Elevvurdering i Kunnskapsløftet

2. Elevvurdering i Kunnskapsløftet Johs Totland

3. Læreplanverket – LK06 I Læreplan generell del II Prinsipper for opplæringen Læringsplakaten Basiskompetanse Elevmedvirkning Tilpasset opplæring Lærer-/instruktørrollen Samarbeid med hjemmet og lokalsamfunnet III Læreplaner for fag Kompetansemål, sluttvurdering m.m

4. Hva kjennetegner nye læreplaner? Tydelige kompetansemål; fra aktivitet og prosess til læringsutbytte Større lokal frihet i valg av lærestoff, arbeidsmåter og organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring Grunnleggende ferdigheter prioriteres Progresjon og sammenheng i opplæringen

5. Kunnskapsløftet - trykk på læring • Læringsutbytte • Tilpasset opplæring • Læringsstrategier • Kultur for læring • Lærende organisasjoner Mer og bedre læring for alle elever

6. Kompetansemål • ”… angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. • Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. • Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til så måloppnåelse som mulig… • … fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelte fags premisser.” Fra LK06, s 1-2

7. KOMPETANSEMÅL Hva elevene skal kunne mestre/utføre etter endt opplæring på et gitt trinn Kompetansemål på ett målnivå VURDERING Hva hver enkelt elev faktisk mestrer (viser i praksis) på et gitt tidspunkt Hvordan skille mellom en elev med hhv høy og lav kompetanse i faget – hva mestrer disse ulikt? Kompetansemål og vurdering

8. Kjennetegn på læring (vurderingskriterier) • Kjennetegn på læring/måloppnåelse • Beskriver kvaliteten på elevenes mestring i lys av måloppnåelse Hvem skal bestemme hva som er god/dårlig kvalitet på måloppnåelse? Dvs hva som er en god/dårlig faglig prestasjon i norsk skole?

9. Lokalt læreplanarbeid 1. 3. 5. 6. 8. og 9. trinn + prosjekt til fordypning i YF • Lage kompetansemål • Tolke kompetansemålene • Lage lokale delmål/fylle kompetansemål med innhold • Lage lokale vurderingskriterier 2. 4. 7. 10. trinn + VGO • Tolke sentralt gitte kompetansemål • Evt. lage lokale delmål/fylle kompetansemål med innhold • Lage lokale vurderingskriterier

10. Vurderingskriterier som er kjennetegn både på atferd og læring Eksempel fra en skole: Kriterier både på atferd og på læring Høy grad av måloppnåelse i samfunnsfag – karakteren 6: • Er svært aktiv i timen • Viser meget stor interesse for faget • Deltar svært ofte i diskusjoner • Har egne meninger og viser stor grad av refleksjon • Har evne til å stille kritiske spørsmål og se sammenhenger • osv

11. Lager skolen vurderingskriterier som beskriver kompetanse, og ikke mangel på kompetanse? Eksempel fra samme skole Liten grad av måloppnåelse i samfunnsfag – karakteren 1: • Er passiv eller saboterer timen • Viser ingen faglig interesse • Uttrykker lite relevant kunnskap Hva KAN denne eleven?

12. Eksempel på en tvilsom inndeling! Kunnskaper: • 1-2: Gjengi, forklare, formulere (hukommelse, forståelse) • 3-4: Anvende, sammenlikne, klassifisere (analysere) • 5-6: Utlede, vurdere, bedømme, beslutte (vurdering, begrunnelse) Ferdigheter: • 1-2:Oppdage, delta, velge (oppfattelse, handling) • 3-4: Imitere, kopiere, tilpasse, rette feil, utføre (imitasjon, vane) • 5-6: Produsere, reparere, gjennomføre, beherske, fornye (komplekse og utviklede ferdigheter)

13. Tenk selv!

14. Vurderingskriterier – noen råd Lag kriterier til hele kompetansemål – verb og innhold samlet Eksempel: Kompetansemål etter Vg1 i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Vurderingskriterier bare til ”vise åpenhet” kan lett bli kjennetegn på atferd, ikke på læring for eksempel Eleven avbryter ikke og virker åpen… Men hva KAN eleven?

15. Ikke lag kriterier til alle kompetansemålene – da ”dør du” I samfunnsfag er det 35 kompetansemål etter Vg1. I hvert av disse er det minst to ”bestillingsverb” Dersom dette skal deles inn i kriterier i tre nivåer får vi til sammen minst 35 x 2 x 3 = 210 ulike kriterier som vi skal gi karakterer etter. Vil du glede deg til å gi veiledning i forbindelse med karaktersetting da?

16. Hvis en bruker Bloom ”light” så.. MÅdet utarbeides en beskrivelse av forventet kom-petanse i 3 nivåer til de ulike kompe-tansemålene eller grupper av mål HøyMiddelsLav Kompetansemål i læreplanen på høyt nivå HøyMiddelsLav HøyMiddelsLav HøyMiddelsLav Kompetansemål i læreplanen på mellomnivå HøyMiddelsLav HøyMiddelsLav HøyMiddelsLav HøyMiddelsLav Kompetansemål i læreplanen på lavt nivå HøyMiddelsLav HøyMiddelsLav HøyMiddelsLav HøyMiddelsLav

17. Hvert kompetansemål (evt. grupper av mål) må stå på egne ben – taksonomier må brukes med kløkt Eksempel (fra NØ2): • gjøre rede for revisors oppgaver i en bedrift

18. Bli enig med elevene om hva de ulike kompetansemålene betyr • Husk at det det skal gis karakter på er forskjellen mellom forventet INPUT og målt OUTPUT. • Forventet læringsutbytte må ses i sammenheng med den tidsressursen en har til rådighet

20. Hva gjør Utdanningsdirektoratet? Utdanningsdirektoratet utvikler forslag til vurderingskriterier i fire fag (norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse) for blant annet å vurdere om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier

21. Hensikten med nasjonale vurderingskriterier • bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå • være en støtte i arbeidet med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering • styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved at elevene får faglige relevante tilbakemeldinger • bidra til at elevene blir likeverdig og rettferdig vurdert uavhengig av hvem som vurderer og hvor • sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet • fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte

22. Utfordringer i arbeidet med vurderingskriterier • Hvordan bør nasjonalt gitte vurderingskriterier formuleres for at det skal gi mening å drøfte dem og utvikle egne kriterier på lokalt nivå? • Hva kjennetegner et passe åpent og likevel presist kriterium som gir nasjonal retning, men ikke hemmer den lokale handlefriheten?

23. Vurdering har betydning! • Maktmiddel • Bygge opp/ødelegge • Selvbilde • Utvalg til høyere studier Viktig del av lærernes oppdrag Gi faglige tilbakemeldinger som er relevante, konkrete, motiverende, læringsfremmende og mest mulig rettferdige Det handler om elevenes rettssikkerhet og mulighet for læring

24. Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre god individvurdering Les Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring bl a side 79!

25. Gjennomgå regelverket om individvurdering Prøve ut ulike virkemidler for vurdering, blant annet felles kjennetegn for å vurdere elevenes faglige utbytte Styrke lærernes kompetanse i vurdering Prioritere forskning om vurdering i norsk skole Departementet vil

26. Hvorfor en gjennomgang? Forskning, utredninger, undersøkelser: • Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring, både på individ- og systemnivå • Skolen har et høyt aktivitetsnivå - Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte - aktiviteter enn for læring? • Sammenliknbare skoler oppnår ulike elevresultater år etter år • Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig de det ikke avholdes eksamen i • Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de faktisk kan

27. Hvorfor en gjennomgang?forts. • Ulike vurderingstradisjoner på b- og u-trinnnet. Framgang egne forutsetninger/mål i læreplanene • Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen • De tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god prestasjon faktisk er • Tilbakemeldinger til foreldrene dreier seg ofte om sosial mestring og trivsel, ikke om faglig kompetanse • Norsk skole preget av en kultur hvor det ikke gis høye nok faglige utfordringer til elevene

29. Lykke til – ikke gjør som mannen nedenfor