1 / 15

Ulike tilnærminger til systematisk etikkarbeid

Ulike tilnærminger til systematisk etikkarbeid. Reidar Pedersen Seksjon for medisinsk etikk, UiO Soria Moria, mars 09. Litt om SMEs aktiviteter. Undervisning, veiledning, introkurs, fordypningskurs, erfaringsseminar, nettside, forskning/evaluering. Etiske tilnærminger. UiO-kurs, DNLF-

luisa
Download Presentation

Ulike tilnærminger til systematisk etikkarbeid

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Ulike tilnærminger til systematisk etikkarbeid Reidar Pedersen Seksjon for medisinsk etikk, UiO Soria Moria, mars 09

  2. Litt om SMEs aktiviteter • Undervisning, veiledning, introkurs, fordypningskurs, erfaringsseminar, nettside, forskning/evaluering Etiske tilnærminger UiO-kurs, DNLF- nettkurs Fordypningsseminar/ Litteraturgjennomgang Prosessen Tema Veileder for arbeidet i KEK /evaluering/ forskning Presentasjoner av kasuistikker, seminarprogram, retningslinjer

  3. ’Moral’ og ’etikk’ • ’Moral’ - føringer for handlinger og holdninger som påvirker menneskers ve og vel, og inkluderer normer og verdier som er viktige i ett eller flere samfunn • ’Etikk’ – systematisk refleksjon, systematiske tilnærminger, studier eller teorier om moral • Hva kjennetegner etiske utfordringer? • Når det er tvil, usikkerhet eller uenighet om hva som er riktig eller galt, godt eller ondt.

  4. Noen karakteristika i etisk utfordrende situasjoner • uvitenhet • usikkerhet/tvil • maktkamp/ulike interesser • viktig avgjørelse • dilemma • ofte konflikt

  5. Hvordan legge til rette for etisk refleksjon og diskusjon i kommunehelsetjenesten? • Etikken har fått økt oppmerksomhet og plass, men ”moralsk stress” og verdikonflikter er utbredt • Økende muligheter, kompleksitet, pasientrettigheter og kostnader

  6. Sentrale etiske utfordringene • For lite ressurser, udekkede behov og prioritering • Kvalitet, kompetanse, oppførsel og bemanning • Varsling • Informasjon og kommunikasjon • Selvbestemmelse, samtykkekompetanse og bruk av tvang • Samarbeid med pårørende • Unnlatelse av livsforlengende behandling (inkludert ernæringssonde) • Mishandling og vanstell av pasientene • Vold mot helsepersonell • Ulike kulturer og rasisme • Tverrfaglig samarbeid og samhandling

  7. Vanligste strategier/tiltak • Etikk-komiteer og andre arenaer for etikkdrøftinger (for eksempel ”ethics rounds”, etikk kafe, refleksjonsgrupper) • Undervisning og veiledning (f.eks. fra “etiker”) • Retningslinjer for etiske vanskelige områder

  8. Hva ønsker ansatte/ledere i kommunehelsetjenesten? • Praksisnær kompetanseheving i etikk (for alle) • Møteplasser for å ta opp etiske utfordringer • Refleksjonsmodeller og verktøy til å diskutere etiske utfordringer • Noen å henvende seg til for råd og veiledning • Ansatt med etikk-kompetanse • Etikk-komite • Retningslinjer for etisk vanskelige områder • Kjerneverdier på arbeidsplassen • Forskning og faglig bistand • Hva ønsker de i mindre grad? • Jurist • Nettkurs

  9. Noen spørsmål • Hva er etikk? • Uformell vs. formalisert • Internt vs. eksternt • Enkeltpersoner, grupper/team, komité • Refleksjonsgrupper – facilitator - veiledning – rådgivning – ”domstol” • Gruppeprosess vs. utadrettet virksomhet • Profesjonsspesifikk vs. tverrfaglig • Drøftinger (situasjoner, enkeltpasienter, generelle spørsmål, i forkant/etterkant), undervisning og retningslinjer • Eksisterende fora/møteplasser vs. nye fora/møteplasser • Faste møter vs. ved behov • Hvem skal være med? (Ledere? Mellomledere? Ufaglærte? Ekstravakter? Pasienter/pårørende?)

  10. Tilhørighet? • Avdeling/seksjon • Helseinstitusjon • Geografi/kommune • Felles for kommune(r) og foretak? • (Regionalt/nasjonalt)

  11. Forankring og ressurser • Ressursgruppe/personer • Kartlegge behov og interesse • Mandat/bestilling/krav og aksept for bruk av tid og ressurser fra ledelsen • Plan • Innimellom; i tillegg til; i stedet for; frikjøp (prosjektleder, sekretær, leder) • Ildsjeler vs. ressurspersoner med avsatt tid • Oppstartfase/kompetansehevning for ressurspersoner/veiledere/komite-medlemmer • Informere målgruppe (kontinuerlig prosess) • Evaluere

  12. Rutiner • Hvem kan henvende seg/hva slags saker? • Forberedelse • Møteledelse/ordstyring • Dokumentasjon • Evaluering • Taushetsplikten? • Involvere berørte parter • Habilitet • Oppnevning

  13. Refleksjonsmodeller • Eksempel (SMEs mal): • Hva er det etiske problemet? • Fakta • Berørte parter • Sentrale verdier • Handlingsalternativ • Konklusjon/videre oppfølging • Annet eksempel: Aadlands refleksjonsmodell/Etikkhåndboka

  14. Supplerende litteratur • Hjemmeside: http://www.med.uio.no/iasam/sme/kek/ - manual for kliniske etikk-komiteer og brosjyre: http://www.med.uio.no/iasam/sme/kek/hva_er_KEK/index.html • Etikkhåndboka: http://www.ks.no/tema/Samfunnsansvar/Etikk/Ny-handbok-i-etikk-for-helse--og-omsorgsektoren/ • Refleksjonsgrupper/verktøy (Hjerte - hode - hender): http://www.afi-wri.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=1&I=3387&mids=

  15. Konklusjon • Mange ulike tilnærminger til systematisk etikkarbeid • Stor interesse og mange etiske utfordringer • Systematikk, kompetanse, forankring, ressurser og evaluering + engasjement • Etikk er en viktig del av kvalitetsarbeid og kompetanseløftet • Ta kontakt med KS, SME eller høyskole/universitet/klinisk etikk-komite i nærheten ved behov

More Related