskarsson • Første møte planlagt i Bergen 19-24 August 2013 for å: • Utvikle en operasjonell tilnærming til integrert assessment av Norskehavet. • Utføre moderne integrert assessment for økoystemet i Norskehavet.