Tang og tare

1. Tang og tare Plantene i havet Arne Sklett Larsen

2. Fjæra • Tidevannsonen = Fjæra • Flo og fjære skyldes tiltrekningskrefter mellom jorda, sola og månen • Det veksler mellom flo og fjære to ganger i løpet av et døgn på grunn av jordrotasjonen og jordas bane i forhold til sola og månen • Tidspunktet forskyves med ca. en time for hvert døgn • Eks. I dag fjære kl 12,10 Flo kl 05.39 og 18.04 da blir det • I morgen fjære kl 00.49 og 13.42 Flo kl 06.52 og 19.28 • Tidspunkt for flo og fjære kan finnes i tidevannstabeller og i aviser

3. Dyre og plantelivet i fjæra påvirkes av mange faktorer som • Ph • Strømforhold • Temperatur • Saltholdighet • Bølger/vind • Næringssalter • Lys • Tidevann • Topografi/ Bunnforhold • Gasser

4. Tang og tare • Begrepet tang og tare brukes ofte som en fellesbetegnelse på store, fastvoksende alger (eller makroalger), men i virkeligheten dreier det seg om to ulike ordener innenfor klassen brunalger • Tang og tare trenger fjell eller steinbunn for å feste seg på • Tang tåler tørrlegging og enkeltartene vokser i avgrensende dyp og danner soner eller vegetasjonsbelter • Tare tåler ikke tørrlegging og vokser under laveste vannstandsnivå

5. Produksjon av organisk stoff foregår ved fotosyntese. Planten får energi fra sollyset. Planten må ha klorofyll for å få til dette. Energien kommer fra sola Næringsalter kommer fra nedbrytning av døde dyr og planter + forurensning Finnes oppløst i havet

6. Kampen om lyset • Lyset er viktig for plantene for å drive fotosyntese og det er kamp om den beste vokseplassen • Alle alger og planteplankton må ha klorofyll for å drive fotosyntese • Klorofyll gir grønnfarge på plantene, men ikke alle plantene i havet er grønne • Noen alger har andre fargestoff for å utnytte mer av lyset Disse fargestoffene kan dominere og gjøre algene brune og røde

7. Vokseplassen • Algene har ulik toleranse for tørrlegging og dette gjør at algene vokser i soner eller vegetasjonsbelter • Rødalgene kan vokse dypere enn de to andre gruppene • Grønnalgene vokser i det øverste vannlaget • De tåler stor variasjon i ph, saltholdighet, temperatur og tåler tørrlegging best

8. Sonering av tang og tare

9. Inndeling av alger • Grønnalger • Brunalger • Rødalger

10. Grønnalger • Har klorofyll og karotenoider (rødt fargestoff) • Grønnfargen gjør at de kan fange opp rødt lys som ikke når dypt i vannet • Grønnalgene tåler store vekslinger i miljøforhold og finnes ofte overalt hvor det kan vokse alger • Ofte de første algene som etablerer seg • Dominerende arter i brakkvann og forurenset vann • De fleste artene finnes i ferskvann

11. Grønnalger Havsalat Pollpryd Tarmgrønske Grønndusk

12. Brunalger • Har brune fargestoff i tillegg til klorofyll • De fanger opp mer lys og kan derfor vokse dypere • Dominerer i fjæresonen

13. Brunalger Sautang Spiraltang Sagtang Grisetang Blæretang Sukkertare Fingertare

14. Rødalger • Har røde fargestoff i tillegg til klorofyll • Det røde fargestoffet dominerer og gir algene rødfarge • Røde fargestoff fanger best opp blått og grønt lys • Rødalgene vokser derfor dypere enn brun- og grønnalgene

15. Rødalger Krasing Flatrugl Svartkluft Krusflik Fagervinge Rekeklo