Virkemidler i spr å ket

1. Virkemidler i språket Språklige og litterære uttrykksmidler

2. Framflytting • Ordene plasseres naturlig og i tilvendt rekkefølge med subjektet før verbalet, deretter andre påbyggingsledd. • Eks: Hun ville ikke gå på kino med ham i dag. • Framflytting: HAM ville hun ikke gå på kino med i dag.

3. Hensikten kan være å øke den dramatiske virkningen i teksten.Skildringen blir mer intens og gjør større inntrykk.Tempoet øker merkbart dersom man bruker flere framflytninger like etter hverandreEr med på å forsterke dramatikken

4. Oppregning/fortetting For å få med flere begreper i fortellingen på en kortfattet måte Kan oppnå en forsterkende virkning Oftest for å øke tempoet i en skildring av handling, eller for å forsterke den dramatiske effekten. En slik bevisst bruk av oppregning kan også kalles fortetting.

5. Oppregning/fortetting Eks: Straks bondekona gav seg til å lokke på dyrene, begynte sauene, geitene, ungoksene, og alle kyrne å løpe mot fjøset for å få kveldsforet sitt. Eks: ”Ulvehiet” Oskar Braaten, -Jonny som hadde ansvaret for å stenge lageret for kvelden: ” Han har sett etter at vannkrana er stengt av, han har slokt lyset, han har stengt lagerdøra med to låser, han kan gå.

6. Gjentakelse Kan gjenta et ord eller uttrykk for å gi det mer oppmerksomhet og større tyngde…oppfattes som ekstra viktig, vi framhever betydningen ganske sterkt. Eks: i en revyvise heter det: vi gikk og gikk og gikk og gikk……… Veien blir liksom lengre og mer slitsom for hver gjentagelse…….overdrivelser kan bli morsomme, og det var meningen her.

7. Gjentakelse Eks: sammen gikk de to bortover stien til hytta, sammen gikk de inn gjennom døra, sammen satt de foran peisbålet om kvelden. Forfatteren får oss til å skjønne at følelsen og samholdet mellom de to personene er svært sterkt og meget vesentlig i fortellingen. Når ordet i tillegg er flyttet fram i setningen, får det ekstra vekt og oppmerksomhet. Ofte brukt i eventyr og lyrikk.

8. Parallellisme –gjentakelse av synonymer Det behøver ikke være samme ord som blir gjentatt. Kan være ord og uttrykk som likner hverandre i form og betydning Minner mer om en oppregning. Dermed får vi i tillegg inn en rytmisk understrekning av innholdet. Kalles parallellisme Eks: De smilte og lo, klappet og jublet

9. Faste utrykksmåter • -Finnes mange forskjellige slag. • -I sammenligninger som like som to dråper vann og lete etter en nål i en høystakk, er gamle og fastlåste utrykksmåter vi benytter. • -kan ha form av ordspråk eller visdomsord • liten tue kan velte stort lass • - når ølet går inn, går vettet ut

10. Faste utrykksmåter • Sjargong eller slang-utrykk • Han hang med leppa • Det går unna som hakka møkk • Brukes for å friske opp språket eller karakterisere personer eller miljøer i bestemte situasjoner. Må brukes med forsiktighet i skriftelige framstillinger, ellers kan det virke kunstig og litt tåpelig

11. Faste utrykksmåter Uttrykksmåter som er brukt ofte kan miste sin friskhet, blir forslitte og uoriginale, kalles klisjeer. Bør unngås når en skriver. Eks: den fremmede var høy og mørk, og i det mandige og brunbarkede ansiktet med den kraftige haken var et par stålgrå øyne med et fast og bestemt blikk

12. Bruk av dialekter Mange forfattere bruker dialekt i tekstene sine, noen bare dialekt. Dialektene kommer først og fremst inn i tekstene i valg av enkeltord og uttrykksmåter, og i replikker som personene i fortellingen sier. En benytter ofte dialekt for å karakterisere personer og miljø i fortellingen –gjør både personene og historien mer naturlig og ekte for leseren.

13. Bruk av dialekter Mange forfattere føler at de får uttrykt tankene og følelsene sine naturligst og best når de skriver på sin egen dialekt. Ulempen er at teksten kan bli veldig lokal fordi ord og uttrykk kan være vanskelig å forstå for mennesker fra andre steder i landet.

14. Forsterkning Man kan forsterke en påstand eller en skildring ved å ”legge flere lag” av ordets betydning på hverandre i rask rekkefølge, gjerne ved gradbøyning av adjektiv Eks: Etter hvert ble bakken bratt, og til slutt var den brattere enn brattest Folkeeventyr: De gikk langt og lenger enn langt En VG journalist leker med ordene når han skildrer en berømt fotomodell: Den overjordiske vakre ultrasupermegajetsetmodellen.

15. Kontrast For å understreke poenget og betydningen sterkere, kan man bruke kontrast-virkning ved å sette opp ord mot hverandre, uttrykk og setninger med tilnærmet motsatt betydning, akkurat som kontrastfarger. Eks: han ble rød og hvit av sinne Videre fra VG: i mellomtiden står den overjordiske vakre ultrasupermegajetsetmodellen høyst jordnært på en stubbe i jungelen og spiser formkake med VG

16. Overdrivelse For å fremheve og understreke noe man forteller, er overdrivelse (hyperbol) et ganske alminnelig språklig virkemiddel. Dagligspråket vrimler av overdrivelser. Enkelt språklig virkemiddel dersom en vil fargelegge en fortelling, gjøre den mer spennende og morsom, eller det kan bli et billig poeng for å gjøre seg selv mer interessant. Mange journalister og reklamefolk bruker overdrivelser som et språklig virkemiddel.

17. Overdrivelse Brukes også som virkemiddel i litteraturen Leseren må ikke oppfatte ordenes betydning bokstavlig, men må forstå meningen ut fra sammenhengen og situasjonen. Eks: Jeg ler meg i hjel, han ble så sint at han sprang i luften, vi eksploderte av latter…….. Eks selvmotsigende overdrivelser; hun er forferdelig pen, han er grusomt snill Bruk et slikt virkemiddel med stor forsiktighet i skriftlig framstilling. I enkelte skildringer, replikkvekslinger, sketsjer og lignende kan det friske opp karakterene og vise hvordan enkelte mennesker snakker

18. Underdrivelse/Litot Ved å gå motsatt vei og overdrive forsiktigheten i uttrykksmåten, forsterker man i virkeligheten det man vil få fram. Kan også oppnå underfundig og gjerne litt morsom virkning, kan påkalle smilet hos leseren og gi litt ettertanke. Eks, når man gjør en brøler og sier at en ikke var helt heldig med den. Britisk humor full av underdrivelser (understatements), det samme er sørlandsk humor.

19. Retoriske spørsmål Når en plutselig stiller et eller flere spørsmål til tilhøreren eller leseren uten at en egenlig forventer noe svar, men derimot som regel kommer med svaret selv like etterpå, (veltalenhets-spørsmål) brukes gjerne for å vekke interessen hos leseren, få han til å tenke over poenget og følge ekstra godt med i fortsettelsen. Den blir ofte brukt i sakprosa, f.eks. artikler og foredrag.

20. Retoriske spørsmål Eks; en foredragsholder har redegjort for en sak, og før han går videre til å forklare årsaken til at det er slik, kan han ”slenge ut” spørsmålet: Og hvorfor er det nå egenlig slik? Deretter tar han en kunstpause og lar spørsmålet ” henge litt i lufta”, før han tar fatt på å forklare sammenhengen.

21. Setningsemner En forkortet setning, ofte bare et enkelt ord, kalles et utsagn eller et setningsemne. Den mangler enten subjekt eller verbal (eller en del av verbalet), ofte begge leddene. Interjeksjoner (svarord og utropsord) regnes normalt ikke som setningsemner. Overskrifter i aviser og blader består som regel av slike setningsemner, og i reklametekster finner man det mye brukt.

22. Setningsemner Tidligere var dette virkemiddelet lite benyttet i vanlige skriftlige framstillinger, men etter hvert er det blitt vanlig i litteraturen også. Mange forfattere bruker ofte et slikt virkemiddel inne i teksten. Oppnår større oppmerksomhet og konsentrasjon hos leseren, og de får en sterk poengtering av det de vil ha fram. Ofte tanker og følelser hos en person blir fremhevet på denne måten.

23. Setningsemner Øker intensiteten og tempoet i skildringen og er med på å gi en skriftlig framstilling et sterkere preg. Eks: I øyenkroken skimtet Sven ballen komme bakfra. Han stakk fram mellom de to forsvarerne nøyaktig samtidig med at ballen spratt ned foran ham. Perfekt.En ideell stikkball. Keeperen kom rusende ut. Armene utstrakt. Vente litt. Vente på keeper. Han må snart gå ned. I samme øyeblikk som Sven så at keeperen begynte å bøye knærne, vippet han ballen i en høy lobb over han. Rett i mål. Praktfullt

24. Paradoks Ordet betyr selvmotsigelse, men riktig brukt er det bare tilsynelatende en selvmotsigelse, fordi den har en dypere mening. Henrik Ibsen skriver for eksempel i ”Peer Gynt”: Evig eies kun det tapte. Hva tror du han kan ha ment med det? Gutten er far til den voksne mannen. En må liksom tenke seg litt om før en forstår hva det egenlig innebærer, ikke sant?

25. Ironi Hvis man sier eller skriver det motsatte av det man virkelig mener, har man tatt i bruk virkemidlet ironi. Brukes ofte i sammenhenger der man vil latterliggjøre og sette på spissen som man synes er uheldige eller gale, og som man er forarget eller irritert over. Man tar med andre ord humoren i bruk og er spøkefull og spottende om et emne man egenlig mener helt alvorlig. Ironien kan være mild og avvæpnende og få ”offeret” til å le, selv om vedkommende tar poenget, men den kan også være skarp, spydig og sårende. Situasjonen, sammenhengen og måten ironien er brukt på er avgjørende.

26. Ironi Ironi er et vanskelig og ”farlig” virkemiddel fordi det er så lett å bli misforstått. Man kan risikere at leseren ikke skjønner ironien, og derfor tar den motsatte meningen på alvor. Man kan ofte i f.eks ofte se leserbrev i avisspaltene der skribenten svarer alvorlig og forarget på et ironisk innlegg som har stått tidligere, og som han altså ikke har oppfattet ironien i. I muntlig bruk er det enklere fordi vi ser ansiktsuttrykket og hører tonefallet hos den som bruker den ironiske bemerkningen.

27. Ironi Eks: En far kommer inn på værelse til tenåringssønnen, der alt flyter av rot. Faren tar et raskt overblikk og sier; Ja, her var det jammen ryddig og pent. Tenk ut egne ironiske bemerkninger

28. Satire En krassere og mer bitende form for humor. Den setter poenget helt på spissen og gjør narr av andre mennesker, ideer og holdninger. En forfatter som vil peke på noe han mener er galt i samfunnet, og som gjerne vil få rusket opp i folk slik at det kan bli rettet på, tar ofte i bruk satiren som virkemiddel. Å være satirisk er stort sett det samme som det vi i dagligtale kaller å være hånlig og spydig. I tillegg til å være brukt som et språklig virkemiddel, kan hele romaner og skuespill være i satiriske språk og form, og regnes da som en egen sjanger.

29. Satire Satire var opprinnelig en type folkelige, dramatiske festspill, såkalte satyrspill, i oldtida, men ble etter hvert en diktsjanger som skulle vise menneskenes dårskap og laster i privatlivet og offentligheten. Satire er i vår tid kjent gjennom en uendelig mengde underholdningsinnslag i massemediene, enten det dreier seg om det russiske vittighetsbladetKrokodil, den amerikanske TV-serien South Park eller radioprogrammet Hallo i uken fra NRK. Knut Nærum er en typisk samfunnskritisk forfatter som bruker satire som et viktig virkemiddel i sine bøker og tegneserier. Kilde:Wikipedia

30. Parodi Å parodiere vil si å etterlikne personer i skrift, tale eller situasjoner på en slik måte at man overdriver enkelte typiske kjennetegn slik at det virker komisk og latterlig. Parodien kan være mild og harmløs, nærmest bare for underholdningens skyld, men den kan også være skarpere i formen og latterliggjøre på en forholdsvis sviende måte.Herming kan være en form for parodi. En parodi kan være veldig overdrevent og trenger ikke å være så veldig likt virkeligheten. [

31. Parodi Eksempler parodier er for eksempel Scary Movie-filmene som parodierer andre skrekkfilmer. Mange ”stand up” komikere bruker parodien bevisst i sine show Folk har i mange tider syntes det er artig å se en person som er god til å parodiere en annen.

32. AllusjonHentydninger til kjente sitater eller situasjoner. Reklametekst for badedrakt; Når dagene blir lange, og varmen setter inn. Eks. på allusjon til Alf Prøysen sin ”Musevise” Reklamefolk regner med at folk flest kjenner denne visen og at de vil nikke gjenkjennende til strofen. De har oppnådd en humoristisk virkning. Forholdsvis vanlig å bruke allusjon til bibelske skriftsteder. Eks; de gode rådene man har gitt, har falt på steingrunn. Livsforsikringsselskap i sin reklametekst: Ingen kjenner dagen. Forfattere bruker gjerne allusjon fra andre kjente verk i litteraturen.

33. Allusjon Finn allusjonen i denne teksten: Da Anders kom hjem den kvelden, var han usikker på hvordan familien kom til å reagere. Det han hadde gjort, var jo egentlig fryktelig galt. Han ble lettet da han skjønte at de ville ta imot ham som den fortapte sønn, og det ble en riktig hyggelig kveld sammen med foreldrene.

34. Formildende omskriving (Eufemisme) Noen ganger vil man unngå å bruke spesielle ord og begreper direkte. Det kan virke mer høflig og dannet, eller det kan være at man vil unngå å virke sårende og brutal overfor egne og andres følelser, man ønsker å være hensynsfull. Kan også være et virkemiddel som brukes for å unngå tabuord av forskjellig slag. Eks: istedenfor å si at man skal på do, kan en for eksempel, si at man skal en liten tur til rommet med hjerte i døra Hun er ikke helt ung lenger, istedenfor å si gammel Han sovnet inn, eller gikk bort, istendenfor at han døde.

35. Formildende omskriving (Eufemisme) Vi bruker ikke betegnelsen krøpling eller vannfør, vi benytter ordet funksjonshemmet. Det tidligere ordet åndsvak er erstattet med psykisk utviklingshemmet. En straffange kalles i vår tid en innsatt, mens en fangevokter er en tilsatt (ansatt) Vanlig å unngå tabuord av seksuell eller religiøs art. Eufemismer brukes også ofte istedenfor banneord

36. Språklige bilder Et språkbilde er en bruk av ordet eller uttrykksmåten som er en annen enn den egenlige og direkte betydningen; viu har altså overført betydningen til et annet emneområde, slik at leseren kan danne seg et bilde av hva som skjer. Vi kaller denne teknikken for overført betydning eller billedlig betydning (motsatt av direkte eller bokstavlig betydning) Språket inneholder massevis av slike bilder, og mange er blitt så vanlige at vi ikke oppfatter dem som brukt i overført betydning før vi tenker oss nærmere om.

37. Språklige bilder Eks: En bølgerygg, en fjellkam, hun var rosenrød i kinnene, han var en knivskarp debattant, hun svarte spisst på spørsmålet, hun fikk en giftig replikk til svar, han la hodet i bløt, og de måtte bite i gresset. Forfattere anstrenger seg for å finne nye og orginale bilder som kan friske opp språket og gi leserne nye innfallsvinkler og en bedre forståelse av hva forfatteren har på hjertet. Gode språkbilder kan virke overraskende på leseren, får han gjerne til å tenke over en likhet eller et poeng på en ny måte

38. Sammenlikninger Når man bruker sammenlikninger, bygger det vanligvis på at man har funnet enkelte spesielle likhetstrekk mellom to fenomener eller situasjoner. Skriver vi om en gutt at han minner om en sjiraff, kan det bety at han har utseende som en sjiraff, f.eks spesielt langbeint og hengslete. Kan også være at måten han løper på kan sammenlignes med en sjiraff. Mange språkbilder er blitt klisjeèr etter hvert, og har mistet den fikse og umiddelbare virkningen som de en gang hadde, den artige følelsen av plutselig å ha oppdaget noe nytt og ha fått en ny forståelse av noe. Slike klisjeèr må man prøve å unngå mest mulig når man skriver.

39. Sammenlikninger En vanlig feil mange gjør er å blande sammen forskjellige uttrykksmåter. Eks: En programleder i Dagsrevyen kom i skade for å si å helle is i hodet på dem. Det han nok egentlig tenkte å si var å helle kaldt vann i blodet på dem, men han blandet det sammen med uttrykket å ha is i magen, og det betyr jo noe helt annet. Uheldig sammenlikning: Gata var stappfull av feriestemte, lyskledde mennesker som vrimlet omkring som svarte maur.

40. Sammenlikninger Ny og spennende sammenlikning som treffer poenget uten å virke kunstig. En niendeklassing skrev i en stil der han hadde vært vitne til en stygg trafikkulykke: Jeg kom meg ut av bilen og ble stående ved siden av den. Jeg følte meg kvalm, og det kjentes som om jeg stod og forsøkte å holde balansen i en vannseng. Sammenlikninger i språket er lette å kjenne igjen på at de begynner med sammenlikningsord av typen: som liksom, lik, i likhet med, minner om osv.

41. Metafor Er et språkbilde som likner svært på sammenlikningen, men det mangler sammenlikningsordet. Dermed får den vanligvis en litt annen og mer direkte virkning. Eks. Hvis vi sier om en pike at hun er en solstråle, har vi brukt en metafor. Eller når du sier til en som har gjort deg en tjeneste; Du er en engel

42. Symbol Hvis man lar en konkret gjenstand, en tegning eller en handling bety noe helt annet enn det den vanligvis gjør, har man lagt en symbolsk betydning inn i den. Man har altså lagt inn en overført eller billedelig betydning. På mange måter minner symbol om en metafor, men et symbol kan ofte være mer komplisert og mangetydig, med mer innhold lagt inn i det, Da blir det i tillegg flere fortolkningsmuligheter av symbolet.

43. Symbol Logoer (emblemer), f.eks kommunevåpen, symboliserer noe. Tenk på tegningen av pandaen, den svarte og hvite kinesiske bjørnen, valgt til symbol for WWF (verdens villmarksfond) Flagget er et symbol Mange religiøse symbol; F.eks korset og nattverden. Andre eks; et hjerte, en glatt gullring, en hestesko, en firkløver. Fargene har faste symbolske betydninger, eks hvitt til bruden, sort til gravfølge osv. Forfattere kan skrive hele romaner der alt som foregår må oppfattes symbolsk. Eks ”Fluenes herre” William Golding.

44. Allegori Hvis en forfatter lar en hel fortelling eller et dikt være et bilde på noe, har han tatt i bruk allegorien. Det blir en billedelig fortelling, der hvert ledd i fortellingen framstiller et tilsvarende ledd i virkeligheten, Bruken av allegori er enda en måte å forenkle innviklet problemstilling på, men forutsetningen for å lykkes er at fortellingen skrives på en slik måte at leseren umiddelbart forstår at det er en billedlig framstilling. Ellers når ikke forfatteren fram til større grupper av lesere, det blir en fortelling for de få. Eks; Jesu lignelsene i Bibelen er omtrent det samme som allegorier

45. Besjeling Dersom man i fantasien lar en konkret gjenstand, altså en død ting, få menneskelige egenskaper og persontrekk i større eller mindre grad, har man på en måte gitt den liv og latt den få sjel. Mange forfattere benytter teknikken med å gi forskjellige ting menneskelige egenskaper og funksjoner for å framheve dem og levendegjøre dem for leseren. Det gir nærhet og taler sterkere til følelsene hos leseren enn når de omtales kun som døde gjenstender; leseren tar de mer på alvor.

46. Besjeling Eks: Hun satte seg ved bordet og grep skrivesakene. En lang stund formelig danset pennen bortover papiret, men stadig stoppet den litt opp, som om den tenkete over hva den neste setning skulle inneholde. Brått ble hun avbrutt ved at telefonen fløytet skingrende. Mannen som kom gående gjennom skogen så fullstendig utslitt ut. Det virket nesten som han ikke lenger visste hvor han var. Føttene hans snublet seg videre, og fant selv veien gjennom myrer og over lyngnabber. Knut Hamsund skriver et sted; Hver tre stod og tenkte.

47. Peronifisering Detter er praktisk talt den samme teknikken som besjeling, men i stedet for at forfatteren overfører menneskelige egenskaper til konkrete gjenstander og vesener, overfører han dem til abstrakte begreper. Et eksempel fra en beskrivelse av et tidligere bebodd øysamfunn: det gikk med øyene her som så mange andre steder. Utviklinga tok tak i folk og jaget dem inn til fastlandet. Så ble øyene liggende øde og fraflyttet i mange år. Inntil nå. Det var på den tiden at ondskapen kom snikende og tok bolig blant menneskene. Den gravde seg inn i hjertene deres og gjorde dem til griske og hensynsløse egoister